SPENNENDE MILJØSKILDRING (21.09.06 )
Sigbjørn Lilleeng er et friskt pust i tegneserienorge. I Nebelgrad Blues presenterer han en god historie og et troverdig ungdomsmiljø.
Av: Kristian Hellesund
Det er kommet to hefter med Sigbjørn Lilleengs “Nebelgrad Blues”. Tegneseriens hovedperson er Bernard, som bor på et tettsted i utkantnorge. Bernard er i begynnelsen av tyveårene, bor hjemme hos mor, arbeider i videobutikk og spiller i band.
Rammen for handlingen i Nebelgrad Blues nr. 2 er at bandet til Bernard får seg øvingslokale og en ny gitarist. Dette fører til ny innsikt i både Bernard som person og omgivelsene. Lilleeng er flink til å skildre sine karakterer, og de virker troverdige i sin fremtoning. Et solid pluss er gode replikker som driver handlingen fremover, samt et godt fortellergrep omkring miljøet som skildres. Dog dveles det her og der med enkelte sekvenser, som godt kunne vært trimmet litt.
Mens det manusmessige viser en lovende forteller, er Lilleeng som tegner også interessant. Han har valgt en forenklet stil med inspirasjon i manga. Samtidig fremstår Lilleeng med et eget uttrykk. Sidelayouten er spennende, og Lilleeng bruker stadige perspektivskifter for å gjøre handlingen enda mer interessant. Det går an å argumentere med at en tegneserie som Nebelgrad Blues hadde tjent på en mer realistisk tegnestil, men her fungerer det godt slik Lilleeng tegner. Overdrevne ansiktsuttrykk og fortegnede detaljer gir stilen hans et ekstra puff.
Nebelgrad Blues er en tegneserie som gir mersmak. Redaksjonelt sett hadde dette heftet vært tjent med en presentasjon av karakterer og miljø utover det som skjer i selve historien. En tilfeldig leser er avhengig av å ha lest Nebelgrad Blues nr. 1 for å få et fullgodt utbytte av heftet.
Nebelgrad Blues nr. 2
ISSN 0808-3797
52 sider
40 kroner
Jippi forlag
NESTEN SEKSER <- Eldre | Nyere -> SLÅENDE GODT