SERIETREFFS SØLVBRYLLUP ( 8.12.13 )
Det 25. Serietreff ble en gjenforening av den norske kontingenten fra Moskva-festivalen KomMissia.
6. desember ble årets siste Serietreff arrangert, nok en gang på BarBarista i Bergen. Arrangementet var foranlediget av en opptreden på Norli i Bergen Storsenter, der Ida Neverdahl og Øystein Runde signerte sin nye bok (som for øvrig er Neverdahls første): «Moskva».
Boka er en reiseskildring fra Moskvas egen tegneseriefestival KomMissia, som i år hadde en større, norsk kontingent på besøk. Foruten Neverdahl og Runde besto den av Torbjørn Lien, Arild Wærness, og disse to sine kjærester. Alle sammen var til stede denne kvelden, og både Neverdahl, Runde og Lien var med i panelet, i tillegg til Kristian Hellesund, som vanlig.
Men forut for panelet ville Hellesund dele noe interessant research han selv hadde gjort på russisk tegneseriehistorie. Blant annet hadde han funnet røtter til tegneseriemediet i den russiske ikonkulturen. Ordet «lubok» er et eget navn på tidlige ikonfortellinger fra den russiske kirke (det eldste eksemplet Hellesund hadde funnet var fra det 17. århundret). Er lubok et manglende mellomledd i tegneseriehistorien? Alle snakker om Bayeux-teppet som ureksemplet på en tidlig tegneserie. Men i lubok er tekst og tegning mer integrert, og dessuten inndelt i ruter.
Kristian Hellesund
Etter revolusjonen i 1917 ble lubok avskrevet som «arkaisk», og moderne tegneserier ble sett ned på. Film var kunst, og animasjon var kunst, men tegneserier var vestlig propaganda. Denne innstillingen har faktisk vedvart til vår tid, selv om en russisk tegneseriekultur gradvis har bygget seg opp etter Sovjetunionens fall. KomMissia oppsto i 2005, som Russlands første tegneseriefestival.
Etter denne vesle forelesingen var det klart for paneldebatten, der boka «Moskva» naturlig nok sto i fokus, Dette er Ida Neverdahls første bok, etter at hun fra før er mest kjent for å lage biserier for Nemi. Men hun deler den altså med Øystein Runde. Hun har lyst til å utgi sin egen bok etter hvert, men «vil gjerne at noen skal spørre meg, eller at Øystein skal spørre på vegne av meg». Konkrete bokplaner har hun altså ikke forbi dette. Øystein Runde har noen planer, men ikke helt konkrete og umiddelbare. Han fullførte manuset til «Futen»-boka for lengst men venter ennå på at Knut Andre Solberg skal gjøre ferdig tegningene. Han jobber også med manuset til «De Fire Store», bok tre.
f.v. Ida Neverdahl, Øystein Runde, Torbjørn Lien og Kristian Hellesund
Torbjørn Lien var som sagt også til stede i panelet. Og om det er «business as usual» for ham og Kollektivet, så har han tre sammenfallende utgivelser denne jula: Samleboka «Kollektiv Psykose» (tittelen var Rundes ide), juleheftet, og årets siste utgave av månedsbladet. «Dokumentasjoner av alt for mange netter og helger som har gått til spille med tegneserier». Serien het i utgangspunktet «De Kreative», og handlet om et rent kunstnerkollektiv, men da Lien ikke fikk antatt den, satset har på en serie med mer ulike typer. Aller best liker han å lage lange historier. Riktignok definerer han «lange historier» som fra to sider og oppover, men han vurderer seriøst å lage en historie lang nok til å fylle et helt julehefte – til neste år. Kollektivet har rukket å bli 13 år, men på et spørsmål om Lien tror han vil jobbe med Kollektivet helt fram til pensjonsalderen, svarte han «nei». Og sa ikke mer om den saken.
Neste spørsmål på programmet gjaldt om julehefter er et godt reklameskilt for tegneseriene (som Arild Wærness forsiktig antydet på forrige Serietreff). Lien mente at juleheftene er så godt innarbeidet at det er tvilsomt om de fører til økt bevissthet om tegneserier – Folk tenker ikke over at de leser tegneserier, de tenker at de leser julehefter. Øystein Runde hadde et «De Fire Store» julehefte ute for få år siden, og moret seg med ideen om et «Margarin» julehefte.
Neverdahl og Runde har også prøvde seg på stripeserier. Neverdahl mente det er mer motiverende – En tjener lettere penger på dem, det er en rask prosess, og du får også raskere tilbakemelding. Runde bruker ikke formatet like mye, men han lagde «Rundetid» – fyrstikkmenn-serien som ble avertert med at det tar likelang tid å lese den som det tok å lage den. Han tror imidlertid ikke at stripeseriene «tar» plassen fra de lengre seriene.
Så var det tid for kveldens nyhet, nemlig den før nevnte boka «Moskva», prydet med en vakker forside i hobbylakk signert Ida Neverdahl. Neverdahl ville lage ei forside som er «koselig, fargerik og fin» (nøkkelord for ganske mye av produksjonen hennes, ikke minst denne boka). Dessuten ville mora hennes ha ei forside som var lett å videreselge.
«Moskva» er et norsk eksempel på en selvbiografisk tegneserie, en sjanger som er i sterk vekst internasjonalt. Ideen til å lage en tegneseriebok om Moskva-turen fikk Neverdahl og Runde da de observerte 1. mai-toget i Moskva – En massiv, men sterkt polarisert parade, dominert av politiske grupperinger av motsetningsfylte og til dels ytterliggående interesser. Serieskaperne reagerte på det de så her med «fascinasjon og distanse». Neverdahl var også inspirert av populariteten hun opplevde. For den unge, kvinnelige serieskaperen var det stort å bli omtalt som «skjønnhet, serieskaper atlet» – alt på en gang. Etter å ha delt ut ros til sine ulike, russiske hjelpere, utartet denne delen av kveldens debatt til en diskusjon om deltakerne heller ville spist «noe av Lenins tørre, innskrumpete kropp» eller marsipan. En diskusjon som gir mer mening i konteksten; det førstnevnte sitatet forekommer i boka, og marsipanutsagnet viser til en spesiell gave som Runde fikk i samband med boklanseringen – Vladimir Putins nakne kropp i marsipan.
Marsiputin
Ida Neverdahl røpte mange ganger i løpet av debatten at hun ikke er den som følger tettest med på hva som rører seg i tegneseriebransjen generelt. Noe som først og fremst var et problem for Hellesund når han skulle prøve å involvere henne i en debatt om noe annet «Moskva». Kveldens siste tema var nemlig tegneserieåret 2013, og Hellesund prøvde seg med flere titler i et forsøk på å skape debatt. Øystein Runde prøvde å skape litt kontrovers idet temaet kom inn på Kvernelands «Munch». «Han låner autoritet», sa Runde om Kverneland, og konstaterte videre at han «foretrekker serieskapere som stoler på sin egen styrke» selv om han «har utrolig sans for Steffen sin måte å angripe stoffet på». Runde fortsatte deretter med en utlegning om betydningen av det narrative.
Andre utgivelser som ble brakt var gjenutgivelsene av Pioner og PROKON («forstår ikke statusen», innrømte Lien), og den mislykte bladlanseringen av Walking Dead («dårlig taima», mente Runde) . Men innen Hellesund var kommet til temaene Håreks 40-årsjubileum, Jasons «Savnet Katt», Forresten 27 og Kaltenborns «Liker Stilen», var lufta i ferd med å gå ut av ballongen. Til slutt var det igjen Runde som tillot seg å være frittalende nok til å fortelle Hellesund: «Vi har holdt på kjempelenge, jeg tror folk er lei».
Og Hellesund lyttet, og lot panelet avslutte med sine ønsker for det nye året. Ida Neverdahl vil gjerne gi ut et julehefte («min største drøm»). Øystein Runde håper at Knut Andre Solberg blir ferdig med «Futen»-boka tidsnok til at de kan få utgitt den i løpet av 2014, og Torbjørn Liens ønske er at han faktisk greier å lage den ekstra lange juleheftehistorien han snakket om.
Tekniske vansker hindret Hellesund i å avslutte seansen med visning av russiske animasjonsfilmer, som han ønsket. Men de mer uformelle festlighetene fortsatte til langt på natt: Neverdahl og Runde signerte videre, og for de som ville så gjerne ha litt julegodter, var marsipan-Putin fersk og velsmakende.
JULEHEFTER 2013: MODERNE AMERIKANA <- Eldre | Nyere -> JULEHEFTER 2013: FRANSK-BELGISKE RESTER