Browsed by
Måned: september 2017

Huset med det rare i, A til Å

Huset med det rare i, A til Å

Mari Kanstad Johnsen bruker sitt særmerkte uttrykk til å oppdatere ABC-boka.

Reint kunstnarisk var Mari Kanstad Johnsen den mest interessante av bidragsytarane til Gyldendals «ordfrie bøker» i fjor. Med den poetiske og underfundige «Jeg Rømmer» framsto ho som ein sjelfull illustratør i grenselandet mellom teikneserie og bildebok.

Hennar nyaste bok frå Gyldendal heiter ganske enkelt «ABC», og oppheld seg i det same grenselandet. Den består nesten berre av heilsider eller dobbeltsider, men er konstruert som ein teikneserie. Ettersom boka er for førskulebarn, er plottet enkelt: Vesle Anna og (den eigentleg litt androgyne) mormora hennar må finne ut kven av bebuarane i ei blokk som har mista ein ring. Kvar leilegheit representerer sjølvsagt ein bokstav.

Johnsen slår seg laus med fantasifulle motiv og figurar for kvar bokstav. Ettersom som boka også er pedagogisk, blir det mykje peikeboklesing, der barna må prøve å setje namn på ein heil masse ting som begynner på same bokstaven. Men den er meir enn som så; boka har bokstavrim og gags, og inkluderer også relevante ord frå andre ordklassar enn substantiv. Stundom utfordrar den også dei små med litt meir avanserte ord som «origami» og «Picasso», sjølv om det aller meste er på førskulenivå. Og nokre gonger leiker Johnsen seg med allitterasjonar på ein verkelg kreativ og artig måte, som i leilegheit «L»:

Som illustratør har Mari Kanstad Johnsen ein særmerkt stil, med mykje vassfargar og klare kontrastar  – både mellom breie penslar og tynne, sirlige linjer, og mellom sterke fargar og minimalistiske kvite bakgrunnar. Formatet i denne boka eigner seg særskilt til å la illustratøren utfolde seg med breie penselstrok, som gjer boka endå meir kontrastrik. Stilen er lite kommersiell, men lett å gripe, fengande og umedelbart tiltalande.

Måten boka ender på er i seg sjølv ganske kreativ, og set krona på verket i eit både visuelt og verbal solid bildebok. Frå ein vaksen sitt perspektiv kunne kanskje forfattaren/illustratøren slått seg endå meir laus med motiver og ordleiker, men Johnsen har funne ein god balanse mellom moderne og tradisjonell formidling av pedagogisk underhaldning for barn.

ABC
Av Mari Kanstad Johnsen
ISBN 9788205493094
96 sider
299 kr.
Gyldendal

Les også:
Mellom fugl og fisk

Med kløkt og revolver

Med kløkt og revolver

Blueberry er an av klassikerne som fortjener å få litt fornyet oppmerksomhet med jevne mellomrom. Nå er de tre første albumene samlet i ny utgave.

(Oppdatert 7/9/2017 med opplsyninger om hardcoverserien)

Kavaleriløytnant Mike Blueberry, en westernhelt med den noe spesielle bakgrunnen som reveljeblåser, har lang fartstid i Norge. Han debuterte på norsk i Tempo nr. 44/1969, da under navnet Løytnant Winston.  Albumserien hans gikk fra 1977 til 2005, og selv en spin-offserie, «Den Unge Blueberry/Blueberrys Unge År», holdt ut en god stund på norsk. En serie med innbundne samlebøker ble utgitt fra 2006 til 2008. I det hele tatt er det ingen mangel på Blueberry-opptrykk. Med 9 års pause er det nok likevel en sjanse for at den nye utgaven kan fange opp noen nye lesere.

«Legenden om Blueberry 1» samler de tre første albumene: «Fort Navajo», «Torden i Vest», og «Ensomme Ørn». Dette tilsvarer bind 2  i hardcoverserien. Historien som albumene forteller er sammenhengende, og blir ikke fullført i denne boka en gang.  Så her kan vi snakke om noe av et filmatisk epos i tegneserieform, som sprenger grensene for det vanlige albumformatet.

Blueberry vil nødig handle mot sin samvittighet. For å hindre et hevnangrep på en uskyldig apasjestamme, tyr han derfor til en spesiell utvei

Blueberry, som ble startet i 1963 av manusforfatter Jean-Michel Charlier og tegneren Jean Giraud, senere best kjent som Moebius, er den definitive fransk-belgiske westernserien.  Noe av årsaken til Blueberrys suksess tror jeg ligger serien fra første stund kombinerer klassiske westernmotiv med sofistikert historiefortelling. Hovedpersonen eksemplifiserer dette: Blueberry trekker raskt og med presisjon, men han er også en pragmatisk humanist. Han foretrekker å holde hodet kaldt og bruke kløkt, og som regel fungerer det best sånn. Intrigen i de første albumene dreier seg rundt en indianerkrig som utløses av at en ranch blir angrepet og brent ned, tilsynelatende av apasjer. For å forbli tro mot sine idealer både som soldat og som medmenneske må løytnant Blueberry være handlekraftig og smart i møte med krigshissere på begge sider av den eskalerende konflikten.

Støter han derimot på fiendtlige apasjer, vet han hvordan de skal takles

Giraud kan selvsagt også ta mye av æren for seriens suksess; allerede i første albumet ser vi en nærmest fullt utviklet strek, utsøkt og detaljert, og med en svært Remingtonsk atmosfære. Han er den perfekte western-tegner. Charlier påbegynte serien kort tid etter en USA-reise og det er tydelig at han da hadde satt seg grundig inn i ville vesten både som sjanger og historisk periode. Som Giraud hadde også han en velutviklet stil fra begynnelsen av, men man merker en gradvis utvikling mot et mer sofistikert fortellernivå allerede i løpet av de tre første albumene.

En annen som også har satt seg grundig inn i det gamle vestens historie, er forordforfatter Harry Hansen, Han vet sikkert mye om Blueberry som serie også, men det er det generelle historiske aspektet som interesserer ham, selv om han prøver å trekke inn Blueberry der han kan.

Crowe, en blåjakke med indianerblod i årene. spiller en nøkkelrolle i «Torden i Vest»

Alle albumene er selvsagt utgitt på norsk før, tre ganger (fire ganger hvis du teller med føljetongene i Tempo), og føyer seg således inn rekka av nostalgisk gjenbruk fra Egmonts side. Men Blueberry er langt mer enn et hyggelig, nostalgisk gjensyn for gamle lesere; den er en klassiker i toppsjiktet, og burde være obligatorisk lesing for alle med interesse for fransk-belgiske serier og/eller western som sjanger.

Legenden om Blueberry 1 – Fort Navajo
Skrevet av Jean-Michel Charlier, tegnet av Jean Giraud
Forord av Harry Hansen
152 sider
Kr. 189,90
Egmont

Fantastiske Mikke

Fantastiske Mikke

«Mickey’s Craziest Adventure» viser at Mikke Mus den dag i dag kan være en interessant og spennende karakter som det kan spinnes gode historier rundt.

Nye og oppdaterte utgaver av ulike tegneserier er i vinden i Frankrike og Belgia. Her til lands har vi blant annet fått se «Sprint» og «Lucky Luke» i nye versjoner med serieskapere og uttrykk som har vært svært så annerledes for de ulike tegneseriene. Dette har vært en suksess for de fransk-belgiske utgiverne, og dermed var det ikke unaturlig at det franske forlaget Glénat også ville prøve seg på andre kjente tegneseriefigurer. Glénat så mot USA og karakterene til Walt Disney, og dermed ble flere serieskapere utfordret til å lage nye spesialutgivelser med blant andre Mikke Mus, Donald Duck og Langbein.

«Mickey’s Craziest Adventure» er ett av to Disney-spesialalbum ute på norsk akkurat nå. Her er det Lewis Trondheim som har ansvaret for manuskriptet, mens Raptus-aktuelle Keramidas tar seg av tegningene. Resultatet er både kreativt, spennende, underholdende og nostalgisk på en gang. Trondheim har laget seg en metafortelling rundt albumet. En gang fantes det nå ukjente bladet «Mickey’s Quest», der en føljetong med Mikke Mus ble trykt med en side i hvert nummer. Dermed fremstår «Mickey’s Craziest Adventure» som en rekonstruksjon av en historie fra «Mickey’s Quest». Ikke alle sidene fra den fiktive originalen finnes, og det gjør at albumet blir en slags felles innsats fra serieskapere og lesere til å skape mening fra enkeltside til enkeltside.

Konseptet er veldig godt laget, og Trondheim og Keramidas vet hvordan de skal underholde sine lesere. Her er det futt fra start til slutt. Hver side har massevis av handling, morsomheter av ymse slag og korte poenger på slutten av sidene som driver handlingen videre. Interaksjonen mellom de ulike Disney-karakterene er verdt å følge, og her spiller man på arketypene som tegneseriefigurene opprinnelig er bygget opp som. Samtidig ser vi at det er den opprinnelige Mikke Mus fra trettitallets tegneserier denne utgivelsen legger seg opp mot, og da er Mikke Mus først og fremst en eventyrer.

Lewis Trondheim er en dyktig tegner, og han har helt sikkert hatt tanker om både design, grafisk uttrykk og historiens oppbygning. Like fullt er det Keramidas som er kunstnerisk ansvarlig, og han har valgt en stil som er inspirert av klassisk Mikke Mus á la Floyd Gottfredson. Keramidas er spesielt dyktig på ansiktsuttrykk, kroppsspråk og actionsekvenser, og utgivelsen er en fryd for øyet. Sidene er gjengitt som om de er hentet fra gamle tegneserieblader, og det gir utgivelsen et nostalgisk preg. Det er valgt et tykkere kvalitetspapir, og i tillegg er albumet gitt stive permer. Dette er helt klart et kvalitetsprodukt både innholdsmessig og i utførelse.

«Mickey’s Craziest Adventure» er en av de beste Mikke Mus-historiene denne anmelder har lest på lange tider. Det kan lønne seg å la dyktige serieskapere prøve seg på konsepter og karakterer de vanligvis ikke arbeider med, og i dette tilfellet har det blitt en innertier.

 

«Mickey’s Craziest Adventure»

Av: Lewis Trondheim og Keramidas

Oversetter: Svein Erik Søland

ISBN 978-82-429-5644-6

52 sider

249 kroner

Egmont Publishing

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 24. august 2017.