Tidsskrift for norsk tegneserieliv

Om Serienett

Serienett gir deg siste nytt om norske tegneserie-utgivelser, anmeldelser og andre tegneserierelaterte nyheter. Nettsiden drives og redigeres av Trond Sätre.

Serienett er støttet av Norsk Kulturråd og Bergen kommune.
Norsk Kulturråd
Bergen kommune

Har du tips? Send e-post til trond@serienett.no. Sjekk også ut Serienett på Facebook. En del stoff publiseres kun der, og det er til stadighet gode og interessante menings-utvekslinger om tegneserier på Serienetts Facebook-gruppe.

Søk i Serienett

RSS / Atom

Annonser


Raptus Comics Festival Oslo Comics Expo Deichmanske Serietek

DEN NAVNLØSE SAMERAI ( 7.09.09 )

Annunaki er en god start for teamet Håvard S. Johansen og John S. Jamtli, men oppfyller ikke forventningene mine om en god norsk Sci-fi tegneserie.

Av: Frank Flæsland

Jorden er invadert av Annunaki, romvesener med jordas nye måne “Nibiru”, flygende tallerkener og overlegen teknolog som har kidnappet en stor del av menneskene til sin romstasjon. Menneskene som er igjen lever i skjul under jorden av frykt for å bli angrepet igjen. Dette er bakteppet for John S. Jamtli (eller Jamtu som dårlig typografisk arbeid får det til å se ut som!) og Håvard S Johansens album Annunaki.

En liten familie, en enøyd mor og hennes to barn, har rømt fra romvesnene med noe til undergrunnsregjeringen og søker tilflukt i en gammel bunkers. Moren ble kidnappet der for tredve år siden som en liten jente, og barna hennes har aldri være på jorden før. På veien videre møter de en navnløs utstøtt cyborg-same med kamptrening og “lyssabel”, regjeringen i Norge (ledet av en aldrende statsminister Siv Jensen) og flere andre.

En aldrende Siv Jensen

Albumet er preget av en dyster digital fargelegging, som gir mer assosiasjoner til dataspill enn tegneserier, og er laget i samarbeid mellom Öya-festivalen og Egmont Serieforlaget. Det er også laget fire kortfilmer som har med selve invasjonen å gjøre, en side med foto fra disse er bakerst i albumet. Jeg ville foretrukket at det var et handlingsreferat av filmene i tillegg, det kunne gitt seriealbumet en bedre mulighet til å fungere som en frittstående utgivelse.

Tegningene i albumet varierer en del, men har en tendens til å drukne i skyggelegging og digitale effekter. I tillegg går historien altfor sakte de første 20 sidene, der spesielt to store dobbeltoppslag som tilfører historien veldig lite bremser fremdriften mye. Deretter følger ca. 10 sider med kamp mot romvesnene, før vi for første gang får et navn på en av personene. Ca. halve albumet er gått før den egentlige handlingen er i gang, og nesten hele sekvensen er holdt i grågrønn digital fargelegging som etter min mening overskygger selve tegningene.

Umotiverte dobbeltoppslag bremser historiefortellingen

Resten av albumet blir litt “Star Wars”, men uten disse filmenes optimisme, slåss-scenene mellom roboter og cyborger av forskjellige slag blir kun staffasje, og møtet med romvesenet Annunaki nesten som et antiklimaks. Jovisst – det er mye “kult” innimellom, men jeg har en følelse av at basishistorien rett og slett kunne vært utnyttet bedre. På den andre siden er det i denne delen at det beste uttrykket i tegningene kommer frem, kanskje fordi de digitale effektene ikke drukner den opprinnelige streken. Det kan også være trykkeriet i Latvias feil at detaljene forsvinner, da jeg scannet bildene her, dukket plutselig en rekke detaljer frem som var helt borte på originalsidene.

Grågrønt mot hvitt!

Personene blir også utydelige i dette albumet. Det er flere spennende skikkelser med en forhistorie som vi bare aner konturene av. Dessverre kommer vi aldri skikkelig under huden på noen av personene, de blir som karikerte skikkelser som springer rundt i det gråbleke landskapet over og under jorden. Jeg føler lite når noen dør, blir skadet eller torturert, fordi jeg aldri blir kjent med vedkommende.

Forfatteren faller liksom for sitt eget grep: Han kritiserer FRP for å kategorisere folk, men “samen” blir aldri noe mer enn merkelappen. Javisst, han er “Cyborg-kampsport-mester-samen-med-robot-reinsdyr”, men han får aldri en identitet, navnløs og rotløs flakker han gjennom albumet uten mål eller mening.

Samen med robotreinsdyr og robotsamehatt

Og omgivelsene blir bare vage kulisser, uten at man kan kjenne igjen landskap eller byer. Er det “Spiralen” stasjon A322 skal være? Og de utydelige husene i den ene bakgrunnen sier ikke meg noe. Bortsett fra at det finnes samer der, og et par ruter med et kart-utsnitt (Se, det var i Drammen vi var i første del av albumet!), kunne dette ha vært hvor som helst i en post-apokalyptisk verden. Det er små hint til endringene i klima (det er sne midt på sommeren) og slikt, men hva som egentlig har skjedd, gir ikke albumet i seg selv noe svar på.

Er dette de eneste byrestene?

Et annet spørsmål jeg sitter igjen med, er hva de overlevende spiser. Ja, befolkningen er redusert, men uten jordbruk (snø hele året!), og synnsynligvis liten overflatetrafikk (handel, jakt og fiske), ville det etter tredve år ikke være noe livsgrunnlag for menneskene i undergrunnen. Det samme gjelder til en viss grad også energi: På en av de første sidene ser vi en høyspentmast der ledningene er revet bort. Med mindre kjernekraft er tatt i bruk, noe som også ville krevd mer ressurser enn det virker som om “undergrunnen” har (ikke minst anriket uran), vil Drammen og Oslo være avhengig av kraft fra andre steder. Men disse tingene er mindre viktig, dersom serien hadde vært litt mer engasjerende, hadde jeg ikke blitt sittende og tenke på slike detaljer i stedet for å fokusere på historien og personene.

For all del, det er lenge siden noen våget å lage noe så ambisiøst for det norske markedet, og serien er verdt å kikke nærmere på for alle serieinteresserte. Jeg håper at serieskaperne lager nye album, og får sjansen til å utgi disse, slik at de kan bli bedre på alle områder. 150 kroner er heller ingen upris for ca. 80 sider i hardcover.

Annunaki
Tekst: Håvard S. Johansen
Tegninger: John S. Jamtli
ISBN: 978-82-429-4117-6
149 kroner
Egmont Serieforlaget (i samarbeid med Øya festivalen)

divider
  1. Dette er et bra stykke arbeid for å være produsert på bare 4 mnd, syns jeg, etter en kikk igjennom boka. Men spørsmålet er om ikke man likevel burde tatt seg bedre tid. Boka preges av en del kjappe løsninger som ødelegger leseopplevelsen.

    Overdreven bruk av datagrafikk (skog, landskap m.m.) gjør naturen like livløs som den sannsynligvis er ment å være, men veldig uspennende.

    Billige dataskrift-lydeffekter overalt virker simpelt og enkelt.

    Ansiktene er uspennende illustrert, flate, døde, “datatrekk” – jeg blir ikke inspirert til å bli bedre kjent med hovedpersonene.

    Gjennomgående grått og flatt miljø uten særlige konturer gjør det vanskelig å feste blikket og bli fanget av dramaet.


    Spacedog    8. September 2009, 22:42    #
  2. Det står ingenting i det materialet jeg fikk om at serien var produsert på kort tid, og jeg forholdt meg kun til dette da jeg skrev anmeldelsen, slik en tilfeldig kjøper også må gjøre.

    På samme måte som jeg bevisst ikke undersøkte websidene før jeg skrev dette, men lot serien stå på egne ben.

    På den andre side er det de færreste serieskapere som har så god tid til rådighet som de skulle ønske, selv om 4 måneder til et 80-siders album høres forsvinnende lite ut til et så ambisiøst prosjekt.


    Frank Flæsland    8. September 2009, 23:56    #
  3. Har det egentlig noe som helst å si hvor lang tid de hadde til hjelp? Er det dårlig så er det dårlig…


    flink    9. September 2009, 00:17    #
  4. Høres ut som noen er litt sjalu her! Så lenge det er fiksjon, kan man egentlig gjøre hva man vil etter første side. Det finnes ingen regler, så lenge det er fiksjon! Og dere av en eller annen grunn skal analysere det i stykker fordi for dere finnes det bare en måte å gjøre det på! Dere burde vel egentlig tegne deres egen historie slik at dere blir fornøyd og aldri vise den til noen, for den blir sikkert fin. ☺
    Det er ikke meningen at albumet skal gi svar på noe som helst. Det er fiksjon folkens! Oppdiktet! Usant! I et slikt univers trenger ikke ting å fungere slik det gjør i det virkelige liv. Folk kan faktisk gå uten mat. Ting kan virke uten strøm etc… Ta det for det, det er og vær stolt av at Norge har fått en ny Science fiction skaper!!!

    Jeg regner med at A322 er inspirert av frølageret på svalbard! (For de av dere som har hørt om det) Og videre med undergrunnsverdenene som er laget overalt på jorden som styres av myndigheter. ”New world order” og ”illuminati”. Se ”Wake up call!” For å nevne en film. Dette er egentlig en veldig stor historie og jeg syntes det er flott å se at noen faktisk klarer å nøste sammen alle tråene i en konspirasjonsteori og visualiserer det, og dermed lager en fortelling ut av det! Det er ikke så viktig hva folk spiser eller hvor folk er eller kommer fra egentlig (regner med at det er derfor han har flyttet frølageret), eller hvorfor det snør (regner med at det har noe med Nibiru å gjøre, se lenger ned på siden) dette er små ting som ødelegger flyten i en god fremdrift uansett! Det handler om fremdrift folkens!! Fremdrift!! Ja, jeg vet at detaljer er viktig!
    Det er i hvert fall noe denne historien har!!! Og det har ingenting med Star Wars eller noe annet å gjøre. Dette er John S Jamtli!!!

    Pluss at dette er vel lenge etter at den største bølgen av naturkatastrofer har skjedd på jorda, som dere kanskje ser er frølagerets inngang ødelagt og menneskene har allerede ankommet frølageret for lenge siden og blitt fraktet videre med undergrunnsbanen i trygghet. ”Medea” tenker tilbake i tid da hun ble forlatt av foreldrene sine i det hun ankommer frølageret.
    Tydelig at hun er blitt stor, men ikke er et mennesket lenger!
    De gjemmer seg i frølageret og møter samen. Er det fordi de har rømt fra anunnakiene? Anunnakiene leter etter dem!
    Samen skal ta de med til myndighetene, for Medea har noe å fortelle, men dessverre så møter de motstand på veien og de kommer ikke frem slik de tenkte og hun havner hos dem uansett. Dette er kjempe bra! Og det viser god fortellerteknikk! Handling – motstand – reaksjon – handling – motstand – reaksjon osv! God dramaturgi! Elsker når noe drar deg vekk fra noe som forventes skal skje!

    (Pluss at jeg tror anunnakiene venter før de ankommer jorden uansett med tanke på hvordan Nibiru påvirker jordens gravitasjon! Den er like stor som Jupiter og er en rød dverg! Planeten som Anunnakiene kommer fra vet jeg ikke hva heter og er en måne som går i bane rundt ”Nibiru” Det forteller han på første side og det er det eneste han bommer på, for mener å ha hørt teorier om at de ikke lever på Nibiru, men månen! Jeg mener også at den kun bruker fem år på en passasje, men dette er jo fiksjon så det er lov å dra og vri på ting)

    Men seriøst gutter! Hva er vitsen med å slenge dritt når dere ikke er oppdatert nok på “Nibiru” teoriene? Historien er en gave for oss Nibiru fantaster! Og ikke for sånne små bortskjemte barn som tror talent vokser på trær!
    Husk en ting: det handler ikke om hvordan man kommer seg frem til resultatet, men at man kommer seg frem til resultatet! Dvs at det står ikke på teknikken man har brukt, men det å være genial nok til å komme frem til et resultat som funker, uavhengig av teknikken man bruker. Det finnes ikke en bestemt måte å gjøre det på!
    Derfor skal John S. Jamtli ha mye kredd!! Mye kredd for å ha hengt seg på bølgen som til og med Steven Speilberg har hengt seg på! Se 2012 trailer! Tror ikke vi får se noen anunnakier der!

    Tror ikke det er det siste vi har sett av denne gutten, og det er ikke om å gjøre å analysere i stykker ting, det er altfor typisk norskt. La det være det, det er og nyt eksistensen av det.
    Annunaki er ikke dårlig og John S Jamtli har en Tellus gave!!!
    Det er deilig å se norsk science fiction på norsk jord!!!
    John S. Jamtli er et Geni! Og jeg gleder meg til å se om det kommer en oppfølger!!

    Olivin W


    Olivin Withlock    11. September 2009, 04:59    #
  5. “Høres ut som noen er litt sjalu her! Så lenge det er fiksjon, kan man egentlig gjøre hva man vil etter første side. Det finnes ingen regler, så lenge det er fiksjon!”
    Kven er det som har fortalt deg at der ikkje er “reglar” i fiksjon? Dei laug. I fabulerande forteljingar kan du leggje ned dine eigne reglar for korleis verda er, det er riktig (så lenge ein og følgjer dei reglane). Men der er kriteria for å vurdere korvidt sjølve historieforteljinga fungerer. Tenk på det slik: viss det ikkje går an for ein kritikar å seie at serien er dårleg (på enkelte punkt) så går det heller ikkje an for deg å seie at den er god.
    Og korvidt anmeldaren burde ha lese seg grundig opp på “Nibiru” teoriar? Tvertimot. Teksten talar for seg sjølv. Viss du er nøydd til å lese noko utanom heftet for å skjøne historien, så er den mangelfull og må vurderast deretter. Ein kan gjerne seie at kunnskap om det som er utanfor teksten gjer leseopplevinga rikare, men det skal ikkje vere naudsynt.
    For å vere ærleg, Olivin, så gir ditt “forsvar” for serien meg eit slettare inntrykk av den enn anmeldarens kritikk.


    Knut Robert Knutsen    11. September 2009, 06:42    #
  6. For å ta “A322” først: Denne er avmerket på et kart like utenfor Drammen, og handlingen i albumet foregår dermed rundt bunnen av Oslofjorden. Og i forhistorien til moren (som “kanskje heter Medea”), får vi se at menneskemassen løper mot et tog her.

    Som jeg skrev tidligere, anmelder jeg albumet som et selvstendig verk, uten å skjelne til andre media (som filmene som har vært laget til prosjektet), på samme måte som en vanlig kjøper må forholde seg til dette.

    Siden Siv Jensen ikke er mer enn ca. 30-40 år eldre enn i dag i albumet, kan heller ikke historien her foregå så mye lenger frem i tid. Dersom en SF historie skal ha minimum av kredibilitet, kan den ikke bryte fysikkens lover, som at Jorden ville få mer problemer enn en fimbulvinter om vi får en ekstra måne.

    Ja, det finnes utallige konspirasjonsteorier, men jeg har ikke lest (eller hørt om) alle disse. Heftet nevner heller ikke noe om at forfatterene er inspirert av dette. Og i alle tilfelle: Jeg skriver anmeldelser for den vanlige kjøper, ikke for en spesifikk kjøpergruppe.

    Og hadde handlingen og personene vært interessante nok, hadde jeg muligens ikke begynt å tenke så nøye over ramifikasjonene av miljøet i tegneserien, men det er dessverre ikke tilfellet her. Jeg sier dessverre, fordi dette kanskje kunne blitt noe mye mer dersom historien hadde blitt gjennomarbeidet grundig. Og skikkelige SF-historier er mangelvare både på film og i tegneserier.


    Frank Flæsland    12. September 2009, 04:19    #
  7. Er det ikke Nibiru da? Og ikke en måne? Den har en måne!

    “Ein kan gjerne seie at kunnskap om det som er utanfor teksten gjer leseopplevinga rikare, men det skal ikkje vere naudsynt”

    Dette er jeg helt enig i og du har et veldig godt poeng der.

    Når det gjelder smak og behag kan vi vel alle ha rett til å uttrykke oss!

    Som det lille landet vi er, er det uanett veldig gøy å se at det også er mulig her også å lage SF i god stil.

    Kan ikke si at jeg er enig i at det ikke er lov til å bryte fysikkens lover

    http://today.msnbc.msn.com/id/26184891/vp/22534645#22534645

    Jeg ser på dette som et deilig ungt arbeid! Historien er kanskje litt kort, men slik er det vel i denne bransjen at man ikke kan få lov til å få med alt! Og særlig ikke når man skal rekke Øyafestivalen!

    Lykke til til begge to Håvard S. Johansen og John S. Jamtli med videre prosjekter.

    Ps. I reisen til jordens indre er jorden hul!


    Olivin W    14. September 2009, 22:25    #
  Textile Hjelp

<- Eldre | Nyere ->

Siste kommentarer
Trond Sätre (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
håkon strand (ROCKY NETTOPP NÅ – 100!!)
Jostein Hansen (TEGNESERIER SOM SAKPROSA)
IpComics (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Bjoulv (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Thomas Askjellerud (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Jostein Hansen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
Paul Andreas Jonassen (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)
arild (FANTOMET NETTOPP NÅ - DEN TOMME TRONEN)