KRIM I SERIERUTENE (17.06.12 )
Onsdag 6. juni ble Serietreff for andre gang holdt på hovedbiblioteket i Bergen, denne gangen med krim som sentralt tema og Gunnar Staalesen som opplagt valg av paneldeltaker.
De øvrige deltakerne var, i tillegg til Kristian Hellesund selv som vanlig, Arild Wærness, Knut Robert Knudsen, og to rullerende gjester: Line Fallan Sørensen fra Norsk Kulturråd, som var innkalt for å snakke om offentlig støtte til tegneserier, og profesjonell serietegner Mike Collins som var hentet inn både for å snakke om arbeidet sitt på Varg Veum-tegneseriene og arbeidet sitt generelt.
Kulturrådet hadde møte om støtten til tegneserier tidligere samme dag, og selv om Sørensen ikke hadde med seg noen liste over vedtakene som var blitt fattet, gjorde hun sitt beste for å forklare detaljene i støtte ordningen. Som kjent er en ny innkjøpsordning for biblioteker vedtatt; 2 millioner er satt av til å kjøpe inn norske tegneserieutgivelser til bibliotekene. Det er snakk om inntil 15 nye utgivelser i året. Hun understrekte at ordet «inntil» er viktig her; Nøyaktig 15 utgivelser må ikke for enhver pris kjøpes inn. For å unngå unødig fordyring av norske tegneserier i butikkene, skal innkjøpsordningen heller ikke være prisdrivende. Gunnar Staalesen, som ser mange biblioteker når han reiser rundt på forfatteroppdrag, merker seg at tegneseriene på bibliotekene er godt brukt. Så denne innkjøpsordningen har nok noe for seg.
Innkjøpsordningen kommer på toppen av de 2,4 millioner kronene i året som allerede deles ut til norsk serieproduksjon. Med bakgrunn i kritikken Serietreff har fått i seinere tid, spurte Kristian om prosjektstøtte burde skilles ut fra den øvrige støtten til tegneserier. Lene mente nei, fordi søknadene til prosjekter er for få og for ulike til at de kan skilles ut i ene egen kategori.
Lene ble også spurt om inhabilitet, med bakgrunn i diskusjonen om tidligere Jippi- og Bladkompaniet-redaktør Eivor Vindenes’ medvirkning i kulturrådet. Lines svar på dette er at det kommer an på den enkelte saken. Hun fikk langt på vei støtte fra både Arild og Kristian, som understrekte at miljøet i serie-Norge uansett er for lite til at noen kan si seg helt fri fra inhabilitet.
Som en overgang til temaet krim hadde Kristian valgt å ta opp temaet sjangerdefinisjon. I boka «Rutenes Hemmelighet» setter Harper opp ei liste på ni sjangrer som han mener tegneseriene kan deles inn i. Både Arild og Knut Robert mener at denne lista lettere og mer fornuftig kan reduseres til tre sjangrer: Humor, action/spenning og realisme. Arild legger til at Harpers liste sier mer om ham og hva han liker og ikke liker. Men en annen skribent som er kjent for sine fagbøker om populærkultur, Tor Edvin Dahl, satte opp ei liknende liste for sjangrer innen krim: Puslespillfortellingen, den hardkokte detektiven, den psykologiske thrilleren, spionfortellingen, handlingsfortellingen (dvs. actiondrevet krim) og politifortellingen. Selvsagt hender det også ofte at disse sjangrene overlapper hverandre, men Gunnar Staalesen kalte denne lista for en ”nyttig oversikt.” Spionfortellingen er den eneste av disse kategoriene han ikke har vært innom i sitt eget forfatterskap. Staalesen leser for øvrig ingen serieblader fast, men av krimserier anbefaler han særlig «100 Bullets», og han framhevet teknikken med et underliggende plot som gradvis avdekkes.
Neste undertema var krimserier i stripeformat. Sjangeren som tidligere omfattet klassikere som Rip Kirby, Modesty Blaise og Johnny Hazzard, er nærmest utdødd. Og Arilds forklaring på dette er at actionserier er det første som forsvinner fra avisene, fordi de krever for mye konsentrasjon og tålmodighet. Av de gjenlevende spenningsseriene i aviser er Fantomet er action mer enn krim. Mandrake har elementer av krim i seg (han samarbeider med politiet), men så kommer alle science fiction-elementene på toppen av det.
Siste delen av ettermiddagens Serietreff var satt av til Mike Collins, som for anledningen fikk anledning til å snakke om langt mer enn bare arbeidet sitt med Varg Veum-seriene. Faktisk begynte han med å greie ut om hva han har tegnet, og i noen tilfeller skrevet, av superhelter og sci-fi.
Så hvordan samarbeidet han sammen med Gunnar Staalesen og redaktør Arild Wærness om Varg Veum? Staalesen innrømte at han hadde en tendens til å bruke for mange ord i seriemanusene sine. Arilds jobb var å oversette manusene for Mike og å lage sideoppsett som Staalesen kunne forholde seg til. Collins var også bevisst på ikke å lage tegningene så glatte som han pleier. Han tilpasset seg i stor grad sjangeren som Varg befinner seg i. Det aller siste albumet i Varg Veum-føljetongen De 7 Fjell ble offisielt lansert samme dag, men Staalesen kan ikke på dette tidspunktet si om det noen gang kommer flere VV-tegneserier:
- Det vil bli en helt ny historie, i alle fall. Kanskje et julehefte?
Bergen Offentlige Bibliotek har lagt ut et opptak fra paneldebatten her:
http://bergenbibliotek.no/blogg/se_opptaket-fra-krim-og-tegneserier
KRUSEDULL ER TILBAKE <- Eldre | Nyere -> FANTOMET NETTOPP NÅ