Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

SERIE TIL FILM: CAPTAIN AMERICA - CIVIL WAR (28.04.16 )

Det begynner å bli lovlig trangt i Marvels filmunivers, og en solofilm er ikke lenger en solofilm.

Av: Trond Sätre

Som filmtittel virker “Civil War” i overkant dramatisk. Den ga mer mening i tegneserien som denne historien delvis er basert på, der langt flere superhelter er involvert. Ikke for det, de er mange nok. Jeg skrudde ned forventningene etter «Avengers. Age of Ultron» (2015), som hadde tydelige problemer med overvekt. Det ble for mange figurer, og for mange subplott som skulle sjongleres.

Men etter å ha sett Captain America: Civil War» må jeg konkludere med at det handler om hvordan du håndterer mengden. Denne filmen har enda flere superhelter enn «Age of Ultron», like komplisert handling, samt de obligatoriske frampekene mot kommende filmer. Likevel har den en langt bedre balanse. Mens Joss Whedon tydeligvis var frustrert over kompromissene han måtte inngå i samband med innspillingen av «Age of Ultron», noe som forstyrret flyten i filmen, virker Russo-brødrene svært komfortable med de premissene de er gitt.

Hver figur har sin naturlige plass. Blank Panther blir involvert via en internasjonal politisk diskusjon som igangsetter striden: spørsmålet om Avengers skal underlegge seg myndighetene – Steve Rogers (Captain America) er mot, Tony Stark (Iron Man) er for. Begge starter sitt eget team for å stå opp mot de andre, selv om det også er mer personlige årsaker bak konflikten: Steves gamle venn Bucky Barnes, alias Winter Soldier, er ettersøkt av internasjonale myndigheter, men Steve mener han er gjort til syndebukk.

Spider-Mans opptreden virker litt mer påklistret, men unge Tom Holland er en sjarmbombe som raskt glir inn i handlingen. De fleste av rollefigurene utmerker seg først og fremst i en velkonstruert, intens og visuelt kreativ kampscene fra en flyplass i Berlin, men filmen har også noen gripende karakterdrevne scener, særlig mellom Steve og Bucky, og Steve og Tony. At filmen kan oppfattes som en uoffisiell Avengers-film – en «Avengers 2 ½ «, som den ofte er blitt kalt, litt lakonisk, er ikke det minste vanskelig å forstå. Men det er nok fokus på Steve Rogers, og ikke minst hans forhold til Bucky, til at det er et poeng å ha navnet «Captain America» fremst på filmplakaten. Russo-brødrene leverer i pose og sekk der.

Skurkene er igjen (det er en trend i Marvels filmer) ikke særlig minneverdige, men akkurat denne gangen trenger de ikke å være det. Heltene er hverandres verste fiender denne gangen, og de sørger selv for den nødvendige konflikten. Og konflikten fungerer, men budskapet om splittelse og konflikt er overtydelig. Det er en av få ankepunkter i en film som jeg vil hevde hører til blant Marvel Studios’ fem beste, og er en mer vellykket Avengers-film enn «Age of Ultron». En annen innvending som kan brukes mot filmen er at den ikke står på egne bein. For å forstå handlingen i filmen, er det nesten helt nødvendig at du også har sett «Age of Ultron» og i tillegg «Captain America: The Winter Soldier». Marvels cinematiske univers er i ferd med å bli like kontinuitetstungt som tegneseriene. Du trenger å ha sett alt, og huske mest mulig, fra tidligere. På den andre siden har Marvel vært så lenge i filmbransjen at det etter hvert har utviklet seg en viss forventning om at publikum skal ha oversikten. Er det mulig at Marvel har oppdratt sitt filmpublikum til å følge like godt med som sine tegneserienerder? Billettsalget til «Civil War» vil gi en viktig pekepinn om dette.

Captain America: Civil War

USA 2016

Regi: Anthony og Joe Russo

Manus: Christopher Markus, Stephen McFeely

Skuespillere: Chris Evans (Steve Rogers/Captain America), Robert Downey jr. (Tony Stark/Iron Man), Scarlett Johansson (Natasha Romanoff/Black Widow), Sebastian Stan (Bucky Barnes/Winter Soldier), Anthony Mackie (Sam Wilson/Falcon), Don Cheadle (James Rhodes/War Machine), Jeremy Renner (Clint Barton/Hawkeye), Chadwick Boseman (T’Challa/Black Panther), Paul Bettany (Vision), Elizabeth Olsen (Wanda Maximoff/Scarlet Witch), Paul Rudd (Scott Lang/Ant-Man), Tom Holland (Peter Parker/Spider-Man)

Basert på en tegneserie skrevet av Mark Millar og tegnet av Larry McNiven. Figurene er skapt av Stan Lee, Jack Kirby, Joe Simon, Don Heck, Steve Ditko, m.fl.

Lengde: 2 t. 26 min.

Aldersgrense: 12 år

Norsk kinopremiere: 27.04.2016

Les også:
Civil War samlet

divider
  1. En omtale som denne skaper gode forventninger, så får hver enkelt dømme om de blir innfridd.

    Derimot skaper ikke VGs store sak i dag, om en av skuespillerne i filmen, særlig forventninger. Det handler om at “Tegneseriehelter gir ikke oppsving for tegneseriene”.

    Hadde håpet at vi nå var forbi stadiet med spekulative og skjeve fremstillinger om tegneserienes rolle.

    Her får altså en skuespiller (Anthony Mackie) som ikke er interessert i eller har kunnskap om serier synse om at det er få som kjøper Marvel-seriene.

    I steden for å vinkle det inn på hvor anerkjente og betydningsfulle de beste Marvel-seriene er prestererer de å gjøre samme kardinal-feilen som mange anmeldere: De glemmer helt at tegneserier er et unikt medium som står fjellstøtt på egne ben og premisser.
    De kunne benyttet gyldne anledninger og spaltepalss til å informere leserne om at seriøse forfattere og tegnere har laget noen av de beste graphic novels som er å oppdrive. Det ene utelukker ikke det andre; hvert enkelt medium har topper og bunner og må behandles likeverdig.

    Faktum er at Marvel-tegneseriene spesielt har et mye bredere nedslagsfelt enn mange er klar over. Det totale bildet er imponerende: Det selges samlinger av gamle og nye serier i stadig nye utgaver og opplag i bladsjapper, over nettet, og det lånes ut enorme mengder på bibliotekene.

    Interessen har økt etter filmlanseringene, men den kunne vært mye mer markant hvis de som skriver om filmene kunne skrevet seriøst om Marvel-seriene.
    Der betyr likevel ikke at seriene ikke har et stort publikum.

    Noe som burde være grunnleggende lærdom for journalistene.


    Jostein Hansen    29. April 2016, 23:17    #
  2. Enig! La også merke til den dårlige artikkelen. Slett referatarbeide fra skribenten.

    Hovedoppslaget var jo bare direkte oversatt fra en pressekonferanse i utlandet. Mackie sjøl virker veldig lite informert der han refererer til en seriesjappe som sliten og uggen, NYC og alle de andre store byene i USA har store og flotte seriebutikker som syder av liv og entusiasme og går så det griner med tusenvis a happy customers. Som i London, som i Bergen, som i Oslo. Dette kunne skribenten ha kommentert.
    Eller frittet Holen om en kommentar rundt slike linjer.

    I stedet ble det “tegneseriene er døde, leve filmen, Hurra!”. Merkelig vinkling. Og et toppoppslag helt til helikopteret styrtet.


    arild    30. April 2016, 11:29    #
  3. Mackie sin kommentar glir lett inn i ein formel for korleis ein snakkar om teikneserier.

    Nokon, som Mackie, er “too cool for school” og skapr litt distanse mellom seg og “nerdefaktoren”.

    Andre igjen omfamnar “nerdefaktoren” og passar på at dei kan ramse opp ein del sentrale historier og forfattarar for å vise at dei er “med på leiken”.

    Robert Downey jr, til dømes, er ein som er veldig positiv. Det er ikkje nødvendigvis tilfeldig at enkelte skodespelarar vert tekne bilete av når dei går inn i teikneseriebutikkar og handlar serier om sin karakter. Dei kunne handla på internett eller sendt nokon. det er ein del av “ritualet”.

    Når Chadwick Boseman skal promotere Black Panther filmen, så kan du rekne med at han kjem til å namedroppe forfattarar som Tah-Nehisi Coates og Reggie Hudlin, som har litt kjendisfaktor som afro-amerikanske kuturpersonlegdomar.

    Benedict Cumberbatch møtte jo nyleg opp i ein teikneseriebutikk i New York i fullt kostyme (etter ei innspeling).


    Knut Robert Knutsen    1. May 2016, 18:05    #
  4. Her er VGs sak med kommentarene fra Anthony Mackie:

    http://www.vg.no/rampelys/film/spiller-tegneseriehelt-fnyser-av-tegneserier/a/23670573/


    Kristian Hellesund    2. May 2016, 00:17    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)