Browsed by
Måned: mai 2017

En studie i rødt – og andre fargenyanser

En studie i rødt – og andre fargenyanser

“I’m a girl, it’s fantastic» er en studie av utviklingen hos en serieskaper som trolig ennå har sine beste år foran seg.

Ida Eva Neverdahl har ennå til gode å lage den store, norske tegneserieromanen, men i løpet av få år har hun en imponerende produksjon bak seg: Reiseskildringen «Moskva» sammen med Øystein Runde, en lang periode med faste bidrag til bladet Nemi, bidrag som ble samlet i fjorårets Gelé-samling, samt en mengde med annet materiale som ennå ikke er samlet i bokform.

Den nye samlingen «I’m a girl, it’s fantastic» skraper bare overflaten. På den andre siden er det tydelig at formålet ikke er å samle flest mulig av tegneseriene hennes men å få fram et representativt utvalg som viser oss Ida Neverdahl på sitt beste som forteller.

«Fantastic» består av fire tegneserienoveller laget til ulike anledninger i tidsrommet 2014-2016. Den første novellen, «Polarnatt» var et bidrag til tegneseriefestivalen i Oulu (Finland) sin tegneseriekonkurranse, og er den mest visuelt spektakulære og fargesterke av novellene i boka; en Gaimansk historie om ideer og kreativitet, pakket inn i et strålende vakkert potpourri av arktiske farger og surrealistiske visjoner. Samtidig er «Polarnatt» et godt eksempel på Neverdahl i et tidlig stadium. Dyrkingen av det grensesprengende og fantasifulle er der, men figurene hennes har ennå ikke fått den formen vi senere forbinder med henne. Historien er dessuten ganske rett fram sammenliknet med de krumspringene vi snart skulle komme til å få se.

Den andre novellen, «Sulten» ble laget til samme festivals konkurranse i 2015, men har også stått på trykk i Forresten 29. Noe som gjør den til den eneste novellen i samlingen som er allment tilgjengelig fra før. «Sulten» handler om spiseforstyrrelser. Symbolikken er sterk, men budskapet er fortsatt ganske direkte. Her ser vi imidlertid en rund og flytende strek som begynner å minne mer om den Ida Neverdahl vi kjenner.

Den tredje novellen har ikke vært publisert før. Men med en tittel som «Tormented Ghost Cum» vet du at den kommer til å bli noe utenom det vanlige. Her er det slutt på å være direkte; historien tar flere sidespor, tydelig markert med variasjoner i fargebruk, og symbolikken dreier seg rundt menstruasjonsblod (så vel som andre kroppsvæsker, slik tittelen antyder). Denne krever mer av leseren, som til sist vil bli belønnet med en vakker, men også vanskelig og tankevekkende kjærlighetshistorie der kroppsvæsker blir opphøyd til et symbol på kjærligheten.

Boka er oppkalt etter den fjerde novellen i samlingen, «I’m a girl, it’s fantastic». Det må være lov å hevde at dette er en litt tungvint tittel på boka som et hele, men den viser kanskje like mye til serieskaperen som til historien. Novellen ble laget i samband med OCX’ 24H Challenge og er derfor litt enklere i strek og farger, naturlig nok.  Men akkurat når det gjelder streken er ikke dette noe problem, for på dette tidspunktet er det tydelig at Ida Neverdahl var blitt så sikker i formidling og uttrykk at hun var i stand til å frambringe en original og visuelt sterk tegneserienovelle på 24 timer.  Deler av innholdet virker riktignok improvisert, men hun har nok ideer og formuleringer til å samle trådene. Tema er denne gangen solidaritet mellom jenter, igjen med menstruasjonsblodet som det symbolske hovedelementet. Ikke bare er det ganske logisk i denne sammenhengen, men det er også enklere og mer virkningsfull for det visuelle aspektet ved historiefortellingen; den eneste fargen hun trenger for å understreke poenget, er rødt…

«Fantastic» er kanskje ikke den samlingen som best illustrerer mangfoldet i Ida Neverdahls tegneserieproduksjon, men den representerer essensen i hennes særegne uttrykk. Framfor alt er det en studie i utviklingen hos en serieskaper som er så lovende, men så ung, at hun trolig ennå har til gode å nå sitt kunstneriske toppunkt.

Og det er fantastisk.

 

I’m a girl, it’s fantastic
Av Ida Eva Neverdahl
Forord av Ola Olsen Lysgaard
ISBN 978-82-92226-65-0
92 sider
240 kr.
Jippi Forlag

Les også:
Lærebok i sprellets filosofi

 

Latteren i halsen

Latteren i halsen

I samband med 40-årsjubileet er André Franquins “Sorte Sider” samlet på norsk.

Serien kom første gang ut på norsk i 1983, da i et standard 52 siders album, og ble gjenutgitt som pocket i 1990. En mer komplett utgave på 72 sider er utgitt på dansk flere ganger, men dette er første gangen den kommer på norsk.

André Franquin startet konseptet Sorte Sider i 1977, sammen med manusforfatter og redaktør Yvan Delporte. Innen denne rammen hadde de to større frihet til å vitse med mer tabubelagte temaer og krysse flere grenser. Det hører med til historien at Franquin periodevis led av sterke depresjoner, særlig på denne tiden.

Så kanskje det er noe i myten om den lidende kunstner. Ikke minst viktig for disse sorte sidenes klassikerstatus er nemlig at de ble laget på et tidspunkt da Franquin var kunstnerisk på høyden. Han hadde utviklet sin helt egen tegnestil, smidig, dynamisk og usannsynlig detaljrik. Måten han overfører denne stilen perfekt til Sorte Sider på, er fascinerende: På de fleste (skjønt ikke alle) sidene er figurene tegnet i svart på hvit bakgrunn, enten som en slags silhuetter, eller i en permanent skygge, eller bare sotete. Dette gjør Franquin uten å gå på akkord med detaljrikdommen i streken. Fliden med detaljer er like omhyggelig enten sidene er hvitt på svart eller svart på hvitt. Faktisk kommer detaljene klarere fram med svarte figurer på hvit bakgrunn. Effekten kan minne om fotonegativer i tegneserieform, og er såpass unikt at få serietegnere har våget seg på å imitere det.

Det er lenge siden sist jeg leste Sorte Sider, og jeg husket det som en utrolig tunglabbet øvelse i moralisering. Ved ny gjennomlesing nå er dette bildet blitt mer nyansert. Ikke for det, serien kan utvilsomt bli overtydelig, men Franquin har også mye kløkt og oppfinnsomhet i måten han framfører sitt budskap på. Vi snakker simpelthen om god satire her. Sorte Sider slår både som en ambolt og som en gummihanske. Serien tilhører samme tradisjon som MAD og EC Comics’ Iskalde Grøss-serier, der satire og seriøse budskap går hånd i hånd med sjokkeffekter og svart humor.

Tyngst går Franquin til verks når han tar for seg tema som dyrevern (en viktig sak for ham, som kjent), atomkrig (her er oppfinnsomheten ekstra stor, både når det gjelder ideer og visualisering, og desto mer uhyggelig) og dødsstraff (effektivt illustrert med giljotinen i den frankofone verden). Andre ganger er budskapene mer diffuse og tidvis surrealistiske, og atter andre ganger er det ingen dypere mening. Iblant er en makaber vits bare en makaber vits.

Men først og fremst virker det som om Franquin ville advare menneskene mot vår dårskap. Tross i all depresjon og håpløshet forble han en dyktig humorist, og er det fullt mulig, kanskje til og med fristende, å le av håpløsheten. Men latteren setter seg fast i halsen.

Sorte Sider
Av André Franquin m/Yvan Delporte
ISBN 978-82-429-5457-2
Oversatt av Jon Gisle og Haakon W. Isachsen
72 sider
249 kr.
Egmont Publishing

 

Tett på nordiske kvinner

Tett på nordiske kvinner

Amalies Hage på hovedbiblioteket i Bergen sentrum har på kort tid blitt en viktig kulturinstitusjon i byen, i alle fall for de mindre kompliserte arrangementene. På torsdag arrangerte SeriX og biblioteket et fellesnordisk møte for serieskapere under vignetten «Livet i Rutene».

Tilstede i panelet, med konferansier Kristian Hellesund, var:

Malin Biller (Sverige)

Biller tegner mest i striper og ruter, der hun har utmerket seg som skarp satiriker som utfordrer tabuer. Men hun har også skildret alkoholisme, mobbing og seksuelle overgrep i den selvbiografiske tegneserieromanen «Om någon vrålar i skogen». Biller ble mobbet mye oppveksten, og å lage serie om det ble en slags terapi. Det har hjulpet, forteller hun. – Da jeg begynte som serieskaper, ble jeg fortalt at selvbiografisk tegneserie måtte jeg ikke lage, for det er ute. Så det ville jeg gjøre!

Tegneserieromanen fikk den svenske prisen Urhunden for beste tegneserie i 2011. Biller er også hedret med Adamson-statuetten i 2015.  Biller gjør stort sett hva hun vil. – Jeg kan ikke velge én sjanger, forklarte hun innledningsvis. I tillegg til den ovenfor nevnte tegneserieromanen er hun også kjent for to produksjoner som har utgangspunkt i svenske klassikere – «I värje droppe en edelsten» er en samling illustrerte dikt av den svenske lyrikeren Gustaf Fröding (1860-1911), mens «Kvartetten som sprängdes» er basert på Birger Sjöbergs roman fra 1924.

På kveldens treff ble flere temaer tatt opp, blant annet arbeid med andres manus/ideer kontra auteur-status. Samtlige paneldeltakere fortrekker å jobbe alene, men har erfaring med å samarbeide. Med et oppgitt smil fortalte Biller om denne prosessen: – Når du får manus, sier de: «Du har helt fire hender, gjør som du vil!» Men etter at de får se det ferdige arbeidet, sier de: «Det var ikke slike jeg ville ha det!»

For tida jobber Malin Biller på sin første rene roman, og ved siden av fortsetter hun å tegne satiriske striper og ta illustrasjonsjobber.

F.v. Malin Biller, Ina Korneliussen og Torhild Mikkelsen i Amalies Hage

Ina Korneliussen (Danmark)

Et muntert blikk på gamle og nye definisjoner. Strek: Ina Korneliussen

Korneliussen bruker egne opplevelser i sine nett-tegneserier og fanziner. Hun ble nominert til den danske Ping-prisen for tegneserieboken «Små dyr» i 2013. Denne boka ga hun undertittelen «En grafisk novellesamling» fordi, som hun forklarte på kveldens treff, det blir feil å bruke begrepet «grafisk roman» om en samling med historier. At alle historiene i boka er ordløse gjør bruken av ordet «grafisk» enda mer meningsfull. Hun er også tegner/forfatter av undervisningsheftet «At læse tegneserier/ At lave tegneserier».

I likhet med Malin Biller har også hun gitt seg i kast med de nordiske klassikerne: For tida holder hun på med en tegneserieadapsjon av Halldór Laxness’ roman «Sin Egen Herre». Utenom det tegner hun hver dag i en dagbok, i håp om at noe skal samle seg til et verk.
Selvportrett, Ina Korneliussen

Torhild Mikkelsen (Norge)

Mikkelsen er, eller i alle fall var, stripetegner, mest kjent for serien «Tilde». Den har gått både i aviser og blader i tillegg til stripepocketer.  – Å fortelle en lang historie i løpet av tre-fire ruter har alltid fascinert meg, forklarte hun om sin hang til striper. Og fascinasjonen for striper ser ut til å ligge til familien: Den yngste sønnen hennes lærte seg engelsk av å lese «Baby Blues» stripesamlinger. Hun hadde også overraskende suksess med å selge stripesamlinger; da hun begynte å gi ut Tilde pocketer på eget forlag, var ambisjonen bare å «break even», men hun tjente faktisk noe penger.

Det åpenbare spørsmålet hun, som trebarnsmor, har fått mens hun lagde en serie om en trebarnsmor, er hvor mye i Tilde som er selvbiografisk. – Hun er en blanding av meg og venninner, er svaret, og hun overfører situasjoner hun har opplevd med venninnene til serien. I motsetning til Tilde er hun gift og skilt igjen. Det er nok mye av eksmannen i Tildes mann Todd, men hun har likevel latt Todd forbli en sympatisk figur.

De fleste kjenner nok Mikkelsen bare for Tilde, men hun var også involvert i en annen stripe, BØ. Serien har ingen fast figur, bare diverse generelle skumle figurer, og ble til workshop med sønnen Bjørnar Øvstedal (han tegnet).  Serien kom til seminfinalen i Dagbladets tegneseriekonkurranse 2009, ble utgitt i egen pocketbok, og fortsatte helt til sønnen flyttet hjemmefra.

For tiden lager Torhild Mikkelsen ingen tegneserier, da hun, av hensyn til helsa, ikke vil forholde seg til deadlines.

Gratis – Men verdt det?

Gratis – Men verdt det?

Free Comic Book Day vert igjen markert i norske Outlandbutikkar, med det same utvalet som i dei amerikanske. Ettersom det er gratis uansett, kan det vere fristande å ta med seg heile bunken, men kva er eigentleg verdt å lese? Her er nokre anbefalingar på førehand, basert på smakebitar, magekjensle, litt subjektivitet, og litt logikk.

 

MERK:

  • Mange hefter er satt saman av forlaget for å markedsføre så mange av seriane deira som mogeleg samstundes. Eit hefte inneheld derfor ikkje nødvendigvis berre den serien det blir avertert med.
  • Utvalet av hefter kan variere frå butikk til butikk. Alle butikkar som er med på samarbeidet er pålagte å føre dei hefta som har «Gold»-status (merka G nedenfor), men for dei som har «Silver»-status er det meir opp til den enkelte forhandlaren

 

Wonder Woman (G)
Av Greg Rucka og Nicola Scott
DC

Kvifor plukke den opp? Viss du verkeleg er interessert har du for lengst lest Wonder Woman Rebirth, men viss ikkje er dette ein bra plass å starte i påvente av filmen. Rett nok er det eit nyopptrykk av WW Rebirth # 2, men det byr på ein ny «origin story» for mirakelkvinna.

**

 


I hate Image (G)

Av Skottie Young
Image

Kvifor plukke den opp? Image Comics legger ikkje naturleg opp til crossovers på same måten som i gamle dagar (90-talet). Men denne spesialversjonen av Skottie Youngs eventyr-splatterkomedie I Hate Fairyland er eit skeivt nikk til tida då alle kjente alle i Image, og ein grei introduksjon til den serien især. Eventyrlands mare, den psykotiske Gertrude, slår og slakter seg gjennom kjente Imageseriar på leit etter ein hemmeleg passasje som kan føre henne heim. Definitivt årets mest lovande kuriosa-hefte frå FCBD-bunken.

**


Secret Empire (G)

Av Nick Spencer og Andrea Sorrentino
Marvel

Kvifor plukke den opp? Okay, den overfornemnte crossoveren verkar meir lovande, den gjer det. Store forlagscrossover som går over fleire titlar har for lengst mista sjarmen; i grunnen er det overraskande at Marvel framleis driv på med dette. Og reaksjonen frå fansen kan tyde på at mange synes dei politiske metaforane som ein legger opp til i «Secret Empire» blir i tyngste laget. Men det er nå ein gong Marvel Comics’ store event for året, og siden heftet er gratis, er det eit greit høve til å sjå om det er ein event som har noko for seg.

**


Bad Machinery

Av John Allison og Sarah Stern
Oni Press

Kvifor plukke den opp? Fordi John Allisons Giant Days er ein av dei beste humorseriane på heftemarkedet i dag. Figurane og den absurde, underfurndige humoren hans er vel verdt å bli kjent med. Bad Machinery er ein del at det såkalte Bobbinsverse som Allison bygde opp gjennom fleire nettseriar, men noko grundig  førehandskunnskap ser ikkje ut til å vere nødvendig for dette heftet.

**

 

X-O Manowar (G)
Av Matt Kindt og Doug Braithwaite
Valiant

Kvifor plukke den opp? Rebooten av Valiants superheltunivers frå 90-talet går så det suser, og Valiant har på nytt blitt ein fan-favoritt. Her kan det sjå ut som det blir meir smakebitar enn fulle historiar, dessverre, men nylanseringa av X-O Manowar har eit særs lovande konsept.

**

 

 

Hostage/Poppies
Av Guy Delisle og Lewis Trondheim
Drawn & Quarterly

Kvifor plukke den opp? Fordi den presenterer to nye teikneserieromanar av henholdsvis Guy Delisle og Lewis Trondheim, begge omsett til engelsk for første gongen. Hostage av Delisle fortel historien til eit gissel i fangenskap i kaukasus-regionen, medan Poppies of Iraq er Iraks moderne historie, sett gjennom auga til eksilirakaren Brigitte Findakly, teikna av Trondheim.

**

 

Hilda’s Back
Av Luke Pearson
Nobrow Press

Kvifor plukke den opp? Det siste Hilda-albumet «The Stone Forest» endte med ein cliffhanger, og skal ein tru omslaget på dette heftet (som er ein ganske stor spoiler), kan det vere at det held fram der albumet slapp. Uansett er det eit bra høve til å bli kjent med Hilda, som truleg fekk denne sjansen i år fordi Netflix-serien hennar debuterer tidleg neste år.

**

 

Malika- Warrior Queen
Av Roye Okupe, Ayodele Elegba, og Chima Kalu
Youneek Studios

Kvifor plukke den opp? For eit sjelden innblikk i moderne, afrikansk teikneserieindustri. Nigerianske Youneek har allereie sitt eige teikneserieunivers, og ikkje berre med superheltar: Malika byd på historisk fantasy frå 1500-talets Afrika.

**

 

 

World’s Greatest Cartoonists
Av diverse (sjå detaljer nedenunder)
Fantagraphics Books

Kvifor plukke den opp? Fordi tittelen ikkje er fullstendig overdrive. Fantagraphics har knytta til seg usannsynleg mange store, internasjonale namn, inkludert vår eigen Jason. Viss du ikkje har utforska dei tidlegare OCX-gjestene Ed Piskor og Simon Hanselmann ennå, får du ein ny sjanse her, og for øvrig inneheld heftet bidrag av  Noah Van Sciver, Liz Suburbia, Dash Shaw, Richard Sala og Emil Ferris.

Østlig mystikk i verdensklasse

Østlig mystikk i verdensklasse

Da Tenreiro presenterte sin nyeste bok, «Nedzuz Lykter» under Oslo Comic Expo i fjor, så den veldig fin ut. Hvem skulle tro at da den omsider kom ut viser det seg å være noe av det beste utgitt på i Norge på lang tid?

«Nedzus Lykter» forteller historien om krabbetrenerne Okoye og Efe. De er fra hver sin landsby, Okoye fra Nedzu og Efe fra Adaeze. De møtes under krabbekampen mellom de to landsbyene, hvilket er noe innbyggerne fra begge sider satser store penger på. Etter en soleklar seier til Okoye, og en påfølgende feiring, møtes de to. Det tar ikke lang tid før de blir forelsket. Det er imidlertid få som liker det nye forholdet, minst av alt Asagware, Okoyes trofaste og kjærlige kampkrabbe, som fort blir glemt.

Tenreiro har tidligere gitt ut «Trost», «Museum» og «Høytiden» på Jippi Forlag. De er alle tre rare, drømmende og eventyraktige, men med «Nedzus Lykter» tar han det til et nytt nivå. Tenreiro har tilsynelatende latt seg inspirere av japansk fortellerkultur, og har laget et vakkert folkeeventyr, hvor hver stemme i hver generasjon som har fortalt det har satt sitt preg på den. Det føles som en nedtegnelse av noe som har levd lenge, i en annen fjern kultur, og først nå fanges på papir. Det er vanskelig å komme på fiksjon så gjennomført og helstøpt som dette. Det er tidløst. Det er fabelaktig.

Tenreiro har en allsidig strek, som er like enkel og løs som den er kalkulert og presis. Det er enkle figurer plassert i et komplisert og intrikat univers. Det meste foregår på natten, og bygden der skog møter sjø tegnes med dunkle farger, kun opplyst av månen i det fjerne. Og så klart; lyktene.  Det er vanskelig å ikke dvele ved de detaljerte omgivelsene og de rolige bildene. Man ender opp med å studere dem nøye og suge til seg all den nattlige mystikken som befinner seg i dem. Det er visuell poesi og en mediterende takt på fortellingen. I «Nedzus Lykter» finner leseren et oppslukende og appellerende univers, og samtidig som det er eventyrlig og åpenbart fiksjon, føles det troverdig. Små ting Tenreiro har tegnet inn, som at det selges gjæret bark på torget og at røkefisk er en hverdagssnacks i denne lune bygda ved sjøen, gir følelsen av at det hele er levende.

Kjærlighet er et gjennomgående tema, og da spesielt forbudt kjærlighet. Samfunnet rundt aksepterer ikke deres kjærlighet for hverandre. De har ikke respekt for tanken om at man kan elske dem man vil – Enten det er kvinne eller krabbe. Våre helter må elske i nattens mørke, i ly for lyktene. Det gjøres ikke et stort poeng av dette, men det er der i aller høyeste grad. Med tematikken som kan leses inn i denne boken er den, på tross av at det har tatt flere år å lage den, fortsatt aktuell i dag. På denne måten blir det noe mer enn en fin historie. Det er en veldig slagkraft gjemt bak de vakre tegningene til Tenreiro. Enten det er med vilje eller ikke.

«Nedzus Lykter» er en triumf i visuell fortellerteknikk. Dette er nok noe av det beste som er gitt ut på norsk på veldig lenge, og Tenreiro har laget en bok man virkelig blir oppslukt i. En virkelighetsflukt som samtidig er virkelighetsnært. Det er et mesterverk.

Det er også en konseptuell tanke bak boka. Det er laget et soundtrack til den som dessverre ikke er tilgjengelig enda (via Nedzu.com) og det er det eneste negative med denne boka. Når det omsider blir tilgjengelig, kan «Nedzus Lykter» med glede leses igjen. Og igjen. Og igjen.

Nedzus Lykter
Av Rui Tenreiro
ISBN 9788292226605
116 sider
280 kr.
Jippi