KONGEN OG JE ( 9.12.14 )
Denne jula er vi i den spesielle situasjonen at det kommer to Stomperud-hefter som tilsynelatende har svært lite med hverandre å gjøre.
Jeg har ikke et like hengivent forhold til 91 Stomperud som medarbeiderne mine. Noe av det har sikkert å gjøre med at så mange i familien min unngikk militærtjenesten, av forskjellige årsaker, så identifikasjonsevnen er ikke like sterk. Men jeg tror en like viktig årsak er at jeg fra barndommen av er vant til et annet tempo i tegneserier. 91 Stomperud er som kjent den siste, norske julehefteserien som fortsatt blir produsert i formatet «tekst under bilde» Fordelen med dette formatet er at det er plass til mer dialog (det ville nok være mulig å legge all den dialogen i snakkebobler, men det ville ikke se like bra ut). Ulempen er at en ender med å hale ut tida fram mot et poeng, og fordi oppbyggingen tar så lang tid, er det lettere å gjette hva som kommer til å se. Dermed framstår 91 Stomperud, i alle fall for meg, som mer forutsigbar.
Med det i tankene innser jeg at serien ikke er så dårlig, den er bare ikke morsom nok til at jeg synes det er tilfredsstillende å lese den ekstra teksten. Men jeg leste årets hefte uansett. Heller ikke i år ga den meg noen aha-opplevelse, men Håkon Aasnes glimter til innimellom, særlig når han prøver å fokusere på sluttpoenget. Som alle vet er Petra og August evighetsforlovede, uten reelle sjanser for å bli noe mer. Men årets hefte åpner med en interessant vri på denne problematikken.
Hovedårsaken til at jeg bruker litt ekstra tid på å diskutere Stomperuds julehefte i år, er selvsagt at det som sagt er to av dem. Håkon Aasnes’ tradisjonelle julehefte har sitt trofaste publikum, men Egmont ser kanskje et behov for å gjøre serien relevant for et moderne publikum. I fjor forsøkte forlaget seg med et Stomperud sommerhefte, med tegneserier i snakkebobler, tegnet fortrinnsvis av Magne Taraldsen (Kokoloco i Nemi). Hvorfor sommerhefte? Trolig for at Stomperud skulle slippe å konkurrere med seg selv. Men i år har Egmont tydeligvis funnet ut at både pose og sekk er bedre. To ulike Stomperud-julehefter, to ulike format, to ulike tolkninger.
For ikke å gå den tradisjonelle Stomperud-serien for mye i næringen, er den «moderniserte» Stomperud lagt til en annen tidsepoke, nærmere bestemt til den store nordiske krig. Det viser seg nemlig at Stomperuds forfar Augustus Stomperud (som, i tråd med tegneseriekonvensjonene om slektskap, er kliss lik ham) havnet i begivenhetenes sentrum da Karl den 12. invaderte Norge. På toppen av alt er det snakk om en sammenhengende historie, noe som er høyst uvanlig i Stomperud-sammenheng.
Ideen er besnærende. Vi har ingen særlig tradisjon for humorserier med historisk setting i Norge, i alle fall ikke på langt nær like mye som på kontinentet. Dette er et ganske åpent felt. Og forsiden lover bra; ikke bare er den full av action, men koketterer også med undertittelen «Julen 1717». Alt ved forsida er tydelig ment å få oss i den rette stemning og minne oss om at dette ikke er den samme gamle Stomperud.
Magne Taraldsen ser ut til å være utpekt som den offisielle tegneren av «nye» Stomperud. Mens han i fjor sommer hadde hjelp, må han stå for tegningene alene denne jula. Det er en svenneprøve som han utfører med stor flid, og særlig er han god på ansiktsuttrykk og positurer. Men på mange måter framstår han fortsatt som en tegner under opplæring. Tegningene kan være litt skisseaktige, og han sliter med å få actionsekvensene til å se bra ut. Det er i grunnen tydelig at han ikke er vant til å tegne så lange historier.
Forfatter Terje Nordberg er selvsagt langt mer erfaren. Han leverer akkurat det som forventes av han, nemlig en enkel og innfallsrik farse full av svenskevitser. Selv om historien har et format som er svært fjernt fra tradisjonelt Stomperud, ser jeg også spor av den typiske stomperudske humoren her, ikke minst ordforvirringene og ordlekene:
Stomperud: Det er min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar
87: Det var mye tipping! Fikk han noen gang en tolver?
Stomperud: Ja, det kan du tru! Han beseiret sjølveste Karl den Tolvte!
Det er også tydelig at både Nordberg og Taraldsen koser seg med å framstille Karl 12. som en herlig pompøs spradebass av en skurk som kunne gått rett inn i en Disney-tegnefilm. Eneste problemet med det er at han tar oppmerksomheten vekk fra helten – i dette tilfellet forfar Augustus Stomperud – slik skurken ofte gjør. Og julehefteleserne kjøper vel Stomperud for figuren Stomperud. Men kanskje kan de overtales til å se figuren i et litt større tegneserieunivers? Egmonts nye Stomperud-strategi virker smart, og det nye heftet har for en gangs skyld gjort meg interessert i serien. Så gjenstår det å se om mange nok lesere lar seg begeistre, eller i alle fall underholde nok.
Nr. 91 Stomperud – Julen 2014
Av Håkon Aasnes
36 sider
Kr. 52,90
Egmont Kids Media Nordic
Stomperud på Eventyr – Julen 2014
Av Terje Nordberg og Magne Taraldsen
36 sider
Kroner 55,90
Egmont Kids Media
EN ALTERNATIV MUSIKKVIDEO <- Eldre | Nyere -> HELNORSK "JULEPOCKET"