Browsed by
Måned: desember 2016

Jul hos Nemi

Jul hos Nemi

Julestemningen er sikret med Nemis julebok.

Lise Myhre nærmer seg et jubileum med tegneserien «Nemi». I 2017 er det tyve år siden karakteren dukket opp i tegneserieheftet «Larsons gale verden». Etter hvert fikk tegneserien navnet «Nemi», den fikk fast plass som dagsstripe i «Dagbladet», og i 2003 ble «Nemi» beæret med eget tegneseriehefte. Underveis kom det egne «Nemi»-album, og det første juleheftet med «Nemi» var i salg allerede i 2000.

I år er «Nemi» aktuell med både julehefte og julebok. I «Nemi: Juleboka» har forlaget Egmont samlet en rekke jule- og vinterhistorier med tegneserien. Noen stammer fra tidligere julehefter, mens andre har vært på trykk i tegneserieheftet «Nemi». I stor grad er det spesialhistorier som er samlet i boken, og det er ofte i disse at Myhre har gjort sitt aller beste arbeid.

Nemi er en karakter som har mye av det barnlige i seg. Dette barnlige har Lise Myhre fått mulighet til å utforske nærmere i flere av disse vinter- og julehistoriene. Glede og fantasi er sentrale tema i flere av historiene, og det er spesielt artig å se en gammel historie der Nemi går inn og blir en del av et eventyr. Jul er også tid for familie og erindringer, og det er mange glimt der vi får se Nemis egen familie. En veldig god historie i boken lar Nemi vandre tilbake til sin oppvekst, og det gir Lise Myhre en mulighet til å spinne rundt vennskap og fantastiske elementer. Vi får også hilse på Nemis lillebror, og Nemis to fedre spiller også en viktig rolle i en av historiene.

Lise Myhres tegneserie har vært varierende opp gjennom årene, men denne boken står seg meget godt som en dokumentasjon av «Nemi» på sitt aller beste. Det er artig å se bredden i historiene, som viser at Myhre har mange ben å stå på som forteller. «Juleboka» er kanskje den aller beste «Nemi»-samlingen så langt, og nå i desember passer den særdeles godt.  Anbefalt!

 

«Nemi: Juleboka»

Av: Lise Myhre

120 sider

159,90 kroner

Egmont Publishing

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 20. desember 2016.

Årets julehefter: Litt forskjellig

Årets julehefter: Litt forskjellig

Som vanlig har Kristian Hellesund anmeldt julehefter for avisen Sydvesten. Her er et nytt knippe anmeldelser derfra.

 

Tvillingpøblene slår til

Den norske tradisjonen med julehefter i tegneserieform startet etter alt å dømme opp med «Knoll og Tott» og utgivelsen «Knold og Tot i Skole» fra 1911. Gjennom mer enn hundre år har «Knoll og Tott» vært en del av en norsk forlagstradisjon, der årvisse utgivelser med pøbelguttene har vært regelen. Årets julehefte er laget av Harold Knerr og inneholder søndagssider fra 1947 og 1948. Knerr har for lengst latt den dysfunksjonelle familien bosette seg på en øy på de sørlige breddegrader, der humoren er bygget opp gjennom rampestreker internt i familien eller mot øyens innfødte. Dette juleheftet sparker mot alt og alle, og de anarkistiske tvillingene har få hemninger der de bruker dyr, medmennesker og gjenstander for å nå sine mål og samtidig skape absurde, morsomme situasjoner. De som kjenner «Knoll og Tott» får akkurat hva de tror og ønsker, og Knerr er på disse søndagssidene inne i en periode der tegnestilen hans for lengst har funnet sin vellykkede form.

kot

«Knoll og Tott Julen 2016»

Av:  Harold Knerr

36 sider

57,90 kroner

Egmont

 

Nytegnet klassiker

Historien om «Knoll og Tott» er også historien om den alternative versjonen av «Knoll og Tott». Etter en rettssak fikk «Knoll og Tott»-skaperen Rudolph Dirks muligheten til å lage sin utgave av tegneserien, mens Harold Knerr i 1914 fikk videreføre den opprinnelige utgaven. Her til lands har Dirks’ alternative versjon blant annet gått i julehefter som «Kapteinens jul», og navnene Knoll og Tott finnes ikke i tegneserien. Mens man de første årene brukte Dirks’ egne tegninger i disse juleheftene, har man i flere år basert seg på nytegninger av tegneseriene til Rudolph Dirks. I år er det den franske tegneren Thierry Capezzone som har nytegnet «The Captain and the Kids», og det har han gjort på en utmerket måte. Årets «Kapteinens jul» skiller seg også fra det vanlige «Knoll og Tott»-juleheftet ved at persongalleriet begir seg ut på en sjøreise etter at kapteinen prøver å stikke av fra sydhavsøyen. Underveis blir det store forviklinger med både dyr, sjømenn og familien selv, og det hele er både morsomt og til tider med overraskende poenger. Puristisk sett skulle man ønske å se tegninger av Rudolph Dirks i juleheftet, men heldigvis er Dirks’ idéer og morsomheter såpass gode sammen med Capezzones tegninger at det ikke blir et savn. Men dette juleheftet gir helt klart mersmak på flere tegneserier med pøbeltvillingene og deres dysfunksjonelle familie i helt andre settinger enn på en sydhavsøy. For eksempel er det mye godt materiale av Rudolph Dirks fra før 1910 med handling fra New York, men også flere av familien Voms reiser rundt omkring i verden hadde det vært spennende å se i Dirks’ strek.

kapteinen

«Kapteinens jul – Julen 2016»

Av: Rudolph Dirks og Thierry Capezzone

ISBN 978-82-516-6622-0

36 sider

59,90 kroner

Bladkompaniet

 

Rocky inntar Stockholm

rocky

De siste årene har juleheftet til «Rocky» ofte vært denne anmelders favoritt. Også i år er juleheftet til Martin Kellermans selvbiografiske karakter blant de beste, men i år blir det en slags anakronisme. Der «Rocky» i norsk oversettelse har vært en norsk tegneserie der hovedpersonen selv bor i Oslo, velger man å bruke den opprinnelige Rocky i dette juleheftet. Dermed blir Rockys julefeiring på et utested i Stockholm fremstilt som en juleferie i den svenske hovedstaden. Innholdsmessig skiller det seg lite fra det Rocky vanligvis er: En dialogbasert tegneserie med mange hverdagsbetraktninger og solide doser filosofiske diskusjoner. Disse holder en høy standard i juleheftet, og en del interessante tanker rundt julen og julefeiring hever utgivelsen. Anbefalt!

«Rocky feirer jul på byen i Stockholm»

Av: Martin Kellerman

36 sider

59,90 kroner

Strand Comics/Bestselgerforlaget

 

Gremlins i Andeby

Juleheftene med norskproduserte Donald Duck-historier har ofte vært blant de beste i juleheftebunken. Slik er det også i år, der Knut Nærum og Arild Midthun setter Magica fra Tryll opp mot onkel Skrue og Donald i hovedhistorien. Magica har en magisk plan det hun skal bruke gnomer for å tilrøve seg innholdet i Skrues pengebinge. Dette slår feil, og gnomene går i stedet berserk overfor Andebys godterier. Vi får dermed en herlig og morsom historie der Midthun tegner særdeles godt. I tillegg inneholder juleheftet to gode småhistorier. Nok en gang leverer Midthun & co varene!

norsk_donald_side_1

«Donald norske historier: Godtegnomene»

Av: Knut Nærum og Arild Midthun. Idé: Anne Marie G. Storhaug

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Julesangtrøbbel

Carl Barks var den store Disney-tegneren. Mange av de gode tegneseriene med Donald Duck, onkel Skrue og de andre endene var det han som laget. Hvert år presenteres Barks-historier i et eget julehefte, og i år har redaksjonen funnet frem en ordentlig Barks-klassiker i form av «Skrue blir spandabel» som hovedhistorie. Dette er en herlig, ellevill og uforutsigbar julefortelling der onkel Skrue kjøper julegaver til en hund ut fra den engelske julesangen The Ten Days of Christmas. Historien egner seg nok best for eldre lesere som kjenner julesangen, men den er herlig lesning. Dette er årets beste Disney-julehefte!

cb

«Carl Barks’ jul 2016»

Av: Carl Barks

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Hos hillbillyene

«Snøfte Smith» er en amerikansk tegneserie med lang fartstid i Norge. Blant annet ble den trykt i «Allers» i en årrekke, og julehefter med tegneserien er en årviss tradisjon. Snøfte selv er en lat, amerikansk hillbilly som helst vil spille kort med venner eller kose seg med hjemmebrenten sin. Like fullt er han familiefar og stiller opp når det passer ham. Persongalleriet kan sammenlignes med «Jens von Bustenskjold», der det er de lokale bygdeoriginalene som står i sentrum. Årets julehefte består av søndagssider laget av Fred Lasswell i 1971. Her til lands er det helst Lasswells versjon av «Snøfte Smith» vi har sett, og den byr på lun bygdehumor, artige situasjoner og en og annen artig observasjon av menneskesinnet. Flere av søndagssidene har vært trykt på norsk tidligere, og da kunne det vært greit å utfordre forlaget: John Rose, som lager den moderne utgaven av «Snøfte Smith», har tatt seg av forsiden. Kanskje det hadde vært greit å se noen av Roses tegneserier i et kommende julehefte?

snofte

«Snøfte Smith Julen 2016»

Av: Fred Blasswell

36 sider

59,90 kroner

Egmont Kids Media Nordic

Anmeldelsene er tidligere trykt i Sydvesten 13. og 20. desember 2016.

 

Årets julehefter: Flere norske titler

Årets julehefter: Flere norske titler

Her er flere av Kristian Hellesunds tegneserieanmeldelser fra avisen Sydvesten.

 

Haralds mindre kjente sider

«Kongen din» har vært et Twitter-fenomen, der det har vært tvitret som om det er selveste kong Harald som står bak. Twitter-kontoen ble senere gjort om til vitsetegninger tegnet av Dongerys Sindre W. Goksøyr, og nå fremstår «Kongen din» i et nytt format som tegneserie. Ute til jul er «Julekongen din» et vaskeekte julehefte som følger kongen gjennom adventstiden. Her filosoferes det over tilværelsen som monark, forholdet til dronning Sonja og kjente og mindre kjente opplysninger rundt slottet og kongefamiliens juleforberedelser. «Julekongen din» er et artig og satirisk tilskudd til juleheftebunken, selv om den i et annet århundre helt klart ville inneholdt materiale som ville blitt sett på som majestetsfornærmelser. Tegningene til Goksøyr fungerer godt, og med sin naïvistiske tilnærming skaper det en flott avstand til både morsomhetene og den egentlige kongen. Dermed blir dette mer en kjærlighetserklæring til majesteten enn noe som skal fornærme.

kongen-din

«Julekongen din»

Av: Odd-Magnus Williamson, Kristoffer Kjølberg og Sindre W. Goksøyr

36 sider

69,90 kroner

Bestselgerforlaget/Strand Comics

 

Mer enn vitsetegninger

Mens «Hjalmar» ikke har julehefte, er Nils Axle Kanten ute med et nytt julehefte med «Firekanta» i år. Kanten er en dyktig vitsetegner, og det blir spesielt vellykket når han bruker kjente personer som en del av morsomhetene sine. Selvsagt skyldes dette at Kanten er svært flink som karikaturtegner, men han klarer også å lage gode humoristiske poenger ellers i sitt virke. Som de fleste andre serieskapere har Nils Axle Kanten også sideprosjekter, og i dette juleheftet presenteres utdrag fra tegneserien «Veikingane». Her tar Kanten inspirasjon fra vikingtiden, og han har laget en morsom og godt tegnet fortelling med inspirasjon fra fransk-belgiske tegneserier. I sum er dette en fin utgivelse, som plasserer seg inn i en tradisjon der vi en gang hadde årvisse samlebøker med vitsetegninger her til lands.

firekanta

«Firekanta julen 2016»

Av: Nils Axle Kanten

36 sider

59,90 kroner

Strand Comics/Bestselgerforlaget

 

Veums utfordringer

Juleheftene domineres av humoristiske tegneserier, og da er det flott at «Varg Veum» er ute i julehefte for fjerde gang. Gunnar Staalesen har laget juleheftet sammen med Arild Wærness (medforfatter) og tegneren Mike Collins. Denne gangen skal ikke Veum være julenisse i juletiden. I stedet får han et oppdrag om å passe på en vikingskatt på Permanenten. Skatten blir selvsagt stjålet, og dermed må Varg Veum ut på jakt for å finne den igjen. Oppdraget bringer ham i kontakt med en walisisk tegner, kriminelle elementer og en historieprofessor, og Veum må til Oslo for å finne spor i saken. Collins tegner veldig godt, og han viderefører den flotte stilen fra de forrige juleheftene. Historien er en spennende whodunnit med overraskende elementer, morsomme replikker og noen doser bergensnostalgi. Det er godt å se at «Varg Veum» nok en gang byr på gode leseopplevelser.

varg-veum

«Varg Veum: Stengte dører»

Av: Gunnar Staalesen, Arild Wærness og Mike Collins

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Litt av hvert

Rutetid er Frode Øverlis sideprosjekt med vitsetegninger. Øverli blander sin elleville og herlige strek med mer eller mindre morsomme poenger. Enruterne er også basis for bladet Rutetid, der det trykkes en blanding av ulike vitsetegninger og tegneserier. Årets julehefte er en slags spesialutgave av bladet med Rutetid-vitsetegninger og en salig blanding av ymse vittigheter. Karstein Volle, Tor Ærlig, Nils Axle Kanten og Tore Strand Olsen er blant dem som peker seg spesielt ut, men på grunn av formatet får ingen av dem og de andre bidragsyterne vist seg ordentlig frem. Dermed blir dette en samling med smådykk i hummer og kanari, der man savner muligheten til å gå i dybden. Like fullt er dette en trivelig blanding julelektyre.

rutetid

«Rutetid og gjengen Julen 2016»

Av: Frode Øverli m.fl.

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

På moen igjen

«Nr. 91 Stomperud» er en årviss gjenganger blant juleheftene. Den klassiske tegneseriehelten har hatt julehefte helt tilbake til 1938, og det er Håkon Aasnes som nå har ansvaret for soldaten. Han tar for seg Stomperud og befalet både i leir og i felt, og selvsagt avsluttes juleheftet med hjemturen til Sørum. Underveis møtes Stomperud og Petra, det blir forviklinger blant befalet og obersten må bryne seg på både en robot og en dobbeltgjenger. Her er og der er det gode morsomheter, men årets julehefte er helt på det jevne med gode tegninger av Aasnes.

91-stomperud

«Nr. 91 Stomperud»

Av: Håkon Aasnes

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Stomperud i Fremmedlegionen

De siste årene har forlaget Egmont gitt ut en alternativ utgave av «Stomperud»-juleheftene. Der ser man nærmere på soldatens forfedre, og tegneserien har fått en mer moderne utforming enn det andre «Stomperud»-juleheftets rigide lay-out med tekst under rutene. I år er Stomperud på eventyr en spesielt sprek utgivelse. Terje Nordberg (manus) og Magne Taraldsen (tegninger) har laget en artig historie fra 1800-tallet der Stomperud og en av Nr. 87s forfedre ender opp som fremmedlegionærer i Nord-Afrika. Manuskriptet er velskrevet med både humor- og spenningselementer og har mye til felles med episke fransk-belgiske humortegneserier. Magne Taraldsen tegner godt, og han leverer her sitt beste Stomperud-arbeid så langt. Dette er et av årets beste julehefter.  Anbefalt!

stomperud

«Stomperud på eventyr: Julen 1872»

Av: Terje Nordberg og Magne Taraldsen

36 sider

59,90 kroner

Egmont Kids Media

 

Vangsgutane møter Knut Gribb

Det er 75 år siden «Vangsgutane» ble skapt i år. Selvsagt markeres dette på forsiden av årets julehefte, og Fonna forlag leverer en spennende, nylaget historie av Nils Nordberg (manus) og Ivan Andreassen (tegninger) om Vangen-brødrene. Denne gangen må de til Kristiansund for å skaffe medisin til moren deres, og det gir dem en rekke interessante utfordringer underveis. Blant annet blir de blandet inn i et kriminaldrama, og der får de hjelp av selveste Knut Gribb til å ordne opp. Vangen-brødrenes rival Larris er med, og det er godt å se ham fremstilt med flere sider enn den typiske slemme gutten i nabolaget.  I heftet er også en klassisk historie av Leif Halse og Jens R. Nilssen fra 1952. Nilssen var en av landets beste tegnere, og det er en fryd å se hans glimrende tegnearbeid. Mens plottet i den nye historien er mer spennende og interessant, er det like fullt sjarmerende å sette seg mer enn seksti år tilbake i tid og se «Vangsgutane» slik de en gang var.

vangsgutane

«Vangsgutane 75 år»

Av: Nils Nordberg, Ivan Andreassen m.fl.

36 sider

56 kroner

Fonna forlag

Anmeldelsene er tidligere trykt i Sydvesten 13. og 20. desember 2016.

Årets julehefter – en ny runde

Årets julehefter – en ny runde

Sydvesten har som vanlig anmeldt noen av årets julehefter. Her er noen av anmeldelsene fra avisen.

Bedriftsevangeliet

Børge Lund og tegneserien «Lunch» har for lengst funnet sin plass som årvisst julehefte. Som vanlig satser Børge Lund på en spesialhistorie som en viktig del av utgivelsen, og denne gangen har han funnet inspirasjon i Juleevangeliet. Med fiffig omskriving, karakterer fra «Lunch» og tematikk rundt bedriftsutvikling, har Lund laget en artig historie. Ellers er juleheftet en blanding av striper, helsider og noe artikkelstoff. «Lunch» er en av landets beste stripeserier, og vi ser mange gode eksempler på Børge Lunds lek med trivialiteter, jobbsituasjoner, mennesketyper og interaksjon mellom personer. Som regel er det mye morsomt å se, og blandingen gjør at «Lunch» nok en gang er en av de beste utgivelsene i juleheftebunken.

lunch

«Lunch: Den utvalgte»

Av: Børge Lund

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Tegnehanne i juleform

«Tegnehanne» begynte som en tegnet blogg. Den fikk en viss suksess, og etter hvert vant den også en bloggpris, Vixen Blog Award, i 2012. Ved siden av dette fikk Hanne Sigbjørnsen innpass i Aftenposten og også en plass som biserie i tegneserieheftet «Lunch». Derfra gikk veien til egne bøker, og nå i år debuterer Tegnehanne med julehefte. «Pizzajul» er et typisk eksempel på hva Sigbjørnsen er blitt kjent for med «Tegnehanne». Hun lager illustrerte essays, der hun blander inn tegneserieelementer. Som helhet er det mer en sammensatt tekst enn en ren tegneserie, og svært mange av de humoristiske virkemidlene finner vi i tekstblokkene mellom tegningene. «Tegnehanne» er en meget personlig øvelse for Hanne Sigbjørnsen. Hun tar utgangspunkt i eget liv og egne erfaringer, og så blander hun inn noen doser samfunnsbetraktninger, humor og skråblikk på hverdagen. Resultatet er som regel svært lesverdig, og slik blir det også i juleheftet. Her ser hun på egne erfaringer på julefeiring, og hun blander inn forholdet sitt og opplevelser i egen familie. Høydepunktet er historien om julefeiring på sykehuset. Sigbjørnsen har arbeidet som sykepleier, og hun tar det helt ut i beskrivelsen av hvordan sykepleiere kan feire jul etter en lang helligdagsvakt. Anbefalt!

tegnehanne

«Tegnehanne presenterer Pizzajul»

Av: Hanne Sigbjørnsen

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Vestnorske cowboyfakter

«Fjorden Cowboys» har vært en suksess på fjernsyn, og nå tar de turen inn i den niende kunstart. Med manus av Arild Wærness og tegninger av Bjørnar K. Meisler slår Lothepus og Joar seg løs i en blanding av en humoristisk fransk-belgisk eventyrtegneserie, noen doser amerikansk underground-tegneserie og solid bygdehumor. Vi serveres et epos som egentlig er i flere deler der Fjorden Cowboys blant annet gjør sprengningsarbeid, er dommere på en skjønnhetskonkurranse og slåss med en hai. Wærness er flink på replikker og underfundigheter, og Meisler tegner godt. Teksten inneholder en rekke nikk til småsteder i Hordaland og ulike vestlandsfordommer, og det er mye å humre over for en lokalkjent. I tillegg er det lagt inn artige, små morsomheter som både verbale og kunstneriske detaljer. Spørsmålet er om dette hadde fungert bedre som små, avsluttede historier enn denne lengre historien i ett julehefte? Like fullt er dette en glimrende debut i tegneserieform for «Fjorden Cowboys», og Wærness og Meisler plasserer seg for sikkerhets skyld i toppen av årets juleheftebunke.

fjorden-cowboys

«Fjorden Cowboys: Sterke smell i fjord og fjell»

Av: Arild Wærness og Bjørnar K. Meisler

40 sider

80 kroner

Havfruo forlag

 

Vinterens nabokrangel

Enkelte år kan juleheftet med «Pondus» være en av de store skuffelsene. Det handler gjerne om at tegneserien til Frode Øverli trykkes med et fåtall striper i juleheftene, og det blir dermed lite Pondus å lese i utgivelsene. Også i år fortsetter denne formelen, men denne gangen kan Øverli tilby en samling vinterstriper av meget høy klasse. Pondus og Jokke er blitt naboer, og da utarter det seg til både snømannkonkurranse og snøballkrig. I sum snakker vi om et morsomt og godt julehefte, som dessverre er et av dem som det tar kortest tid å lese i år.

pondus

«Pondus Julen 2016»

Av: Frode Øverli

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Juletrilogien når sin avslutning

Torbjørn Lien har skilt seg ut fra andre serieskapere de siste årene med langhistorier i juleheftene til «Kollektivet». Slik er det også i år, der Lien kommer til høydepunktet av sin juletrilogi. Nissemor er fremdeles den med onde hensikter, og hun skal hevne seg etter hendelsene i forrige julehefte. For nye lesere har redaksjonen utstyrt utgivelsen med et sammendrag, så det er lett å komme inn i handlingen. Torbjørn Lien tegner godt, og han har laget en god julefortelling med både humor- og spenningselementer der løsningen dukker opp når man minst venter det. Nok en gang står Torbjørn Lien bak et av årets beste julehefter.

kollektivet

«Kollektivet julen 2016»

Av: Torbjørn Lien

ISBN 978-82-516-6623-7

36 sider

59,90 kroner

Bladkompaniet

 

Nemi slår tilbake

I år er Lise Myhres julehefte med «Nemi» helt i toppen. Det er først og fremst vinter- og julerelaterte historier i juleheftet, og Myhre viser at tegneserien har hatt godt av utviklingen de siste årene der det statiske persongalleriet og den manglende videreutviklingen av tegneserien har fått den til å stagnere litt. Slik er det ikke nå. Viktige endringer i tegneseriens status quo, gjør «Nemi» til en mye mer interessant tegneserie. Lise Myhre tegner i kjent stil og har sine sideblikk til hverdagens trivialiteter og vintermånedenes utfordringer. Hun har også illustrert et dikt av Helge Torvund, der hennes tolkning blir en meget flott helhetsopplevelse. Anbefalt!

nemi

«Nemi Julen 2016»

Av: Lise Myhre

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

Anmeldelsene er tidligere trykt i Sydvesten 13. desember 2016.

Selvsentrert pilegrim

Selvsentrert pilegrim

Jason har gått pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Det har det blitt tegneseriebok av.

Det er liten tvil om at Jason er den norske serieskaperen som har satt størst spor etter seg utenlands. Han er oversatt til flest språk, og han har også vunnet den amerikanske Eisnerprisen to ganger for beste oversatte tegneserie. Her hjemme vant han Brageprisen for «La meg vise deg noe» i 2003 og han har også fått flere Sproingpriser for beste norske tegneserie.

Jason er kjent for å bruke dyr som karakterer i historiene sine, og tegnestilen hans er preget av en klar og tydelig strek. Et annet typisk kjennetegn er en rigid sidelay-out, og han tegner karakterenes øyne uten pupiller. Ofte er det populærkulturelle henvisninger i tegneseriene til Jason, og han har flere ganger brukt kjente personer som karakterer.

Den nyeste boken til Jason heter «På veien til Santiago». Ved første øyekast ser den ut som en typisk Jason-bok med antropomorfe karakterer og Jasons typiske stiltrekk. Men der stopper det. Jason har valgt å lage en selvbiografisk tegneserie, og den skildrer hans ferd langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela i Spania.

Tegneserieboken er lagt opp som en dagbok. Jason skildrer opplevelsen fra dag til dag og vi følger ham gjennom 31 dager hele veien fra St. Jean Pied de Port og til havet i det vestre Spania. Underveis deler Jason sine betraktninger om stedene han besøker, menneskene han møter, maten han spiser og herbergene der han overnatter. Her og der legger han inn noen filosoferende øyeblikk, og innimellom leker han seg også med leseren og trekker inn noen absurde elementer som helt klart tilhører fiksjonens verden. Tegningene er som vanlig av ypperste klasse, og Jason bruker i denne boken et oppsett med fire ruter i svart/hvitt.santiago_innmat

Jason er en selvsentrert forteller. Siden dette er en dagbok i tegneserieform, så blir det selvsagt helt naturlig. Han utleverer seg selv her og der gjennom tanker og handlinger, og han har møter med de andre pilegrimene han treffer på. Dessverre blir dette heller overfladisk, siden de fleste andre pilegrimene bare blir bifigurer vi ser i korte øyeblikk.

«På veien til Santiago» er en flott reisedagbok, som viser Jason fra en annen side. Den oppleves først og fremst som en overgangsfase i serieskaperens karriere, der han gjør noe annerledes men like fullt interessant.

 

«På veien til Santiago»

Av: Jason

ISBN 978-82-92863-72-5

190 sider

289 kroner

Magikon forlag

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 6. desember 2016.

Actionfylt steampunk

Actionfylt steampunk

«De fire store» er tilbake med en ny bok. Denne gangen er Øystein Runde på egenhånd, og «Hvem drepte Ibsen?» er en flott røverhistorie.

«De fire store» er et begrep innen norsk litteratur. Forlaget Gyldendal ga ut bøker med forfatterne Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie, og sammen fikk de dette tilnavnet. Øystein Runde tok utgangspunkt i forfatterne, blandet virkelighet med egen fantasi, og vips var forfatterne blitt mennesker med overmenneskelige egenskaper. I bøkene «Når de døde våkner» fra 2006 og «Bukk fra luften, bukk fra bunnen, Obstfelder er forsvunnen» fra 2010 samarbeidet Runde med tegneren Geir Moen, men i den aller nyeste, «Hvem drepte Ibsen?» har Runde ansvaret for både manus og tegninger.

Det er blitt en meget innholdsrik bok. Heldigvis går det fint an å kaste seg ut i Øystein Rundes alternative 1800-tallsunivers uten å ha lest tidligere utgivelser med «De fire store». Historien gir nok informasjon om tidligere hendelser, og det er lett å komme seg inn i handlingen.

Verdenen til «De fire store» er temmelig annerledes enn den vi finner i historiebøkene. Norge-Sverige blir stadig utsatt for angrep fra monstre. I fjellene finnes det troll som er en stor sikkerhetsrisiko, og det er stadig zombier og roboter som skaper en mindre ønskelig tilværelse for innbyggerne. Det er her «De fire store» kommer inn som nasjonens beskyttere, der Ibsen slår seg løs som en superhelt og redder dagen gang på gang sammen med sine følgesvenner. I tillegg møter vi en ung Vidkun Quisling, som gir historien noen underfundige øyeblikk, og Øvre Richter Frich er en fabelaktig ond skurk der han opptrer.

«Hvem drepte Ibsen?» er i utgangspunktet en mordgåte. Men boken er så mye mer enn det. I tillegg til massevis av action, noen doser melodrama og en rekke humoristiske poenger er dette Øystein Runde i litterær og visuell berserkergang. Runde har en enorm idérikdom, og «Hvem drepte Ibsen?» er et meget godt bevis på dette. Historien har massevis av elementer, og det skal godt gjøres å ta alle referansene Øystein Runde legger inn underveis. I tillegg er det en underholdende bok, som det er vanskelig å legge fra seg.

Denne gangen skiller naturlig nok boken seg ut fra de forrige i uttrykket. Øystein Rundes tegner i en stil som er røffere enn den Geir Moen brukte i de to første bøkene. Det fungerer veldig godt, selv om Runde har valgt en enklere strek.

«Hvem drepte Ibsen?» er en utmerket underholdningsbok fra Øystein Runde. Hans univers og idéer gjør at det er lett å la seg rive med i en bok som tåler meget godt å bli lest mange ganger.

 

«De fire store: Hvem drepte Ibsen?»

Av: Øystein Runde

ISBN 978-82-05-48187-9

184 sider

299 kroner

Gyldendal

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 13. desember 2016.

Fantomet nett no

Fantomet nett no

Heftet avsluttar eit svært godt år på topp!

Ja, det har vore eit svært bra år for hefteserien «Fantomet». Nokre av utgåvene har vore mellom det aller beste ein kan forvente i dag, og redaksjonen jobbar steingodt med å setje saman velkomponerte samlingar. Ikkje alle nummer held like god kvalitet, men jamt over er dette framifrå arbeid frå ein god redaksjon.

Og når dei har det beste materialet tilgjengeleg, vert det endå betre. Denne gongen vert det ikkje full pott, berre nesten.

Framsida? Noko kjedeleg, vår mann i posisjon – klar til kamp. Sal Velluto har snekra denne, og eg saknar alt dei svenske malte framsidene, full av mystikk og drama. Denne vert for «super-aktig» og faktisk litt gammaldags. Karakter: 3.

Leiaren presenterer ein riktig kuriositet; ein veggbunad ein stad i Oslo, som ber umiskjennelege «Ånden som går»-preg. Interessant folkeopplysning; karakter: 5.

00_fa-ivy-crow

Hovudhistoria heiter «Mysteriet på Ivy Crown». Herr og fru Walker vitjar vener på Amerikas austkyst og får eit mysterium i hendene. Ein elev ved eit velrenommert universitet har forsvunne. Ting tyder på at universitetet ikkje er så reinhårig som alle trur, bl.a. er det tale om hemmelege ritual og brorskap – slikt som me har høyrt er ein del av maktstrukturen i det kvite USA. Ting vert riktig utriveleg for mange, også vår helt, men det endar nokonlunde godt til slutt. Bra manus frå svenske Silverbo og teikningar av spanske Ruiz – karakter 5.

00_fa-walkers-table-coverSå kjem 4 sider Fantomet Fakta – ein riktig godbit som tek for seg Fantomet globale historie – i alle land som har utgjeve serien. Det er overraskande mange og eksotiske variantar av både hefte, figur og serie. Pussig at det indiske Fantomet-bladet, som har både vestleg og Hindi tittel, er gløymt her. Karakter: 5.

Det er funne plass til ein tosidar frå 80-talet (her skal det jubilerast!) men dette er berre ein kuriositet for komplettistar. Karakter: 2.

Endeleg er livsfarlege og vakre Kriss (frå Valnor) attende. I ein forteljing som er mindre prega av (sedvanleg) krig og maktkamp, meir regulær Fantasy denne gongen. Det er nesten som eit kvileskjer i Kriss-historierekka. Dramatisk, om noko vi kan kalle «Dei fortapte borns hemmelege øy». Her vert det synsing, men Kriss og Thorgal-universet er alltid å rekne med. Karakter: 4.

Eit godt og solid hefte som avsluttar ein verkeleg bra årgang av bladet. Samla karakter: 3+5+5+5+2+4; 24, fordelt på 6 = blank 4.

Denne meldaren gler seg til neste år, der vi kanskje får ei utvikling av «Den tomme trona» samt flotte sideserier, som neste gongs «Undertaker».

Fantomet 13/2016
100 sider
67 kr.
Egmont Kids Media

Essensen i tegneserier

Essensen i tegneserier

Under tittelen «Hva er tegneserier» er Scott McClouds mest kjente verk endelig oversatt til norsk.

Da McClouds bok «Understanding Comics», en tegneserie som prøver å forklare tegneseriers natur, kom ut første gang i 1993, ble den raskt en klassiker.  Boka ble hyllet av størrelser som Will Eisner, Art Spiegelmann, Alan Moore og Neil Gaiman, vant både Harvey-og Eisnerpriser, og de svenske og franske oversettelsene vant også priser.

Den svenske oversettelsen kom i 1995, den danske alt i 1994, men den norske oversettelsen lot vente på seg. Ikke noe nytt der, altså.  Men gleden over endelig å få den på norsk overskygger raskt ydmykelsen ved å få den så sent.

For selv om McCloud senere har skrevet og tegnet to oppfølgere, «Reinventing Comics» (2000) og «Making Comics» (2006), er den første boka stadig tidløs og konstant relevant. Vi følger McClouds avatar på en svært så allsidig reise gjennom tegneserienes formspråk og ikonografi. Tonen er til enhver tid pedagogisk, men stoffet er levendegjort i et dynamisk samspill mellom tekst og bilder. Det er kort sagt en lærebok om tegneserie som vet å utnytte tegneserier som ekspressivt medium. Samtidig forblir det en fagbok tvers gjennom.  Den er tekst-tung, og dersom du vil lese den over f.eks. juleferien har du lesestoff som varer en stund.
hva-er-t_01«Understanding Comics» er også boka som etablerte definisjonen av tegneserier som bilder i sekvens. Definisjonen er noe omdiskutert, men det teoretiske materialet står støtt, og den faglige tyngden er god nok til at boka, nå som den endelig er på norsk, burde tas inn i skolene. Gjerne på videregående nivå, minst. I alle fall burde den være obligatorisk pensum ved de to tegneseriestudiene vi har her i landet.

Selvsagt er grundig arbeid lagt ned i oversettelsen av en så viktig bok. Alexander Leborg har hatt konsulenthjelp av Morten Harper og Hans Ivar Stordal. At den norske tittelen er formulert som et spørsmål uten spørsmålstegn, kan sikkert tolkes på flere måter. Undertegnede mener vi bør se på bokas iver etter å gi svar heller enn å formulere spørsmålene. McClouds avatar er tørrvittig, men snakker ikke ned til leseren, og foredrar mer enn han forklarer.hva-er-t_02Jeg kan ikke får understrekt nok hvor betydningsfull denne utgivelsen er. Hvis du ikke har lest den før, men har nevneverdig interesse for tegneserier, burde det være selvfølge at du plukker den opp nå. Og hvis du har lest den før, enten på engelsk, dansk eller hva det skulle være, få med deg denne nye utgaven. Det vil føles som et gjensyn med en kjær gammel venn, og sjansene er store for at du vil gjøre nye oppdagelser.

Hva er tegneserier
Av Scott McCloud
Oversatt av Alexander Leborg
225 sider
269 kr.
Minuskel

Julehefter 2016: Norske eventyrere

Julehefter 2016: Norske eventyrere

Juleheftene er mer enn bare humor! Mer enn bare ren humor, i alle fall. Mens vi venter på at Tarzan og Fantomet skal gjøre julehefte-comeback (igjen), her er en håndfull norske juleheftehelter som markerer høytida med mer spennende opplevelser.   

 

varg-veumVarg Veum: Stengte dører
Av Gunnar Staalesen m/ Arild Wærness og Mike Collins
36 sider
Kr. 59,90
Egmont

Varg får en jobb som sikkerhetsvakt på en utstilling Permanenter holder med «gamle viking-greier». Utstillingen blir stjålet, og det blir Vargs jobb å løse saken. På veien stifter han nye bekjentskaper som er til god hjelp, samtidig som hans fortid spiller en viktigere rolle enn han noensinne kunne forestilt seg.

Historien i årets hefte sitter bedre enn i fjor. Det er høyere spenning og avslutningen var overraskende. Collins’ tegninger er også bedre enn i fjorårets men de henger ikke helt på greip. Hender er noen ganger for små og bakgrunnene ser ut som redigerte Google Street-View bilder. Det er riktignok slik Collins tegner, men det virker forstyrrende på historien; for kornete og spontant til at det kan nytes i fulle trekk.

Synd. For som sagt, historien er spennende i år.

(Andreas Lund)

 

knut-bergIngeniør Knut Berg
Av Hallvard Sandnes og Jostein Ragnvald Øvrelid
36 sider
56 kr.
Fonna Forlag

Knut Bergs historie er tilsynelatende endeløs. Dette heftet fortsetter der det forrige slapp, som igjen fortsatte der det forrige slapp. Det hele kan virke som en salig suppe av hendelser, hvor Knut Berg, Aima og Tala til stadighet kommer opp i trøbbel. I dette heftet oftere enn i det forrige. Her er det fiender på alle kanter og det går knapt fem ruter før forfatterne pøser på med spenning og action igjen. Enten det er en fjell-løve som plutselig bykser frem eller to mystiske karer som sniker seg ut fra et kratt kan du banne på at det skjer.

Det er tidvis slitsomt å se hvor mye action de klarte å pakke inn i en historie men det er likevel underholdende. Antagelig et av de mest utfordrende heftene i år, men underholdende like vel.

Ferden deres går fra Kilimanko til en sydhavsøy, med alle slags farer man kan tenke seg at de kan snuble over. Seige saker, men verdt å få med seg.

(Andreas Lund)

 

vangsgutaneVangsgutane
Av Nils Nordberg og Ivar Andreassen (ny historie) og Leif Halse og Jens R. Nilssen (reprise)
36 sider
56 kr.
Fonna Forlag

I tradisjon tro kommer årets hefte med en helt ny historie og en gammel. Det er merkverdig hvordan et så gammeldags format som Vangsgutane opererer med fortsatt klarer å være interessant og gøy å lese. Men det er altså den nye historien i år. Den fortsetter der fjorårets hefte slapp med Lin som kommer i trøbbel og det gjør selvsagt Vangsgutane også. Med god hjelp fra Sterk-Ola og Larris kommer de alle helskinnet ut av det. Det er proppfullt av bygdespenning og den nye historien holder seg til de gamle historienes tematikk. Det vil si ressurssterke barn som overraskes over det meste, men kommer seg ut av de vanskeligste situasjoner.

En god flyt i bladet, med en ny historie og en fra 1952. Perfekt for både gamle og nye fans, innbiller jeg meg.

(Andreas Lund)

 

stomperudStomperud på eventyr: I Fremmedlegionen – Julen 1872
Av Terje Nordberg og Magne Taraldsen
36 sider
Kr. 59,90
Egmont

Spoiler: Det ender ikke i kakebua i år. Og det ville jo vært litt begredelig om det skulle ende i med jul i kakebua hvert år i disse heftene, så alle er sikre glade til. Nok en gang minnes August Stomperud opplevelsene til en av sine forfedre, denne gangen tipp-tippoldefaren som ble dimmitert fra den norske hæren i 1872, for deretter å havne i den franske fremmedlegionen

Disse heftene har vært en viktig «lærlingeplass» for Magne Taraldsen, og det begynner å gi resultater. Han har en skarpere og mer detaljert strek på lenge. Framgangen er betydelig, bare fra i fjor til i år. Tidsbildene fra det gamle Christiania især er imponerende. Omsider ser det ut til at tegningene hans kan matche Terje Nordbergs fantasifullhet. Når så mye er sagt er Nordbergs historie kanskje litt mindre hvass enn fjorårets, med en mer antiklimatisk avslutning, men «Stomperud på eventyr» er også i år et av de desiderte høydepunktene.

(Trond Sätre)

 

flaklypaFlåklypa (Aukrusts Jul)
Av Haakon W. Isachsen og Thierry Capezzone
36 sider
Kr. 59,90
Egmont

Også i år prøver Isachsen å sjonglere flere handlingsforløp i sin videreføring av Kjell Aukrusts univers. Iblant blir det litt vel mye rot av det, men i år fungerer det.

At handlingene går litt på siden av hverandre, hjelper kanskje. Først og fremst handler det om Slidre Dampysteri og dets bestyrer Ollvar Kleppevold. Historien kommer dermed et år for sent til å utnytte synergieffekten fra filmen Herfra Til Flåklypa, der ysteriet og Kleppevold også spiller en vesentlig rolle. I denne serien er det imidlertid ikke Kleppevold som er skurken, men heller en sleip spekulant som prøver å slå kloa i ysteriet. Samtidig gjør islandske nisser ugagn i bygda, og Solan får skylda. Det er for øvrig en viktig grunn til at nissene er nettopp islandske, og det har å gjøre med at Isachsen trekker inn islandske sagn om den fryktelige julevetta Gryla. Referanser til gammel folketro og moderne finanskriminalitet går altså hånd i hånd her. Intrigen er så tett at det blir mindre plass til komedie, men historiefortellingen er solid.

Thierry Capezzones tegninger er veldig runde og befinner seg et godt stykke fra både Aukrust og Samuelsen, men han prøver å nærme seg, og leverer et tilfredsstillende resultat også i år.

(Trond Sätre)

Julehefter 2016: Bygdeliv

Julehefter 2016: Bygdeliv

Norske høytider og ferier knyttes helst til landlige omgivelser: Påske forbindes med fjellet, sommer med skjærgården. Norsk jul forbindes gjerne med bygda og skogen. I denne omgangen ser vi på et variert utvalg av julehefter, gamle og ikke fullt så gamle, med tilknytning til landsbygda. 

 

smorbukkSmørbukk
Av Håkon Aasnes (ny historie) og Johannes Farestveit og Solveig Muren Sanden (reprise)
32 Sider
Kr. 59,90
Norsk Barneblad/Egmont

Smørbukk køyrer på to situasjonar der guten  hamnar i endelause konfliktar. Aasnes let Smørbukk redde ei erle som har sett seg fast i ein tråd,  før han så hamnar opp i meir og meir sprøe og utrulege vanskar på veg for å finne ut korleis han kan hjelpe fuglen.

Farestveit og Sanden sender Smørbukk først på isbading og så ad omvegar ut i vanskar med ein gjenstridig geitebukk.

I begge tilfella så er det handlingsfylt og godt oppbygd,  så lenge ein let seg berre henge på. Det er eit tynt skilje  mellom spanande og berre masete her, men eg synast det funkar. Ein ser lite til  seriens vanlege bifiguar på vegen, så det er veldig drive av ein straum med gags, men eg skal ikkje klage for mykje.  Kjapp lesing.

(Knut Robert Knutsen)

 

bustenskjoldJens von Bustenskjold
Av Sigurd Lybeck og Anders Bjørgaard.
36 Sider
Kr. 59,90
Bladkompaniet

Årets Bustenskjold har to hovudhistoriar,  «Fiskekonkurransen» med Plassbakk-kallen i hovudrolla og «Julekaken» med Myreng-gubben. I tillegg kjem novella «En kveldsstund i Ræiskattlia»

Det er dei vanlege bygdehumor-historiene med forfengelege og irritable gamle menn i ei verd som har gått dei forbi. Som tidsbilete så er der jo humor i ein del av dei gamaldagse haldningane deira, men det vert fort slitsamt.

Serien har alltid vore pent illustrert, men der kjem eit punkt der det vert for påtakande at bileta og teksten fortel nett same historia og at bileta strengt ikkje er naudsynte. Dei maleriske personskildringane og dialogen berer serien og teikningane vert eit antiklimaks. Det er drama og spenning i situasjonane , men det manglande samspelet mellom tekst og teikning her forflatar dramaturgien heller enn å forbetre den.

For dei som framleis les Bustenskjold med glede, så er årets hefte av dei betre, men ikkje så attraktivt for nye lesarar.

(Knut Robert Knutsen)

 

fjorden-cowboysFjorden Cowboys
Av Arild Wærness og Bjørnar K. Meisler
36 sider
80 kr.
Havfruo Forlag

Fjorden Cowboys er visstnok et fenomen som jeg ikke hadde fått med meg i det hele tatt. De to hovedpersonene, Lothepus og Joar, er to sabla harry karer fra Hardanger. Jobben deres går ut på å sprenge ting i luften, og røyke, drikke og banne.

Tegningene er fine de og passer bra, men man kan nok få problemer med å sitte pris på historiene med mindre man har et forhold til disse to skyeglade karene fra før. De virker som usympatiske mannegriser hvis eneste egenskap er å blåse ting til himmels. Og det er også stort sett det de gjør.

Det vil nok være mye morro i dette for folk som allerede liker serien, men for oss andre kan det nok bli et sjokk å bli dyttet inn i denne absurde verden.

(Andreas Lund)

 

91-stomperudNr. 91 Stomperud
Av Håkon Aasnes
36 sider
Kr. 59,90
Egmont

91 Stomperuds julehefte er som svineribbe og lutefisk: Jeg vokste ikke selv opp med det, men har likevel lært å assosiere det med jul. Håkon Aasnes har gjort en grei jobb med svært forsiktig å modernisere serien og tilføre den litt vitalitet, men humoren ligger fortsatt for det meste i gammeldagse farsesituasjoner.  Forsøk på å gjøre serien mer aktuell har svært blandete resultater. I år, f.eks., kommer Stomperud inn på temaene terrorfrykt og segways. Det førstnevnte fungerer greit, men segways er for lengst oppbrukt.

Ingen episoder utmerker seg nevneverdig i år. Men Nr. 91 Stomperuds styrke ligger uansett i å overbevise leseren om at enkelte ting aldri forandrer seg og at samme hvor mye kaos som oppstår, så blir det ordentlig jul i år også. Og det er det Aasnes leverer her: Først kaos, og så trygghet.

(Trond Sätre)

 

sleivdalSleivdal IL
Av Øyvind Sveen og Ivan Emberland
12 sider
45 kr.
Egenutgivelse

Her har vi en serie som desidert ikke kan anklages for å idyllisere norsk bygdeliv.

Årets julehefte er faktisk det 20. i rekka. For å være ærlig er det veldig lite og skrint sammenliknet med de første 19, og attpåtil er det trykket i et svært begrenset opplag og kan bare bestilles rett fra serieskaperne (meningen er at juleheftet skal følge med når du kjøper et eksemplar eller ti av den store Sleivdal-boka til jul, men det kan også bestilles individuelt)

På den annen side er det faktisk er det første Sleivdal julehefte jeg har fått i tide til jul! De foregående heftene ble nemlig kun sendt ut til medlemmer av Boing-klubben, og undertegnede var derfor nødt til å vente til det ble lagt ut på bruktmarkedet på nyåret.

Ettersom plassen er begrenset, inneholder heftet kun den årvisse historien om det tradisjonelle juleoppgjøret mellom Sleivdal IL og nabobygdas fotballag, Sprellskog/Gjøndalen. I Sleivdal heter det seg at det blir ikke ordentlig jul uten seier i juleoppgjøret mot Sprellskog/Gjøndalen. Det er bare to problemer med dette: For det første har Sleivdals befolkning i alle år tatt dette slagordet litt for bokstavelig. Skulle de tape, innstiller de seg på å ha en dårlig jul. For det andre taper Sleivdal alltid. Eller nesten alltid; de vant tre ganger mellom 1900 og 1923, og to ganger i juleheftene.

Årets hefte framstår mest som en formalitet, en hyggelig bonus. De lange og mer betydningsfulle julehistoriene fra Sleivdal IL kom i 2011 og 2015. denne historien er ganske standard, selv om Sveen og Emberland også i år har greid å finne en ny liten vri på det tradisjonelle juleoppgjøret fra bygda der juleoppgjør er mer enn blodig alvor.

(Trond Sätre)