Browsed by
Forfatter: Andreas Emil Lund

Assortert Kjølberg

Assortert Kjølberg

Med boken «En som het» er omsider en mengde arbeider av Kristoffer Kjølberg samlet på ett sted.

På Manglerud skole i 1997 møttes Kristoffer Kjølberg og Bendik Kaltenborn i en felles interesse for tegning. Kort tid etter dannet de det som skulle bli kunstnerkollektivet Dongery, og etter hvert kom også flere med på laget. Siden da har de gjort utstillinger, jobbet med flere uttrykksformer og laget over hundre trykksaker i Dongerys tegn. Men mest av alt er de nok forbundet med å bringe sin elleville galskap inn i tegneserierutene.

På siden av Dongery, eller omvendt, har Kjølberg utdannet seg som «art director» ved Westerdals og gitt ut to barnebøker samt illustrert flere for barn og ungdom. Han var også en av initiativtakerne til Oslo Comic Expo. Han er nok en av de mer nøytrale medlemmene i Dongery og kanskje også i tegneserie-Norge, men han har alltid hatt en stor mengde kreative springhopp. Noe denne boken er et tydelig eksempel på.

«En som het» viser frem mønstre, trykk, illustrasjoner og tegneserier laget i perioden 2007-2017. Noe av dette har man sett før i blant annet «Forresten»-antologien til Jippi forlag, samt Dongerys lørdagsspalte i Dagbladet, «Dongery Klikker». Uansett om man har sett dette før eller ikke er det likevel fint, og ikke minst på tide, at Kjølberg får seg en samlebok med all sin herlige galskap.

Bredden i innholdet vil kanskje få noen til å tenke på dette som en av «the art of»-bøkene, som tidvis kan virke udynamiske. De som i så fall gjør det, tar skammelig feil. Her er det åpenbart gjort en god jobb med både sammensetting av boken og utvelgelsen av hva som skal med.

Gjennom hele boken overrasker Kjølberg med sin kunstneriske allsidighet, men også med takten i tegneseriene sine. Han har en perfekt timing og viser den kanskje best med sine mer spontane tegneserier som brer seg ut i det hinsidige absurde. Alle har antagelig sine favorittuttrykk i Kjølbergs portfolio men jeg syntes jeg definitivt det er her han er best.

Innholdet går fra det som kan se ut som telefondrodling til mer forseggjorte ting. Som innslagene med spøkelseskarakteren hans, Duncan, og «Dongery Klikker» seriene. Kanskje også spesielt mønstrene. De er hypnotiske i sin gjentagelse og fine pusterom fra den ellers nakkebrekkende gapskrattingen jeg knep meg selv i.

Det er som sagt på tide at denne boken finnes. Både som en annerkjennelse av Kjølbergs fullkommenhet som illustratør, samt for langvarige fans og for nye.

En Som Het
Av Kristoffer Kjølberg
ISBN 9788282550796
174 sider
240 kr
No Comprendo Press

Min bestefar, byplanleggeren

Min bestefar, byplanleggeren

Arsène Schrauwen er den belgiske serieskaperen Olivier Schrauwens tredje No Comprendo-utgivelse. Det råder liten tvil om at dette også er hans mest fullkomne bok hittil.

Boken forteller historien om Oliviers fiktive bestefar, Arsène, som drar til Kongo for å besøke sin eksentriske fetter, Roger Desmet. Det blir etter hvert klart at Desmet har en klar misjon: å bygge en fantastisk by i jungelen. Det ambisiøse prosjektet kaller han «frihetsbyen», og Desmet legger stadig til nye bygg og lager flere planer. Prosjektet blir etter hvert så stort og trykkende at Desmet går fra forstanden. Da blir det opp til Arsène å ta over roret. Det byr på problemer, ikke bare fordi han får føle på sin egen utilstrekkelighet, men også fordi han faller hodestups for Desmets ektefelle Marieke.

Historien er kompleks og stappfull av underligheter, men det går ikke på bekostning av leservennlighet. Historien er sammenhengende, og den unngår å kollapse under sitt eksperimentelle utseende. Den er rar, morsom og har flere innslag som er oppriktig gufne og skumle. Den vekker et bredt spekter av følelser, men den største av alle er forundring og nysgjerrighet på hva det neste som vil skje er. Feberfantasi og realitet flyter inn i hverandre og skaper en verden hvor alt kan fremtre i det ville landskapet.

Boken foregår stort sett i rødt og blått, som ytterligere øker følelsen av at det hele er en fjern drøm. Fargene brukes også for å være toneangivende i flere scener, og med stort hell. Et annet interessant grep er hvordan Schrauwen holder på det viktige for historien og reduserer alt annet. Fokuset er stort sett på Arsène selv, og arbeiderne og omgivelsene blir redusert til lettleselige former, for å holde oppmerksomheten på det som er viktig for denne elleville feberfabelen. Han legger også inn pauser i boken hvor leseren bes om å vente en periode før man fortsetter å lese. Det er en lang bok, og overeksponering av det utrolige vil gjøre det normalt. Disse pausene er interessante og effektive grep som viser en uovertruffen forståelse av historiefortelling og et reelt ønske om å overraske leseren.  Schrauwen presenterer flere fortellergrep som man kanskje har sett andre steder før, men sjeldent så vellykket som i denne boken. Det er summen av alle disse småtingene som gjør den til en fryd å lese.

Det hele har også et urent utseende, noe som forlaget fortjener mye av skrytet for. Det har blitt anvendt en nitidig prosess for å få den grafiske tilretteleggingen og tekstingen så riktig som mulig, og det har de sannelig fått til. Tidvis kan bøker som oversettes ikke være stort mer enn en bok med norsk tekst. Det er derfor herlig at det finnes norske forlag som ikke bare tør å gi ut denne typen kunstnerisk ambisiøse bøker, men at de også tar seg tid til å gjøre det ordentlig. Stående applaus.

Schrauwens bakgrunn i animasjon får også florere her. Det er imponerende å se hvor mye positurene og bevegelsene som han velger å fryse sier. Han viser en unik evne til å fange kroppsspråk som fungerer alene, uten behov for «kveppestreker» eller andre kjente tegneseriegrep for å vise følelser.

Det er sjeldent jeg har blitt så oppslukt i en bok som jeg har med denne. Arsène Schrauwen er en delirisk berg- og dalbane fra perm til perm, og er umulig å legge fra seg. Dette er en sann virkelighetsflukt. Bare synd at den slutter.

Arsène Schrauwen
Av Olivier Schrauwen
ISBN 9788282550734
258 sider
300 kr.
No Comprendo Press

Les også:

Tilgjengelig barneoppdragelse
Mowglis vei

Krogh-Sørensen til sjøs igjen

Krogh-Sørensen til sjøs igjen

Norsk Maritimt Museum har nylig gitt ut et hefte i forbindelse med utstillingen Torpedert. Heftet gir en kortfattet innføring i krigsseileres liv under 1. verdenskrig og er, passende nok, ført i pennen av Kristian Krohg-Sørensen.

Heftet bygger på en sann historie om skipet «Gurre», som ble senket av en tysk ubåt i 1917. Historien fortelles stort sett gjennom øynene til den 16 år gamle messegutten Bernhard, som søkte jobb på skipet under krigens harde kår. Flere skip har tidligere blitt senket av tyske ubåter langs strekningen «Gurre» kjører på, og stemningen på skipet er anspent. 1. mars skjer det som alle fryktet. Skipet blir torpedert av en tysk ubåt. Kun Bernhard og to andre fra skipet overlevde, de 18 resterende omkom.

Kristian Krohg-Sørensen har raskt blitt etablert som en tegner av gamle dager. Hans første bok om krigsseileren og spritsmugleren Gulosten fikk stor oppmerksomhet, og høstet mange lovord da den kom ut. Etter det har han gitt ut jubileumshefte for sporveiene, og tatt for seg både T-banens og trikkens historie. Og nå i år kom altså Torpedert.

Da Gulosten – Liv i Helvete kom ut i 2015, hadde den et markant uttrykk. Den var tegnet i sort/hvitt, med en mengde skravering som gjorde det hele slagkraftig, mørkt og dystert. Det var derfor interessant å se ham jobbe med farger i trikk- og T-baneheftene, men med Torpedert har han virkelig funnet en vellykket fusjon av sin karakteristiske sort/hvitt-strek og farger. Det kan jo ha noe med kildematerialet å gjøre, men denne boken virket mer visuelt vellykket og fullkommen enn de to foregående. Han tillater seg også å jobbe med mer interessante sidekomposisjoner enn han tidligere har gjort, noe som er en berikelse til historien og antagelig et tegn på at Krohg-Sørensen har vokst som serieskaper siden 2015. Om man ser på dette heftet opp mot Gulosten, kan man også ane en sterk forbedring i strek. Krohg-Sørensen presenterer flere sider av seg selv som man kanskje ikke har sett så mye til i tidligere utgivelser, men forhåpentlig får vi se mer av det i fremtidige utgivelser. For dette er lekkert.

Heftet, med sine snaue 12 sider, tar nesten kortere tid å lese enn denne teksten, men jeg mistenker likevel at dette kan være en utgivelse som noen kanskje ikke vil ta seg tid til. Det burde de. Krohg-Sørensen tegner en dramatisk og lekker fortelling som presenterer historie akkurat slik jeg liker det. Kort, konkret og spennende.

Torpedert – Dampskipet Gurres Siste Ferd
Av Kristian Krohg-Sørensen
ISBN 0200000124113
16 sider
79 kr
Norsk Maritimt Museum

Østlig mystikk i verdensklasse

Østlig mystikk i verdensklasse

Da Tenreiro presenterte sin nyeste bok, «Nedzuz Lykter» under Oslo Comic Expo i fjor, så den veldig fin ut. Hvem skulle tro at da den omsider kom ut viser det seg å være noe av det beste utgitt på i Norge på lang tid?

«Nedzus Lykter» forteller historien om krabbetrenerne Okoye og Efe. De er fra hver sin landsby, Okoye fra Nedzu og Efe fra Adaeze. De møtes under krabbekampen mellom de to landsbyene, hvilket er noe innbyggerne fra begge sider satser store penger på. Etter en soleklar seier til Okoye, og en påfølgende feiring, møtes de to. Det tar ikke lang tid før de blir forelsket. Det er imidlertid få som liker det nye forholdet, minst av alt Asagware, Okoyes trofaste og kjærlige kampkrabbe, som fort blir glemt.

Tenreiro har tidligere gitt ut «Trost», «Museum» og «Høytiden» på Jippi Forlag. De er alle tre rare, drømmende og eventyraktige, men med «Nedzus Lykter» tar han det til et nytt nivå. Tenreiro har tilsynelatende latt seg inspirere av japansk fortellerkultur, og har laget et vakkert folkeeventyr, hvor hver stemme i hver generasjon som har fortalt det har satt sitt preg på den. Det føles som en nedtegnelse av noe som har levd lenge, i en annen fjern kultur, og først nå fanges på papir. Det er vanskelig å komme på fiksjon så gjennomført og helstøpt som dette. Det er tidløst. Det er fabelaktig.

Tenreiro har en allsidig strek, som er like enkel og løs som den er kalkulert og presis. Det er enkle figurer plassert i et komplisert og intrikat univers. Det meste foregår på natten, og bygden der skog møter sjø tegnes med dunkle farger, kun opplyst av månen i det fjerne. Og så klart; lyktene.  Det er vanskelig å ikke dvele ved de detaljerte omgivelsene og de rolige bildene. Man ender opp med å studere dem nøye og suge til seg all den nattlige mystikken som befinner seg i dem. Det er visuell poesi og en mediterende takt på fortellingen. I «Nedzus Lykter» finner leseren et oppslukende og appellerende univers, og samtidig som det er eventyrlig og åpenbart fiksjon, føles det troverdig. Små ting Tenreiro har tegnet inn, som at det selges gjæret bark på torget og at røkefisk er en hverdagssnacks i denne lune bygda ved sjøen, gir følelsen av at det hele er levende.

Kjærlighet er et gjennomgående tema, og da spesielt forbudt kjærlighet. Samfunnet rundt aksepterer ikke deres kjærlighet for hverandre. De har ikke respekt for tanken om at man kan elske dem man vil – Enten det er kvinne eller krabbe. Våre helter må elske i nattens mørke, i ly for lyktene. Det gjøres ikke et stort poeng av dette, men det er der i aller høyeste grad. Med tematikken som kan leses inn i denne boken er den, på tross av at det har tatt flere år å lage den, fortsatt aktuell i dag. På denne måten blir det noe mer enn en fin historie. Det er en veldig slagkraft gjemt bak de vakre tegningene til Tenreiro. Enten det er med vilje eller ikke.

«Nedzus Lykter» er en triumf i visuell fortellerteknikk. Dette er nok noe av det beste som er gitt ut på norsk på veldig lenge, og Tenreiro har laget en bok man virkelig blir oppslukt i. En virkelighetsflukt som samtidig er virkelighetsnært. Det er et mesterverk.

Det er også en konseptuell tanke bak boka. Det er laget et soundtrack til den som dessverre ikke er tilgjengelig enda (via Nedzu.com) og det er det eneste negative med denne boka. Når det omsider blir tilgjengelig, kan «Nedzus Lykter» med glede leses igjen. Og igjen. Og igjen.

Nedzus Lykter
Av Rui Tenreiro
ISBN 9788292226605
116 sider
280 kr.
Jippi

 

Nye takter for Corto

Nye takter for Corto

«Keltiske Ballader» og «Afrikas Horn» føles annerledes enn forgjengerne i den forstand de ikke inneholder like mye skattejakt og mystikk som de fire forrige Corto-bøkene. Til gjengjeld har de mengder med action. Noe som ikke nødvendigvis er en fordel.

«Keltiske Ballader» foregår i årene 1917-1918 i Europa, og åpner med Corto i Italia, nærmere bestemt Venezia. Her er han på utkikk etter Cibolas syv byer. Det som til å begynne med virker som en helaftens eventyrfortelling om skatter og tapte byer, ender fort med at Corto skyter ned et østerriksk fly, hvorpå han kjapt blir kastet ut i krigsintriger, spioner og møter med farlige damer. Og det meste av boken holder det sporet. Corto ender opp i kriger i Frankrike, England og Irland. Der, blant irer, australiere og østerrikere opererer han som tilskuer, antihelt og nomade uten agenda. Og for å være ærlig er det hele skuffende gjentagende.

00_venezia

Gjentagende i den forstand at selv om rammefortellingene til de forskjellige historiene er ulike, er likevel essensen det samme. Det er farlige damer, agenter, dobbeltagenter, spioner og Cortos tilsynelatende likegyldighet og hans lunefulle nærvær.

I tillegg er det veldig mange skyttergraver og veldig mye røyk i denne boken. Pratts pensel går berserk og avbilder krigens elendighet akkurat slik man skal: skittent. Men skittent er ikke særlig pent, og noen deler av boken har så uinteressant historie og så mye kruttrøyk at man nesten er fristet til å bare bla videre.

00_afrikas-horncover«Afrikas Horn» er på sett og vis relativt lik i den forstand at det er konflikt som er det hovedfokuset i historiene. Pratt gir seg selv likevel muligheten til å leke litt med mystikk, og fordype seg i Cortos vennskap med hans nye medreisende, Cush. Om man ikke var så begeistret for tonen «Keltiske Ballader» tok, er dette boken man kan puste lettet ut i. Her er det mer av det som er «Corto Maltese» for en novise som meg. Mystiske stammer, uforståelige vennskap, hodeskaller på staker og flere nærbilder av folk som smiler lurt. En lunere stemning og et betraktelig mindre kaotisk bilde enn forløperen. Som tittelen sier, befinner han seg nå i Afrika, hvor stammer kriger om kidnappede kvinner, og den mystiske gjengen Leopardmennene skaper uro, og ikke minst: Opprørslederen med det perfekte skurkenavnet «The Mad Mullah» lager trøbbel.

00_afrikas-horn

Konflikter er så klart en del av den tiden Pratt skildrer, og med disse bøkene, spesielt «Keltiske Ballader», virker det som Pratt får frem sin misnøye over menneskenes tåpelige hang til å være uenig om det som på utsiden kan virke som bagateller. Jeg har aldri sett på Pratts tidligere bøker som spesielt politiske eller kritiske til noe som helst. Han bryter riktignok med samtidsskapernes trender hva kjønnsroller, raseskildring og kanskje også menneskeverd generelt angår. Men Pratt var en mann av mange kulturer, og han hadde nok bare en tanke om at alle har noe de skulle ha sagt. Men her tar han serien til et nytt nivå, med noe som kan leses som en ganske grandios krigskritikk. Noen vil kanskje se på mer action som et stort pluss, men jeg liker min Pratt mystisk og eventyrlig fremfor grov og kaotisk.

Corto Maltese 5: Keltiske Ballader
Av Hugo Pratt
Oversatt av Jon Rognlien
ISBN 9788292796429
134 sider
269 kr.
Minuskel

Corto Maltese 6: Afrikas Horn
Av Hugo Pratt
Oversatt av Jon Rognlien
ISBN 9788292796436
109 sider
229 kr.
Minuskel

Roen langs pilegrimsveien

Roen langs pilegrimsveien

Jason har laget en fantastisk reiseskildring. Den handler like mye om ham som individ som det gjør pilegrimsveien.

I 2015 fylte Jason 50 år og ville markere det på en måte. Han endte opp med å gå pilegrimsveien til Santiago de Compostela i Spania. En 800 km lang tur. Denne boka er hans reiseskildring.

Vi får et innblikk i hvordan turen er, hvordan menneskene er, og ikke minst hvordan Jason forholder seg til alt og alle. En hjertevarm, jordnær og mer nøktern bok enn det han ellers gir ut.

Jasons modus operandi har stort sett vært å plassere en handling i et popkulturelt univers. Enten det er en zombie-kjærlighetshistorie eller musketerer på mars kan det virke som litteratur og film alltid har vært Jasons hovedinspirasjoner. Det er nok av det her også, men det blir sekundært til det som er virkelig viktig og bra med denne boka, nemlig Jasons interaksjoner med andre, hvordan han ter seg og forholder seg til omverdenen. Hva han tenker på.

En av Jasons store styrker er å bryte ned et øyeblikk i ruter. Med perfekt rytme åpner han øyeblikket for leseren slik at vi kan føle det på oss hvordan det var å være der. Og det er en styrke han virkelig anvender i denne boka. Den pinlige stillheten etter et mislykket forsøk på å starte en samtale, den fredelige stillheten når man nyter naturen. Stille overveielse av situasjonen han befinner seg i. I denne boka finner man generelt mye stillhet og gåing. Men det er også det som gjør den så bra. Det er en fredelig og underholdene bok. Det er slow-reading.

00_santiago01

Det er også tilfredsstillende å se Jason i sort-hvitt igjen. I de fleste bøkene hans fra senere år er det den franske serieskaperen Hubert som har gjort fargene for ham. De to sammen har skapt et utseende som vi har blitt godt vant til og som fungerer bra. Jasons klare linje og Hubert flate farger er mye av det som for meg har gjort Jasons tidligere bøker så lekre. Når det er sagt er ikke farger et savn i denne boken. Den ser ut akkurat som den skal se ut. Tegningene er stille og tilbakelent, akkurat som handlingen.

Det er generelt mye av Jasons suksessresept som mangler her. Den er varmere, mer jordnær og ekte enn det tidligere har vært. Noe som gjør at den stikker seg ut som en unik perle i en ellers tematisk lik bibliografi.

På veien til Santiago
Av Jason
ISBN 9788292863725
192 sider
289 kr.
Magikon Forlag

Les også:
Rocky nettopp nå – På tur 

Ekko av barneliv

Ekko av barneliv

Med «Nulteliv» har Fredrik Larsen og Espen Friberg laget noe rart, tullete og ekstremt morsomt.

Bokas handling svirrer rundt en gjeng fjerdeklassinger og øyeblikk fra deres liv. Et liv som stort sett handler om lek og moro, TV-spill og godteri. Boka deles inn i rundt 14 hendelser i deres liv, og vi får se dem leke krig og hvilke konflikter som kommer ut av det, eller vi får se dem planlegge et attentat på kongen. De barnslige konfliktene som blomstrer ut av det meste de gjør er fantastisk å bevitne. Både fordi det morsomt selvsagt, men også fordi det minner om ens egen barndom. Alt vi får se er ustyrtelig morsomt og prakteksempler på at barn ikke alltid er de mest kreative, bare ordentlig dumme.

00_nulteliv-2

Tegneren Espen Friberg var i sin tid med å starte Yokoland, et designstudio som vinner priser for det meste de tar henda i. Fribergs figurer er bygget opp av snodige former og fasonger. Man kan kalle det avanserte strekmenn. Stilen er enkel og uten ruter, men åpenbart gjort av en stilbevisst tegner som har stålkontroll på hva han gjør, for stilistisk fungerer dette ekstremt bra. Det er også kult å se en bok i Billy-pocket format trykket i rødt og sort. Det hele virker som et sykt og abstrakt minne, eller en drøm dirigert av to praktfolk som kun er ute etter å få deg til å flire deg fjollete. Og det får Larsen og Friberg sannelig til.

«Nulteliv» er også nostalgisk opplevelse på mange måter. Den er ekko av levde barneliv på seint 80- og 90-tallet. Boka benytter seg stort sett mye av den kollektive hukommelsen til barn på den tiden. Det mest åpenbare eksemplet på dette er tittelen «Nulteliv», som referer til når du spiller tv-spill og det står 0 på antall liv man har igjen. Tittelen er altså en god pekepinn på hva man begir seg ut på. En reise tilbake til barndommen.

Den tar også for seg ting som kan virke universelt i alle barneliv. Krangling om penger man har fått for å hjelpe noen, eller det første møtet med rappere som banner og steiker på et språk man ikke skjønner, men digger det likevel.

00_nulteliv-1

«Nulteliv» er en fin reise tilbake til barndommen. Samtidig som det er ufattelig morsomt, er det også synd at det slutter, og man må takke farvel til barndomsminnene som disse to har klart å fange. Men heldigvis er dette bare bok en. La oss håpe det kommer mer snart, for på tampen av året har de to gitt ut årets morsomste bok, og man kan ikke få nok.

Nulteliv
Skrevet av Fredrik Larsen, tegnet av Espen Friberg
ISBN 978-82-8255-072-7
96 sider
170 kr.
No Comprendo Press

Ganske enkelt seg selv

Ganske enkelt seg selv

Simpelthen Samuel er et poetisk epos om å være fri og gå sin egen vei. En vakker bok fra en av Finlands viktigste serieskapere.

Den finske serieskaperen Tommi Musturi har lang fartstid. Han var med-grunnlegger av det finske tegneseriekollektivet Kutikuti som hadde 10-års jubileum i år. Han startet det forlaget Huuda Huuda og har gitt ut en mengde bøker. Omverden har i lengre tid vært oppmerksom på det som er Finlands mest kjente tegner; hans «Book of Hope» som han begynte å gi ut, kapittel for kapittel, i 2005 ble utgitt på engelsk i 2015 gjennom ingen ringere enn Fantagraphics. Og nå er han endelig introdusert for det norske markedet gjennom No Comprendo Press. Og for en markedsdebut det er!

samuel-1Boken spinner rundt karakteren Samuel, en nøytral spøkelsesaktig raring. Han er kronisk nysgjerrig og åpen for alt.  Samuel nyter godt av naturen og naturen nyter godt av ham. Om han tar, gir han alltid tilbake. I Samuels verden eksisterer ikke drømmen om materiell velstand. Alt vi trenger, finnes rundt oss om vi bare velger å benytte oss av dem. Det er opplevelser og frihet som har verdi. Ikke hvor mange penger man har til sitt navn. For Samuel er lykke en sigarett i solnedgangen eller et nybakt brød.  Med andre ord er Samuel ukomplisert og spontan. Om folk ikke liker han for den han er, får det så være. Skulle nesten trodd at Musturi prøver å si oss noe.

samuel_02Musturi leker med mange forskjellige stilarter i sine verk, men de mer tilgjengelige, som denne og «Book of Hope», har etter min mening den mest solide streken han bruker. Han tegner i en klar linje, og stilen er så særegen og gjennomført som det kan få blitt. Bruk av farger, lys og skygger er også så gjennomført at det hele virker som et faktisk univers. Et sted der alt kan skje. Det hele har troverdigheten til en realistisk drøm. Man aksepterer det surrealistiske som den naturligste ting. Det er rett og slett vakkert.

samuel-3Ved første øyekast kan dette virke som en usammenhengende bok: Et lappeteppe av tegninger Musturi ikke helt visste hva han skulle gjøre med, så han lagde en bok. Musturi er selvsagt smartere enn som så. Den filosofiske og poetiske forestillingen som er «Simpelthen Samuel», med Samuel som hovedperson og Musturi psykedeliske former og fasonger som kulisser, utfolder seg sakte men sikkert foran øynene på leseren. Før du vet ordet av det sier du: «Aha!» og forstår hva det hele handler om. Du leser historien om deg selv. Om de du omgås med. Om alle. Vi må nyte det vi har fremfor å lyste etter alt. Vi må leke mer. Det er en historie om at vi må forandre oss.

Simpelthen Samuel
Av Tommi Misturi
ISBN 9788282550673
160 sider
200 kr.
No Comprendo Press

Dagen da det faktisk gikk til h…

Dagen da det faktisk gikk til h…

Flu Hartbergs «Moderator» har tidligere gått som føljetong i Dagbladet hver lørdag. Nå er denne postapokalyptiske omsider endelig tilgjengelig i bokform. For oss som ikke har fulgt med på Dagbladets nettsider, er dette noe å prise seg lykkelig for.

Premisset for boken er like enkelt som det er genialt: Den høyrevridde nettdebattanten, Jarle, har lenge vært overbevist om at Norge er i ferd med å gå til helvete. En dag, mens han skriver arge debattinnlegg på internett i sin bombesikre kjeller, får han rett. Hele byen jevnes med jorden. Kort tid etter møter han Ludvig, en sosialist med sykkehjelm og hans politiske motpol. Det går straks opp for denne usannsynlige duoen at himmelhvelvingen er full av fiendtlige helikoptre og droner. Som ikke går av veien for å «zaploffe» restene av intelligent liv med laserstråler. Underveis lærer de over radioen at Synne Stabel fra «God Morgen, Oslo» er i live. De må redde henne. På deres reise kommer de opp i stadig nye absurde situasjoner og stifter stadig nye bekjentskaper. Rammeverket rundt «Moderator» kan virke oppskriftsmessig og velkjent ved første øyekast. Frykt ikke, om du tror du har lest noe lignende før tar du skammelig feil.

Selv under apokalypsen er det anledning til å diskutere kjønnsnøytrale pronomen
Selv under apokalypsen er det anledning til å diskutere kjønnsnøytrale pronomen

Dette er en spennings- og actionhistorie, men det er utvilsomt humor som står i fokus. Der våre to helter jages gjennom Oslos ruiner av laserskytende droner og helikoptre, snubler de stadig opp i underlige situasjoner. Alt fra romfolk til Bjarne Melgaards penistegninger er å finne i denne boken, og det meste som humoren spiller på, er ting som på et eller annet tidspunkt har vært gjenstand for brennhet debatt i vår virkelighet. Alt støttet opp av Hartberg særegne stil og overbevisende skildringer av en by i grus.

moderator-3Et annet sterkt aspekt ved boka er karakterene Jarle og Ludvig. Sidene fylles med troverdige karakterskildringer, og det er gøy å se deres forhold utvikle seg. Bokas avslutning er rett og slett et sørgelig farvel med to karakterer man er blitt veldig glad i. Det er rart å bli så glad i noen som ikke finnes i løpet av 125 sider. Det er ikke annet å gjøre enn å ta av seg hatten.

Hartberg har laget en bok som er langt morsommere enn det man skulle trodd gikk an med et slikt premiss. Det er ikke så veldig mange andre måter å si det på enn dette:

Han tar samfunnet så sykt på kornet.

Moderator
Av Flu Hartberg
ISBN 9788282550659
128 sider
280 kr.
No Comprendo Press

Lovecraftisk futurisme

Lovecraftisk futurisme

I et land hvor brorparten av norske serieskapere opererer med humor eller ulike former for biografi er Kristian Hammerstads «Trigrammaton» et forfriskende og sjangertungt pust.

Oljeindustrien har begynt å dø ut og i kjølvannet av dette går selskapet Noroil fra å være en liten kjemikalieleverandør for raffinerier til å forske på ny energi. Et lite selskaps siste fåfengte forsøk på å blåse nytt liv i energinæringen. Det var for 20 år siden. De to vennene Anna og Anton hadde begge foreldre som jobbet på Noroil, og de har aldri fått en forklaring på hva som hendte med selskapet for 20 år siden, eller hvordan fedrene deres sporløst forsvant. Og det er dette som driver «Trigrammaton» fremover. Mysteriet vi som leser plutselig blir invitert inn i, og som Hammerstad åpner opp for oss og gradvis avdekker på mesterlig vis.

Boken forteller om Noroils bedrifter ved hjelp av tidshopp. Fra første kapittel hopper vi ti år tilbake i tid, og i neste ti år til, før sirkelen blir fullendt i siste kapittel. Et tøft og effektfullt fortellergrep hvor Hammerstad viser oss det viktigste som har skjedd, men ikke alt. For mindre oppmerksomme lesere kan dette innebære en del blaing frem og tilbake i boken for å nøste sammen trådene, men det gir boken bare en enda mer mystisk karakter. Det skal ikke være lett å avdekke konspirasjoner og det er det jammen ikke i denne boken heller, men fy flate så spennende det er.

00_trig_02

Det hele kan minne om en Lovecraft-historie plassert i vår egen ikke så fjerne fremtid. Men den tar likevel for seg det okkulte, mystiske og overnaturlige uten å fremstå som en pastisj eller homage til noe lignende. Det er et eget, enestående verk som skinner gjennom Hammerstads fortellerglede og forkjærlighet for sjangeren.

Hva stilen angår kan det være vanskelig å se på Hammerstad uten å tenke på Charles Burns, men det er nå en urettferdig sammenligning. Hammerstad har finslipt streken han hadde i 2009-utgivelsen «Kryp» til noe helt eget. Det er stilrent, fargene er praktfulle og bokens en-rute-per-side-format fungerer ypperlig. Detaljer blir viktigere og setter et annet tempo på boken enn den ville hatt med flere ruter per side. Det blir mer av en genistrek enn en gimmick, noe det fort kunne blitt. Dette er sci-fi ispedd en dose huff og gru, tematikk som Hammerstad åpenbart elsker å tegne og åpenbart mestrer. Hammerstad er i tillegg Norges beste til å tegne svette, klumpete og ekle folk.

00_trig_01

Hammerstad forteller mye, men ikke alt. Særlig avslutningen kan være vrien å få grep om. Noe som ikke gjør noe som helst. Handling som må ha klartekst for å forstås burde aldri fortelles, spesielt ikke når man har med overtro og konspirasjoner på et interdimensjonalt plan å gjøre. Eller noe sånt.

«Trigrammaton» er sci-fi på sitt beste og jeg har ikke leste noe lignende fra en norsk serieskaper før. Liker du konspirasjoner, sci-fi og mystikk vil du elske «Trigrammaton»

Trigrammaton
Av Kristian Hammerstad
ISBN 9788292226629
384 sider
390 kr.
Jippi Forlag