Browsed by
Forfatter: Kristian Hellesund

Ut i okkultismen

Ut i okkultismen

De siste årene har det bergensbaserte forlaget Überpress valgt sin egen vei i det norske tegneserielandskapet. I tillegg til enkeltutgivelser med ulike norske serieskapere, har en rekke antologier med genretegneserier vært en unik satsing hos forlaget. Tidligere har Überpress blant annet gitt ut westerntegneserier, skrekk og tegneserier om vikinger, og dette har gitt norske serieskapere muligheten til å prøve seg med noe annet enn for eksempel humoristiske stripetegneserier.

Primus motor i Überpress er Are Edvardsen. Edvardsen er utdannet animatør, og han har arbeidet med tegneserier i en årrekke. På nittitallet var han involvert på utgiversiden i tegneserieforlaget Dragefjellet, og han har laget diverse tegneserier som er utgitt på både større og mindre forlag. Interessen for den niende kunstart er stor for Edvardsen, og han er fast bidragsyter til podkasten «Teikneseriehovudstaden» og nå også som skribent for tegneserietidsskriftet Empirix.

Antologien «Überokkult» er en variert utgivelse. Her går det i syv historier med ulike og varierte tilnærminger til det okkulte. Kvaliteten varierer noe, men de beste bidragene er meget gode.

«Überokkult» ledsages av en lekker forside laget av Mac Ask og Andreas Håndlykken som nok er best kjent for tegneserien «4AM», som blant annet er trykt i tegneseriebladet «Kollektivet». Forsiden er knyttet opp til antologiens første historie, der Håndlykken og Ask tar for seg livet i en liten sekt i distriktsnorge. Serieskaperne byr på en lesverdig og interessant historie, og tegningene er utsøkte. Historien kan også by på en overraskende og god avslutning, og den viser at serieskaperne helt klart har mye å by på i nettopp dette formatet.

En noe røffere og annerledes tegnestil ser vi hos Jey Levang. Serieskaperen fra Sandnes leverer en flott tegneserienovelle i form av «Døren», der vi treffer en alkymistlærling. Lærlingen har sine utfordringer med læremesteren, men det er også en tegneserie om det å finne mestring i en spesiell situasjon. Tuva Røisli leker seg med humoristiske poenger i sin historie. Den har handling fra en slags speiderleir der deltakerne har overnaturlige evner. I jakten på speidermerker prøver tre av dem å fange en djevelhare. Det blir komplikasjoner underveis, og Røisli viser styrke både som forteller og tegner.

Avslutningen er det redaktøren selv som tar seg av. I en absurd og morsom «Geba»-historie møter vi Geir og Bjarne i en alt annet enn forutsigbar historie. Edvardsen bruker sin artige stil med karikerte figurer, overdreven slapstick og spennende utsnitt.

«Überokkult» er en av de bedre antologiene fra Überpress så langt. Det blir spennende å følge forlaget videre inn i andre genretegneserier, og dette utstillingsvinduet er en flott måte å bli kjent med nye og fremadstormende norske serieskapere.

 

«Überokkult»

Redaktør: Are Edvardsen

ISBN 978-82-93254-22-5

100 sider

150 kroner

Überpress

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 11. januar 2018.

Veiaction i støvlelandet

Veiaction i støvlelandet

Det tredje «Asterix»-albumet til Jean-Yves Ferri og Didier Conrad er i salg. Serieskaperne sender Asterix og Obelix rundt omkring i Italia.

For mange er «Asterix» en kvalitetstegneserie. Det er ikke rart. Mange av de beste «Asterix»-historiene til René Goscinny (manus) og Albert Uderzo regnes som klassikere innen den niende kunstart den dag i dag. De blandet gode og morsomme fortellinger, noen doser samfunnssatire og herlig bruk av ordspill for å lage en helhet som strengt tatt ble veldig gode tegneserier.

Etter at Goscinny døde, overtok Uderzo «Asterix»-tegneserien alene. Det gikk ikke alltid så bra. De fleste av Uderzos soloalbum med «Asterix» er ikke verdt å bruke tid på, så på mange måter var det greit at han ga fra seg «Asterix»-tegneserien til andre serieskapere. De utvalgte var Jean-Yves Ferri (manus) og Didier Conrad (tegninger), som så langt har laget tre album. De arbeider under oppsyn av den pensjonerte «Asterix»-tegneren, og dermed kan man legge seg tett opptil det som fungerte med den klassiske tegneserien.

Det nyeste albumet, «Italia rundt på tvers», har i seg veldig mye av det som er det beste med «Asterix». Her er det mange morsomme gags, en lesverdig historie, godt utførte tegninger og noen doser små stikk til ulike nasjonaliteter og regionale spesialiteter fra Italia.

Plottet er ikke så veldig avansert. Det skal arrangeres et hesteveddeløp Italia rundt. Obelix får med seg Asterix til å delta på vegne av Gallia. Ellers dukker det opp representanter fra andre deler av den antikke verden, og selvsagt stiller det også opp en romersk representant som har en tilknytning til selveste Cæsar. Albumet blir en artig rundtur på den italienske halvøyen.

Didier Conrad er en dyktig tegner, som i stor grad tegner som om det var Uderzo selv som skulle gjort det. Manuset til Jean-Yves Ferri er sprekt, og det kunne like gjerne vært hentet fra et av syttitallets gode manuskripter av René Goscinny. Det er noe nostalgisk og godt ved å lese dette albumet. Man er tilbake til tegneseriens røtter, og det er god og fin lesning.

Det er lett å være skeptisk til nyversjoner av klassiske tegneserier. I dette tilfellet trenger man ikke være det. «Italia rundt på tvers» er et utmerket «Asterix»-album!

 

«Asterix: Italia rundt på tvers»

Av: Jean-Yves Ferri og Didier Conrad

ISBN 978-82-42957-86-3

52 sider

79,90 kroner

Egmont Publishing

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 28. desember 2017.

Varg Veums desember

Varg Veums desember

Det kommer ikke noe julehefte med Varg Veum i år. I stedet kommer det en samlebok med juleheftene som så langt er utgitt.

Gunnar Staalesens detektiv Varg Veum har vært en del av juleheftebunken de siste årene. Som actionfylt tegneserie har «Varg Veum»-juleheftene vært en flott motvekt til alle de humoristiske tegneseriene forlagene satser på i adventstiden. Derfor er det synd at vi ikke får et julehefte med den bergenske detektiven denne julen. Havfruo forlag gir oss i stedet en tegneseriebok med juleheftene som så langt er utgitt, en nyhistorie og diverse bonusmateriale.

I alt har det blitt fire julehefter med «Varg Veum». Gunnar Staalesen har samarbeidet med Arild Wærness og den britiske tegneren Mike Collins om utgivelsene, og de har vært både lesverdige og kritikerroste. Ved gjennomlesning av samleboken opprettholdes dette inntrykket. Leserne serveres fire gode actionfortellinger, der vi blant annet opplever Veum som kjøpesenternisse, på jakt etter en forsvunnet ungdom og på rundtur i det bergenske musikkmiljøet. I tillegg har forfatterteamet Staalesen og Wærness lagt inn både små humoristiske innslag og en og annen dose melodrama. Replikkene er spesielt utsøkte, og den rappkjeftede detektiven piffer opp historiene med sine utsagn.

Formatet på boken er noe mindre enn juleheftene, og det kler faktisk tegningene til Mike Collins. Collins valgte en røff fremstilling av Bergen og detektivens opplevelser, og det fungerte veldig godt. I dette mindre formatet er tegningene til Collins enda mer slagkraftige, og historiene fungerer faktisk enda bedre.

«Varg Veums vinterhistorier» er en utmerket samlebok med gode krimtegneserier og interessant bakgrunnsmateriale. Den er et flott tilskudd til Gunnar Staalesens romaner og noveller med detektiven og er vel verdt å se nærmere på.

Varg Veums vinterhistorier
Av: Gunnar Staalesen, Arild Wærness og Mike Collins
ISBN 978-82-93536-03-1
164 sider
299 kroner
Havfruo forlag

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 14. desember 2017.

Rakkerungenes jul

Rakkerungenes jul

«Knoll og Tott» er et av de viktigste symbolene på norske julehefter med tegneserier. I ulike fremtoninger har vi fulgt de to rampeguttene i egne utgivelser helt siden 1911. I år feirer tegneserien 120 år.

To rampete brødre på en sydhavsøy. En mor full av kjærlighet til sine to små rakkerunger. En husholdning der både en kaptein og en megler holder til. Dette er utgangspunktet for en av de mest populære tegneseriene i Norge ved juletider, «Knoll og Tott».

I USA heter «Knoll og Tott» egentlig «The Katzenjammer Kids». Tegneserien handler om alenemoren fru Katzenjammer og hennes to sønner, Hans og Fritz. Ut fra de norske tegneseriene, skal man tro at moren til guttene er gift med husets kaptein. Slik er det ikke. Han er bare en sjømann som har slått seg til ro i huset sammen med en annen leieboer. Denne leieboeren er ingen megler. Derimot er han en skoleinspektør som aldri kom seg bort fra huset til fru Katzenjammer.

I de originale tegneseriene er alle disse karakterene av tysk avstamning. De snakker en engelsk med et tydelig tysk preg. Dette handler litt om hva «The Katzenjammer Kids» opprinnelig var. Tegneserien startet opp som en humoristisk skildring av en innvandrerfamilie i en amerikansk storby. Hans og Fritz gikk på amerikansk skole, og skolen var preget av et multikulturelt miljø med elever som hadde bakgrunn fra en rekke forskjellige land.

«The Katzenjammer Kids» ble skapt av Rudolph Dirks i 1897. Han var født i Tyskland, og som tyskspråklig innvandrer til USA hadde han en bakgrunn som gjorde det lett for ham å benytte Wilhelm Buschs klassiske barnefortelling om Max og Moritz som utgangspunkt for tegneserien sin. Den ble en stor suksess, og historiene om rakkerungene og deres opplevelser kunne leses i mange land over hele verden.

Da Rudolph Dirks valgte å ta en ferie fra tegneserien sin i 1912, kom det konflikt mellom ham og utgiverne i avissyndikatet Hearst. Det endte med at Hearst beholdt rettighetene til «The Katzenjammer Kids», mens Dirks fortsatt kunne lage tegneserier om rakkerungene under et annet navn. Navnet han valgte var «The Captain and the Kids».

«The Katzenjammer Kids» ble overtatt av Harold Knerr, og det er i hovedsak hans tegneserier vi kjenner som «Knoll og Tott». Det er som regel Knerrs fremstilling vi har sett i julehefter de siste årene, og ukebladet Hjemmet publiserte også «Knoll og Tott» i flere tiår av Harold Knerr og hans etterfølgere på tegneserien som Doc Winner og Joe Musial.

«The Captain and the Kids» ble tegnet av Rudolph Dirks frem til hans død i 1968. I mange år ble han assistert av sønnen John Dirks, og det var ham som laget tegneserien frem til den ble lagt ned i 1979. Her i Norge har denne versjonen av tegneserien først og fremst blitt trykt i juleheftene «Kapteinens jul» fra 1987.

I år er det to julehefter ute med de rampete brødrene. I «Knoll og Tott: Julen 2017» kan vi lese søndagssider fra 1947 laget av Harold Knerr. Vi er på sydhavsøyen, og Knoll og Tott gjør det de kan for å plage kapteinen og megleren. Underveis bruker de ulike dresserte dyr for å nå sine mål, og en og annen gang vanker det juling – både fortjent og ufortjent. Det er kombinasjonen av crazykomikk, fart og morsomme replikker som driver tegneserien, og Knerr var en utmerket tegner og vitsemaker. De som kjenner sin «Knoll og Tott» får ingen overraskelser. Her er det morsomheter i fulle monn.

«Kapteinens jul : Julen 2017» inneholder omtegninger av tegneseriene til Rudolph Dirks. Det er Thierry Capezzone som har utført arbeidet, og det fungerer veldig bra. Strengt tatt er dette i tråd med norsk tradisjon når det gjelder publisering av tegneseriene til Rudolph Dirks i Norge. Da «Knoll og Tott» først dukket opp i bladet «Vor Tid» i 1909, var det i form av omtegninger. Dette fortsatte Hjemmet med fra 1910 både i ukebladet og i egne spesialutgivelser, og arbeidet ble sannsynligvis utført i Danmark.

Estetikeren i meg ville fortrukket at man brukte originaltegningene til Rudolph Dirks, men både morsomhetene og hendelsene er gode humortegneserier i streken til Capezzone. Innholdet skiller seg lite fra det andre juleheftet. Vi er fortsatt på sydhavsøyen, og guttene plager sine omgivelser med sine påfunn. Det blir en vanskelig avveiing om hva som er best av «Knoll og Tott» og «Kapteinens jul» i år, men det føles som om årets utgave av Knoll og Tott er hakket morsommere.

Får man ikke nok rampegutter med dette, kan boken «Knoll og Tott: 100 år i Norge» redigert av Haakon W. Isachsen anbefales. Den inneholder mye godt bakgrunnsstoff samt massevis av tegneserieeksempler på både «The Katzenjammer Kids» og «The Captain and his Kids». Boken ble utgitt av Egmont Serieforlaget i 2011. Den danske boken «Ole og Peter» fra samme år er også verdt å se nærmere på. Den samler en rekke danskspråklige søndagssider med «The Captain and the Kids» av Rudolph Dirks. Utgiver er Forlaget Fahrenheit.

Skal man komme med noen ønsker til julehefteutgiverne for neste år, så hadde det vært flott om Bladkompaniet kunne funnet frem til mer originalt materiale av Rudolph Dirks til «Kapteinens jul». John Dirks’ arkiv befinner seg i Tyskland, og der finnes det både originaltegninger og ulike trykkgrunnlag. Dette skal være utgangspunktet for en utstilling i Rudolph Dirks’ fødeby Heide i 2018. Overfor Egmont har jeg et ønske om mer «Knoll og Tott» i andre omgivelser enn sydhavsøyen. Det er massevis av historier med rakkerungene på reise rundt omkring i verden. I tillegg hadde det vært spennende å se nærmere på storbylivet i det multikulturelle USA slik det i sin tid ble fremstilt i tegneserien.

 

Knoll og Tott: Julen 2017

Av: Harold Knerr

32 sider

57,90 kroner

Egmont Kids Media Nordic

 

Kapteinens jul: Julen 2017

Av: Rudolph Dirks og Thierry Capezzone

32 sider

59,90 kroner

Bladkompaniet

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 7. desember 2017.

Les mer om Knoll og Totts oppstart i Norge her:  http://serienett.no/arkiv2016/www.serienett.no/article/2141/knoll-og-totts-norske-oppstart.html

 

Troll mot mobbing

Troll mot mobbing

«Bakketoppen barneskole» er et av prosjektene til Trond J. Stavås. Egenutgivelsen «Fjodor troller skolen» er ute nå.

Trond J. Stavås er en serieskaper på vei oppover i det norske tegneseriemiljøet. Han har vært aktiv i miljøet rundt tegneserieportalen nettserier.no, og han har også hatt en synlig profilering av tegneseriene sine på internett gjennom blant annet egen nettside.

Serieskaperen fra Trøndelag har hele veien vært aktiv med å få tegneseriene sine på trykk. Det har gitt resultater, og Stavås har hatt faste oppdrag for flere lokalaviser samt at han har hatt gjestespill i større tegneserieblader. Ved siden av dette har Trond J. Stavås også satset på egenpublisering. Den nå nedlagte stripeserien «Walk of Life» er kommet i flere egne blader, og Stavås våget seg også ut på en egen tegneseriealbumutgivelse i form av «Floppy Fish».  Et av de nyeste prosjektene til Trond J. Stavås er stripetegneserien «Bakketoppen barneskole». Tegneserien går allerede fast i flere lokalaviser i Trøndelag, og den tar for seg dagliglivet på en norsk grunnskole.

Stavås har laget et godt og variert persongalleri, der selvsagt både tilsatte og elever skaper utgangspunkt for humoristiske muligheter. Det er så langt ingen karakter som skiller seg ut som hovedperson, men både den mannlige rektoren og den førtiårskriserammede læreren Rolf trer frem som spesielt viktige i tegneserien.

Spesialutgivelsen «Fjodor troller skolen» er en avsluttet historie med striper fra «Bakketoppen barneskole». Det er en historie der skolelyset og mobbeofferet Fjodor stikker av fra skolen etter å ha vært utsatt for ulike krenkelser. Ute i skogen møter han på et troll, og etter å ha hjulpet trollet dukker det opp muligheter for Fjodor til å slå tilbake mot mobberne.

Trond J. Stavås kjører en blanding av crazykomikk og viktige samfunnsspørsmål i denne utgivelsen. Mens historien i seg selv går etter en tradisjonell mal om den undertrykte som skal bekjempe sine undertrykkere, bruker Stavås ulike humoristiske elementer for å holde historien mest mulig morsom. Underveis tar han også opp menneskelige relasjoner, og selv om han blander inn overnaturlige fenomener holdes det hele temmelig jordnært.

Det har vært en veldig positiv utvikling i tegnearbeidet til Trond J. Stavås fra den første «Walk of Life»-utgivelsen til «Fjodor troller skolen». Han har en effektiv karikaturstil som fungerer veldig godt på ansiktsuttrykk og bevegelser, og han er flink til å bygge opp gags. I tillegg er Stavås en dyktig fargelegger.

Temaet mobbing er sårt, men det er nødvendig å drøfte det også i at humoristisk format. Slik sett er «Fjodor troller skolen» en vellykket treatise der alvorlig tematikk og humor blandes. Utgivelsen er med sine 16 sider ganske kort, og det hadde nok vært en fordel å ta med enda mer stoff fra «Bakketoppen barneskole» for å fylle ut heftet. Det hadde også gavnet Stavås, som har laget enda mer og bedre stoff med nettopp denne tegneserien.

 

Fjodor troller skolen
Av: Trond J. Stavås
16 sider
69 kroner
Eget forlag (stavaastegneserier.com)

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 23. november 2017.

Full fres fra superheltene

Full fres fra superheltene

«Justice League» er de viktigste superheltene fra det amerikanske forlaget DC Comics. En samling med nyere tegneserier med superheltgruppen er ute på norsk i disse dager.

Nå for tiden er nok superhelter som Superman, Batman, Wonder Woman og Flash best kjent fra spillefilmer og fjernsynsserier, men de har alle sin opprinnelse som tegneseriefigurer. Forlaget DC Comics er sammen med Marvel Comics de største superheltforlagene i USA, og begge forlagene kan se tilbake på lange rekker av superhelttegneserier.

Egmont velger her å gå tilbake til 2011 da DCs superheltunivers ble startet opp på nytt. Forlaget valgte å legge bort gamle historierekker og kontinuitet i en satsing kalt «The New 52». Dermed måtte de ulike tegneseriefigurene gjenskapes. Noen fikk nye opprinnelseshistorier, og mange fikk et helt nytt design.

Som en del av dette måtte også superheltgruppen Justice League skapes på ny. Det er de første historiene i den nye kontinuiteten vi møter i denne norskspråklige utgivelsen fra forlaget Egmont. Her møtes heltene for første gang, og det brukes tid på å la dem bli kjent med hverandre på godt og vondt. Her krangles det, her slenges det ut replikker og her skapes det også nye vennskap når superheltene sammen må kjempe mot en invasjon ledet av superskurken Darkseid.

Manusforfatter Geoff Johns er en erfaren skikkelse innen amerikanske superhelttegneserier, og her serverer han en historie med mange ulike elementer. Det er i hovedsak action og spenning det går i, men Johns har også roligere stunder i tegneserien der både melodrama og melankoli trekkes inn. Johns får frem noen av de mer menneskelige aspektene ved superheltene, der de innimellom tviler på seg selv og sine evner og må rettferdiggjøre seg selv overfor en skeptisk allmennhet. Dialogene virker i hovedsak svulstige, men enkeltreplikker kan være mer jordnære og med en humoristisk brodd. Det er ikke rart at replikkene blir slik, selv om det kan virke kunstig. Medlemmene i Justice League skal jo tross alt redde Jorden, og det er mye som står på spill.

Tegningene til Jim Lee og tusjeren Keith Williams er lekre og effektfulle. Vi har sett dem samarbeide tidligere på norsk i Batman-historien «Hush», som gikk i tegneserieheftet «Gigant» i 2003 til 2005. I «Begynnelsen» drives handlingen videre med stor variasjon i komposisjon og lay-out, og mange enkeltsider fungerer både som handlingsdrivende og som mer statiske stopp-punkter, der heltene fremstår i en slags plakatpositurer. Lee og Williams vet hva de driver med, og det kunstneriske uttrykket er energisk og innbydende.

Dette er en god introduksjon til nyere, amerikanske superhelttegneserier, og det er flott at Egmont satser på slike utgivelser i Norge. Dog hadde det vært en fordel om forlaget hadde gått for den enda nyere nyskapelsen av DC Comics’ superheltunivers, «Rebirth» fra 2016.

«Justice League: Begynnelsen»

Av: Geoff Jones, Jim Lee og Keith Williams

ISBN 978-82-429-5690-3

178 sider

129,90 kroner

Egmont Kids Media Nordic

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 2. november 2017.

Hundre år etter

Hundre år etter

Kristian Krohg-Sørensen har tatt for seg den russiske revolusjonen i sin nyeste bok. Den slags blir det gode sakprosategneserier av.

Historiske tegneserier er blitt varemerket til Kristian Krohg-Sørensen. Han debuterte med en tegneseriebok om smugleren og motstandsmannen «Gulosten». Siden har han laget tegneserier om blant annet historien til trikken og T-banen i Oslo.

Det nyeste prosjektet til Krohg-Sørensen er nok det så langt mest ambisiøse. Han har laget tegneseriebok om den russiske revolusjonen hundre år etter. Temaet er både godt og interessant, og nordmenns kunnskaper om revolusjonen og hendelsene rundt er nok ikke det de en gang var.

Mangt har vært skrevet og sagt om revolusjonen, og den største utfordringen for Kristian Krohg-Sørensen må helt klart ha vært stoffutvalget. Med et begrenset antall sider til rådighet, har Krohg-Sørensen vært nødt til å fatte seg i korthet samtidig som viktige hendelser og sammenhenger må presenteres og prioriteres.

Krohg-Sørensen har valgt å gi stoffet en femdeling. Først blir det kapitler som fokuserer på henholdsvis februar 1917, tsar Nikolai, Vladimir Lenin, november 1917 samt en epilog. Vi får en konsentrert bit med russlandshistorie der både årsaker og virkninger blir ivaretatt, og historikeren Krohg-Sørensen bruker også god plass bak i boken til fotnoter, kommentarer, oversettelser av skilt og plakater og en egen litteraturliste.

Etter hvert som Kristian Krohg-Sørensen har etablert seg som serieskaper, er stilen hans blitt et viktig uttrykk. Han viderefører en tilsynelatende enkel strek med delvis karikerte ansikter og en spennende bruk av svarte flater. Bygninger og bylandskap blir stilige i streken hans, men i denne boken har han fått en ekstra utfordring: Ansiktene til flere av de viktigste karakterene er blitt ikoniske i verdenshistorien, og det krever ekstra arbeid av Krohg-Sørensen for å la dem gli inn i hans stil. Det mestrer han godt, og boken har fått et flott og distinkt, personlig uttrykk.

Boken lider til en viss grad av at det er store mengder informasjon som skal inn på få sider. Fortellerteknisk fungerer det likevel bra, selv om enkeltsider tynges ned av mye tekst. Likevel har Krohg-Sørensen gjort en utmerket jobb, for fortellingen glir lett samtidig som den inneholder mye og god faktainformasjon.

«Den russiske revolusjonen» er et spennende stykke arbeid fra Kristian Krohg-Sørensen. Den egner seg veldig godt som en introduksjon til en viktig periode i russisk historie som i tillegg fikk store konsekvenser for verdenshistorien. Med sine historiske tegneserier er Krohg-Sørensen i ferd med å skape et viktig rom både for seg selv og andre norske serieskapere. Vi trenger flere gode sakprosategneserier i Norge, og denne er med på å skape en mal for disse. Anbefalt!

«Den russiske revolusjonen»

Av: Kristian Krohg-Sørensen

ISBN 978-82-8342-044-9

68 sider

299 kroner

Forlaget Manifest

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 26. oktober 2017.

Imponerende kursbok

Imponerende kursbok

I «Tegn serier!» forklarer Tore Strand Olsen muligheter innen den niende kunstart og gir elever i grunnskolealder et puff til å prøve seg som serieskapere.

Gjennom årene er det utgitt mange instruksjonsbøker i tegneserieskaping. De fleste av dem er ikke oversatt til norsk, og mange henvender seg til et voksent publikum.

Med «Tegn serier!» retter Tore Strand Olsen seg inn mot skoleelever, og han har laget en bok som viser hvordan tegneserier er bygget opp. Olsen tar for seg tegneseriens bestanddeler, særegenheter og kommer med flotte og inspirerende innspill til hvordan man kan lage egne tegneserier.

Tore Strand Olsen er en erfaren serieskaper, som nok er best kjent som mannen bak tegneserien «Ørn Bjørn og Jørn». Han har også laget flere prisbelønnete tegneserier, og i sin tid var han en av bidragsyterne til selveste «Pyton». Der viste han blant annet sin klasse med å tegne i ulike tegnestiler, og han har hatt det kunstneriske ansvaret for ulike tegneserieparodier der stilarten omtrent har vært identisk med den opprinnelige tegneren. Olsen har også holdt massevis av tegne- og tegneseriekurs opp gjennom årene, og han stod bak fagboken «Tegneserienes historie» sammen med Øyvind Holen.

Dermed er Tore Strand Olsen en verdig kandidat til å lage en slik instruksjonsbok. I likhet med «Tegneserienes historie» er den utformet som en tegneserie, og det gir boken et fortrinn. Olsen selv figurerer som kursholder i boken, og det er et viktig og godt pedagogisk grep.

Tekstene er grundige, oppklarende og engasjerende, og Olsen har funnet en form der han i dialog med leseren både informerer og inspirerer. De fleste sidene rundt tegneserier kommer Olsen inn på. Her er det tanker om idéer, manuskript, tegning, fargelegging og samarbeid med andre. Han viser teknikker, arbeidsmåter, effekter og kommer med forslag på hvordan man kan få vist frem tegneseriene til et publikum. Også digitale uttrykk og publiseringsformer viser Olsen frem.

«Tegn serier!» er blitt en svært god innfallsport til det å lage tegneserier. Tore Strand Olsen har laget en meget god og pedagogisk oppbygget bok. Her er det mye å lære, og lærestoffet er både innbydende og lettlest. Selvsagt bør denne boken finnes i alle skolebibliotek, og den bør helt klart være en del av lærernes fagmateriale for undervisning i sammensatte tekster. Anbefalt!

 

«Tegn serier!»

Av: Tore Strand Olsen

ISBN 978-82-02-53985-6

100 sider

249 kroner

Cappelen Damm

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 19. oktober 2017.

Øverli før og nå

Øverli før og nå

«Pondus» er Frode Øverlis største suksess, men husker du «Riskhospitalet»?

Av: Kristian Hellesund

Hvordan ville den norske tegneseriebransjen vært uten Frode Øverli? Det er heldigvis et kontrafaktisk spørsmål, men Øverli har vært en viktig brikke i det som har vært en spennende dominoeffekt siden 1995. Dette var året da tegneserieantologien «Pyton» ble lagt ned, og en rekke av bidragsyterne måtte finne andre prosjekter som inntektsgrunnlag. Frode Øverli startet opp «Pondus». Først var tegneserien på trykk i avisen Vestnytt. Siden gikk veien til biseriestatus i tegneserieheftet «Ernie», avispublisering i «Dagbladet» og etter hvert flere aviser, egne julehefter, spesialalbum, bokserier og eget tegneseriehefte. Øverlis suksess med «Pondus» ansporte forlag og aviser til å satse på andre norske tegneserier, og det er vanskelig å tenke seg dagens status for tegneserier som «Nemi» av Lise Myhre, «Kollektivet» av Torbjørn Lien og «Lunch» av Børge Lund uten «Pondus».

Frode Øverlis har flere styrker som lar seg kombinere når han lager tegneserier. Først og fremst er han en humoristisk og treffende kommentator til samfunnslivet, trivialiteter, mellommenneskelig kontakt og annet som opptar folk flest. Dernest er han en stor humorist med mye å spille på. Både slapstick, satire og ordspill mestrer han godt, og han har en timing for oppbyggingen av stripene sine som er unik. I tillegg har han en tegnestil som fungerer veldig godt. I skjæringspunktet mellom forenklinger, overtegninger og anatomisk ukorrekthet har Frode Øverli funnet et uttrykk som både er typisk for ham med imponerende slagkraftighet og særdeles uttrykksfullt.

Den sekstende (og nyeste) boken i «Pondus»-bokserien har fått tittelen «16 hjerneceller & dansefot». Her møter vi den moderne «Pondus»-tegneserien, der hovedpersonen selv for lengst er på plass som bareier. Frode Øverlis store og varierte persongalleri gir ham muligheter til å finne nye poenger og settinger for både karakterene og humoren. Øverli har ikke vært redd for å videreutvikle tegneserien sin, og det har gjort at den stadig er forfriskende selv om det noen ganger virker som om enkelte situasjoner og momenter kan bli resirkulert. Like fullt er det veldig mye å le av, og bok 16 er ikke noe feil sted å starte sin «Pondus»-lesing.

De første årene med «Pondus» hadde Frode Øverli tegneserien «Riskhospitalet» som et sideprosjekt. Tegneserien startet opp i bladet «Geek» i 1997 og fikk senere både avispublisering og egne album. Det kom også en samlebok i 2004 med tegneserien.

I år er Egmont ute med en ny samlebok i anledning tyveårsjubiléet til «Riskhospitalet», og boken finnes i både hardcover- og softcoverutgaver. Her samles rubbel og bit med tegneserien samt noen nye striper fra Frode Øverlis hånd. Tegneserien er helt klart ikke av samme standard som «Pondus», der den i sitt sykehusmiljø kombinerer alt fra lytehumor til crazykomikk. Det er mye å le av her også, men «Pondus» fremstår som en bedre og mer bearbeidet tegneserie. Og det er bare bra. Det er godt vi slipper å tenke på kontrafaktisk historie der Øverli la ned «Pondus» for å konsentrere seg om «Riskhospitalet».

 

Pondus: 16 hjerneceller & dansefot
Av Frode Øverli
ISBN 978-82-429-5626-2
176 sider
349 kroner
Egmont Publishing

Riskhospitalet: Ingen bedring
Av Frode Øverli
ISBN 978-82-429-5784-9
152 sider
299 kroner
Egmont Kids Media

 

Anmeldelsen er tidligere publisert i Sydvesten 5. oktober 2017.

Bryllupsfeiring – 40 år etter

Bryllupsfeiring – 40 år etter

Fantomet fikk endelig sin Sala i 1977. I år markeres rubinbryllupet med et eget spesialalbum.

Det var stort da Fantomet og Sala Palmer endelig giftet seg. Mange tiår hadde gått siden de to møtte hverandre for første gang, og tegneserien om Fantomet har da også vært en slags såpeopera om forholdet mellom disse to tegneseriefigurene.

I desember er det førti år siden stripen der Sala og Fantomet sa ja til hverandre ble publisert i USA. Det markerer Egmont Serieforlaget med et eget tegneseriealbum. Her har forlaget valgt ut historier som viser utviklingen i forholdet mellom de to karakterene, og vi får blant annet overvære frieriet og selve bryllupet.

Når man ser nærmere på tegneserien, viser det seg at det opp gjennom årene har vært flere frierier. I tillegg har ekteparet møtt på flere potensielle kjærester. I ett tilfelle var for eksempel Sala klar for å gifte seg, men Fantomet dukket opp under bryllupet og kidnappet den vordende bruden.

Som album er dette en flott samling med Fantomet-historier fra trettitallet og frem til bryllupshistorien fra 1977. Her har forfatter Lee Falk samarbeidet med Ray Moore i de eldste historiene. Vi får også smakebiter fra Wilson McCoys tid som Fantomet-tegner, mens tegneserier tegnet av Sy Barry utgjør den siste halvparten av albumet.

Slik så det ut da Fantomet og Sala giftet seg i norske aviser i 1978. Mens tegneserien hadde snakkebobler i bladene, brukte avisene tekster under rutene. (Faksimile: Aftenposten, 19. august 1978)

Flere av historiene er av topp klasse, og det er spennende å se karakterenes utvikling. «Fangen i Himalaya», som åpner albumet, er både spennende og morsom og en flott innfallsport til de eldste Fantomet-tegneseriene. «En mann ved navn K. Walker», der Fantomet selv frasier seg hodeskalletronen og prøver seg som en vanlig mann i stedet, er en av de aller beste Fantomet-tegneseriene noen sinne. Som vanlig er den veltegnet av Sy Barry.

Egmont har gjennom flere år gitt oss gode Fantomet-samlinger som denne, og den er verdt å plukke med seg. Dette er gode actiontegneserier. Dessverre er forsiden ikke noe særlig, og forlaget kunne med fordel valgt et annet motiv.

 

«Fantomet: Rubinbryllupet»

Av: Lee Falk, Ray Moore, Wilson McCoy og Sy Barry

ISBN 978-82-429-5824-2

148 sider

169,90 kroner

Egmont Kids Media

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 12. oktober 2017.