Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

MITT LIV SOM TEGNESERIEFIGUR (25.05.16 )

Anders N. Kvammen er aktuell med debuten «Ungdomsskolen». Vi har snakket med ham om veien dit, og om hans preferanse for selvbiografiske tegneserier.

Av: Trond Sätre


Anders på markedsplassen under tegneseriefestivalen Draft i Bergen sist helg

Hvor lenge har du holdt på som serietegner, og hvordan begynte det?

Jeg har holdt på nå i fire-fem år, sånn på ordentlig. Også før det hadde jeg tegna masse og prøvde å jobbe litt som illustratør. I en periode hadde jeg en kjedelig jobb der jeg mistrivtes veldig. Da tenkte jeg at, når må jeg prøve å lage tegneserier, som jeg alltid har hatt lyst til å gjøre, men aldri turt å satse på. Da hadde jeg også fått kontakt med No Comprendo, som hadde sett noen av tegningene mine og lurte i den forbindelse på om jeg hadde noen tegneserie på gang.

Før det tegna jeg for Universitas. Mest illustrasjoner til nyhetskommentarer, men i en liten periode hadde jeg også en stripe. Jeg tror det var en slags nødløsning, for de som hadde stripa før meg slutta, så da fik jeg prøvde meg men en litt humorbasert serie med punchline. Men det var nok ikke tingen for meg, og jeg fikk mail om få den ut av avisa, fordi mange syntes den var så dårlig. Men det var jo veldig kort varsel jeg fikk til å utvikle et nytt konsept, bare en uke.


I ettertid misliker Anders “Roy Elvis”, en av de tidlige seriene sine. Fra Forresten 24

Men før No Comprendo var du innom Jippi…?

Ja, det stemmer. Den aller første gangen var i Forresten nr. 24. Jeg er veldig lite fornøyd med det bidraget jeg leverte den gangen nå. Men det var veldig hyggelig å bli invitert av Martin Ernstsen, som satte sammen den utgaven. Det tok så ufattelig lang tid å lage den «Ungdomsskolen», og jeg lærte utrolig mye underveis på å gjøre noe sånt første gangen. Jeg har tatt med meg så mye på veiene til nye prosjekter, så noe av prosessen går noe lettere, og jeg er blitt flinkere til å sette tydeligere rammer for meg selv både når det gjelder utforming, legge opp historie, og rett og slett sånt som hva slags tusj jeg skal bruke.


Så mye misliker han den, faktisk, at han senere følte for å kommentere det. Fra Forresten 28

»Ungdomsskolen» er altså din debut, og den er selvbiografisk. Hvorfor valgte du et slikt tema for din første bok?

Uten å avsløre for mye så skjer det en tragedie i boka, og det var noe som preget mitt liv veldig da det skjedde. Siden den gang har jeg alltid hatt lyst til å gjøre noe på den perioden, som var den hardeste og tristeste perioden av livet: de tre årene på ungdomsskolen. I og med at jeg bruker meg selv som hovedperson i de fleste tegneseriene mine, så ble det naturlig for meg å begynne med det. Det var en historie jeg har sittet inne med veldig lenge. Da jeg gikk på kunstskole fabulerte jeg også om å lage noe på det. Men da jeg endelig fant det mediet som jeg trives så godt i, tenkte jeg at nå vil jeg gjøre noe på det.

Så det er gjennomgående i seriene dine at du har brukt deg selv som hovedperson?

Ja, det stemmer. Jeg føler at jeg har hatt et veldig innholdsrikt liv, så det skorter ikke på historier å fortelle om.


At ungdomsskolen var en vanskelig tid for Anders, fikk også medelevene hans føle

Hvis vi ser bare på «Ungdomsskolen» – Tør du si noe om hvor mye som er autentisk og hvor mye som er endret?

Den lineære historien er nesten 100 % selvbiografisk, om hva som skjer fra A til Å. Men jeg har gitt meg selv et pseudonym, og jeg har gjort noen grep for at andre som er involverte ikke skal kjenne seg for mye igjen. For eksempel på skolen har jeg forsøkt å ikke henge ut noen, ei heller trekke fram noen. Ingen nevnt, ingen glemt. For å skape balanse mellom det mørke og triste så har jeg skrevet inn noen positive ting som ikke nødvendigvis skjedde da i livet, men kanskje senere. Så har jeg bakt det inn i denne treårsperioden av livet likevel.

Selvbiografiske tegneserier er for lengst blitt en slags egen sjanger. I hvilken grad vil du si at du er inspirert av andre eksempler på sjangeren?

Jeg er nok veldig inspirert. Jeg begynte veldig tidlig gjennom da jeg jobbet på Norli i Universitetsgata i Oslo, og da jobbet jeg med en veldig kompetent fyr på lageret som hadde veldig god oversikt over hva som rørte seg både i det skandinaviske tegneseriemiljøet og det amerikanske. Gjennom ham fikk jeg da først tips om amerikanske serietegnere som Robert Crumb, Joe Matt og Julie Doucet, for å nevne noen, og leste alt jeg kom over. Så, ganske seint, fant jeg fram til Christopher Nielsen, som jeg elsker – spesielt de seriene hvor han bruker seg selv. Det er en undersjanger jeg liker veldig god, for da tenker jeg at det er enda lettere å kjenne seg igjen. På en måte synes jeg også det er deilig å lese om folk som har gjort dumme ting i livet til tider, for da setter det ens egne utfordringer og problemer bedre i perspektiv.

Hvilke andre serieskapere eller sjangrer har inspirert deg?

Da jeg var liten gikk det jo i Donald hele tiden. Før jeg hadde lest en eneste bok hadde jeg nok lest hundrevis, om ikke tusenvis av Donaldblader. Jeg vokste opp i et hjem hvor begge foreldre elsket det, og abonnerte også. Fra Donald ble det Tintin, og jeg har egentlig holdt meg litt i det landskapet, før jeg oppdaget de litt mer alternative sjangerne, som jeg liker best. Er nok dessverre ikke noe flink til å lese superhelt-tegneserier og sånt, jeg liker best å lese om ting fra samtiden, eller ting som omhandler virkelige personer.


I antologien “Smuss” (2014) bidrar Anders med enda en trist episode, denne gangen fra voksenlivet

Er det noen andre sjangre du kunne tenke deg å utforske som serieskaper?

Jeg synes jo det er vanskelig å finne på historier om ting som ikke har skjedd, men jeg har absolutt tenkt tanken, og gjort litt av det, laget tegneserier om andre personer jeg kjenner, eller offentlige personer. Da blir jo da også biografisk, men ikke selvbiografisk.

Så du tenker fortsatt biografisk framover?

Ja, det blir nok mest biografisk. Men jeg kan kanskje røpe at min neste ide til bok, som jeg så vidt har begynt å drodle litt på, kommer til å omhandle en mann i Oslo i midten av 20-årene. Han prøver å finne sin plass i samfunnet på en tid da det virker som alle vennene hans er suksessrike på Facebook og sosiale medier. Men jeg har tenkt å skape en karakter som nødvendigvis ikke er så direkte meg som i «Ungdomsskolen», men fortsatt med biografiske elementer.

Hva gjør du når du ikke tegner?

Da jobber jeg blant annet i bokhandel på ARK Grønland. Der har jeg vært så heldig å få lov til å bli tegneserieansvarlig, så da prøver jeg å ha mye bra og forskjellig inne. Jeg jobber deltid, og det blir ikke veldig mye penger å leve for, men det holder akkurat. Og så har jeg klart å dra inn noen stipender her og der som så klart kommer godt med.

divider
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)