Browsed by
Forfatter: Kristian Hellesund

Besøk fra mesteren

Besøk fra mesteren

«Rocky» nr. 1/2017 setter Martin Kellermans tegneserier i baksetet. Dette er et hefte dominert av Hugo Pratts «Corto Maltese».

Rocky-heftet ruller videre, og denne gangen får vi servert en rekke nye striper av den svenske selvbiografiske tegneserien. Martin Kellerman er i godt slag, og Rocky selv opplever en hyttetur sammen med Inge. Inne i den mørke skogen blir det både tid til både mørkekjøring, jamming og bålbrenning innimellom noen doser med hverdagsfilosofering. Som vanlig er det både underholdende og tankevekkende, og Kellerman kjører på i kjent stil.

Som vanlig er det plass til en gjestetegneserie i bladet. Siden Minuskel forlag for tiden utgir tegneseriene om «Corto Maltese» album for album i kronologisk rekkefølge på norsk, er et utdrag av denne tegneserien biserie.

Og for et godt valg det er! «Corto Maltese» av den italienske serieskaperen Hugo Pratt har et særdeles godt omdømme. Tegneseriene om den omreisende sjømannen fra Malta er både små tidskapsler fra steder, epoker og konflikter rundt omkring på kloden. I tillegg er «Corto Maltese» en tegneserie som presenterer og psykologiserer rundt ulike mennesker og deres møter. Samtidig finnes det mytologiske, metafysiske og uforklarlige lag med tegneserien, der den enkelte ganger lar drømmeverdenen og ulike skapninger med menneskelige egenskaper ikke bare være en del av handlingen, men noen ganger også får en avgjørende effekt på viktige situasjoner.

Hugo Pratt var en leken tegner som ofte var mer opptatt av hentydninger og assosiasjoner i sine tegninger enn å gi leserne en mer tradisjonell rett frem-fortellermåte. Pratt kunne sitt håndverk. «Corto Maltese» er en utsøkt tegneserie kunstnerisk sett.

Historien med «Corto Maltese» i «Rocky» nr. 1/2017 fører oss til Irland og slutten av 1. verdenskrig. Det er en intens thriller der Corto Maltese får oppleve det britiske nærværet på kloss hold med blant annet møter med okkupasjonsmakten og Sinn Fein. Dette er både en spenningshistorie og en skildring av menneskesjelen. Og tittelen på historien er særdeles god: «Konsert i o-moll for harpe og nitroglyserin». Dessverre er ikke hele historien i bladet, og den avbrytes brått. Heldigvis kan denne glimrende tegneserienovellen leses i sin helhet i «Corto Maltese»-albumet «Keltiske ballader».

«Rocky»-bladet har fokusert på kvinnelige serieskapere den siste tiden, og i løpet av våren skal et Rockys jubileumsstipend deles ut til en serieskaper som har vist potensial «til å utmerke seg med en stripeserie». De nominerte er Frida Malmgren, Maren Uthaug, Linn Irene Ingemundsen, Mari Burheim, Ida Neverdahl og Ida Larmo. Vinnerne utropes i en kommende utgave av «Rocky».

Fremover blir det endringer med Rocky-bladet, selv om utgiverne fortsetter med gjestespill fra ulike tegneserier. Utgivelsesfrekvensen går ned, men det blir et tykkere blad flere Rocky-striper i hver utgivelse.

 

Rocky nr. 1/2017

Av: Martin Kellerman, Hugo Pratt m.fl.

68 sider

69,90 kroner

Strand Comics/Bestselgerforlaget

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 2. mars 2017.

De ukjente kvinnene

De ukjente kvinnene

Hvem var de kvinnelige pionérene innen den norske tegneseriebransjen? Her ser vi litt på kvinnelige serieskapere som var aktive på 1910- og 1920-tallet.

Tegneseriebransjen har på mange måter vært et domene for menn. Menn har dominert som både manusforfattere, tegnere og på forlagssiden. Et av de store skiftene innen bransjen de siste tiårene har vært hvordan kvinner har fått viktige posisjoner både som serieskapere og som utgivere.

I omtaler av norsk tegneseriehistorie, fortelles det lite om kvinner. Det skyldes at det i stor grad var menn som laget og ga ut tegneserier. Solveig Muren Sanden, som blant annet tegnet «Smørbukk» og «Tuss og Troll» fra 1957, trekkes ofte frem som den første viktige, kvinnelige serieskaperen her til lands. Men hun var ikke alene som kvinnelig serieskaper, og hun var heller ikke først.

«Kari, Per og Søren» gikk i bladene «For Hus og Hjem» og «Hver 8. Dag» . I 1913 kom en egen bok med tegneserien.

Ser vi nærmere på utgivelser, ser vi at flere kvinner var involvert i bransjen enda tidligere. Nanna With var i alle fall utgiver av både ukeblader og en bok der tegneserien «Kari, Per og Søren» var trykt. Det er ikke usannsynlig at hun også laget manus til tegneserien, men hun skrev ikke om det i sin selvbiografi. I samtiden ble tegneren Gunnar Tandberg trukket frem da tegneserien ble publisert, og With ble ikke nevnt i det hele tatt. I ettertid er Tandberg bedre kjent som teatermaler enn som serieskaper.

Fra «Eventyr i billeder» tegnet av Jan Lunde. Molla Dahl var en av manusforfatterne.

Vi vet at Molla Dahl arbeidet som redaktør i Bladkompaniet på tyve- og trettitallet. I denne perioden var hun sammen med Kristen Gundelach involvert som manusforfatter på tegneserien «Eventyr i billeder», som tok for seg norske folkeeventyr. Tegner var Jan Lunde, og det første «Eventyr i billeder» ble utgitt i 1923. Det er ikke kjent om Dahl laget manus til andre tegneserier.

Omtrent samtidig arbeidet Marie Walle som tegner i reklamebyrået Atelier E-O. Reklamebyrået var stiftet av tegneren Eyvin Ovrum, som i sin tid også var en av stifterne av Tegnerforbundet. Ovrum hadde bodd og arbeidet i USA i en lang rekke år, og han var inspirert av det han hadde sett og opplevd der. Derfor ble reklame i tegneserieform blant det Atelier E-O kunne tilby sine kunder. Noen ganger tegnet Ovrum selv, mens andre ganger overlot han arbeidet til en av sine ansatte. Tegneseriene er ofte kreditert Atelier E-O, og fordi Eyvin Ovrum behersket mange stilarter er det vanskelig å se hva som er laget av hvem. Men like fullt er det enkeltarbeider som er kreditert Marie Walle, og det er ikke usannsynlig at hun også tegnet mange av reklametegneseriene produsert av Atelier E-O.

Utdrag fra «Eventyr fra Dukkeland» av Signe Sivertsen.

Selv om vi vet mye om norske tegneserieutgivelser, og svært mange av utgivelsene er katalogisert i for eksempel «Norsk Tegneserie Index», er det også enkelte mangler. En som ikke er nevnt i de første utgavene, er bergenske Signe Sivertsen. I 1924 ga hun ut «Eventyr fra Dukkeland» på forlaget Gyldendal. Boken er av enkelte litteraturvitere klassifisert som en bildebok, men sidene er typiske for norske tegneserier fra samme tid. Vi finner sider med fire tegninger i samme størrelse med tekst under rutene. Historien tar for seg den uheldige sjømannen Pelle i jakten på kjærligheten. Det er ikke lett for ham, og det blir mange utfordringer for ham underveis.

Noen sider fra Magnhild Haavardsholms «Pers forunderlige reise».

Det viser seg at det også er en annen tegneserieutgivelse laget av en norsk kvinne som er eldre enn «Eventyr fra Dukkeland». Magnhild Haavardsholm ga ut «Pers forunderlige reise» i 1922. Også denne utgivelsen er av enkelte kategorisert som en bildebok, men et sideoppsett med som regel to bilder på hver side gjør at denne utgivelsen må regnes som en tegneserie. Den er for øvrig ikke registert i «Norsk Tegneserie Index».

Dette er en redigert utgave av en sak trykt i Sydvesten 2. februar 2017.

-Interessante tegninger

-Interessante tegninger

Hvilke tanker har utenlandske utgivere om norske tegneserier? Vi tok en prat med to forleggere som har utgitt norske tegneserier i utlandet.

Norske tegneserier har gode dager for tiden. Her til lands har vi både en kommersiell og kunstnerisk suksess, og flere norske tegneserier har blitt lagt merke til og er også utgitt i utlandet.

Etter alt å dømme er «Brumle» av Haaken Christensen den første norske tegneserien oversatt til et fremmedspråk. Juleheftene fra 1935 og 1936 kom nemlig ut i Sverige i henholdsvis 1936 og 1937. Brumle beholdt sitt norske navn, mens utgivelsene fikk de svenske titlene «Brumle och Mor och Far på Solbacken» og «Brumle och Michel sätter bo». Sissel Solems «Hobby Hipp» og «Peer Gynt» av Arne Opøien og Arne Øverland hadde avispublisering i utlandet på seksti- og syttitallet. «Peer Gynt» gikk i danske, svenske og tyske aviser, mens «Hobby Hipp» kunne leses i Storbritannia, Sverige, Danmark og Norge.

Fra 2010 har vi sett en blanding av tegneserier utgitt i utlandet. «Nemi» av Lise Myhre og Frode Øverlis «Pondus» kan leses i flere land, og begge tegneseriene har eget hefte i Sverige. «Lunch» av Børge Lund har også et utenlandsk publikum, mens Jason er den norske serieskaperen med oversettelser til flest fremmedspråk. Ellers er blant annet viktige tegneserier som «Olaf G.» av Steffen Kverneland og Lars Fiske, «Kjære Rikard» av Lene Ask, «Moskva» av Øystein Runde og Ida Neverdahl og «Liker stilen» av Bendik Kaltenborn blant norske tegneserier utgitt i utlandet de siste årene. Kaltenborn er for øvrig en del av tegneseriekollektivet Dongery, som har fått stor oppmerksomhet i inn- og utland. Blant annet hadde Dongery en utstilling på en viktig tegneseriefestival i Sveits i 2014, og mange av kollektivets tegneserier er utgitt på engelsk.

Johann Ulrich holder til i Berlin og er forlegger i Avant Verlag. Forlaget har en bred satsing på tegneserieromaner, og det utgis både tyske og oversatte titler. Blant annet har Avant Verlag gitt ut «Munch» av Steffen Kverne land og «Herr Merz» av Lars Fiske på tysk. I tillegg er også samarbeidsprosjektet «Olaf G.» utgitt av Ulrichs forlag. Responsen på utgivelsene har vært god, og «Munch» har allerede solgt ut to opplag mens «Herr Merz» er tilgjengelig i sitt andre opplag akkurat nå.

Johann Ulrich valgte ut verkene til Fiske og Kverneland siden dette er kunstnerbiografier.

-I tillegg er Lars Fiske og Steffen Kverneland to av de beste serieskaperne som en forlegger kan ønske seg, legger han til.

-Hva synes du om ryktet til norske tegneserier?

-Jeg er ikke sikker på om norske tegneserier har noe rykte. Bøkene til Fiske og Kverneland selger godt fordi de har kjente tema. Jeg tror de fant et publikum siden det var kunstnerbiografier mer enn at det var norske serieskapere, forteller han. Ulrich legger til at han synes at hele Dongery-kollektivet er unike.

-Den sære humoren og blandingen av detaljerte og skisseaktige tegninger er veldig spesielt. Er det typisk for Norge? undrer han seg.

I Polen er Pawel Timofiejuk forlegger for forlaget Timof. Forlaget satser også på varierte utgivelser, og både polske og oversatte titler er en del av forlagskatalogen. Timof forlag i Warszawa har gitt ut «Munch» av Steffen Kverneland på polsk sammen med «Moskva» av Ida Neverdahl og Øystein Runde.

Pawel Timofiejuk synes norske tegneserier blir ansett som merkelige, men med interessante tegninger.

-For meg er Jason en unik serieskaper. Han lager tegneserier uten ord der en visjon av omverdenen kommer tydelig frem. Tegneseriene hans viser oss bruddstykker fra livet i kontraster, sier Timofiejuk.

Han forteller at de norske utgivelsene han har gitt ut har fått en moderat respons fra det polske markedet, men kjøperne har vært imponert og satt pris på utgivelsene.

-Jeg valgte å gi ut «Moskva» fordi den handler om Russland og tegneseriefestivalen KomMissia. Jeg kjenner godt til både landet og festivalen, og det var grunnen til at jeg valgte denne utgivelsen. I tillegg var humoren viktig. «Munch» ga jeg ut fordi det var en kunstnerbiografi, og den hadde en interessant vinkling rundt kunstneren, avslutter Timofiejuk.

Saken er tidligere publisert i avisen Sydvesten 19. januar 2017.

Essensielt om tegneserier

Essensielt om tegneserier

«Hva er tegneserier» av Scott McCloud er en utmerket og sjeldent god innføring i den niende kunstart.

Den amerikanske serieskaperen Scott McCloud er mannen bak en av de viktigste fagbøkene om tegneserier. «Hva er tegneserier» ble opprinnelig utgitt som «Understanding Comics» i 1993, og boken er mye brukt som grunnlag for både akademisk arbeid og ulike diskusjoner av den niende kunstart.

Scott McCloud gjorde et meget viktig grep da han laget «Hva er tegneserier». I stedet for å lage en ren tekstbok, er «Hva er tegneserier» en fagbok i tegneserieform. Det gir McCloud et stort fortrinn. I stedet for lange ordrekker for å forklare et begrep eller en teknikk, kan han la tegningene tale for seg. Dermed blir fremstillinger og eksempler ekstra tydelige i Scott McClouds bok.

Tematikken i «Hva er tegneserier» spenner vidt. McCloud bruker plass på å forklare hvordan han kommer frem til sin definisjon på tegneserier og avgrensninger til andre kunstarter og uttrykksformer. Han gjør et dykk inn i tegneserienes historie, og han er blant dem som velger å føre historien mange århundrer tilbake i tid.

Vel så interessant er Scott McClouds forklaringer rundt tegneseriens dynamikk og mekanikk. McCloud viser blant annet hvordan mennesker reagerer på både realistiske bilder og mer ikoniske fremstillinger, og han har en del spennende forklaringer på hvordan vi tolker både enkeltbilder og sekvensielle forløp. Viktigst her er McClouds tanker om det som foregår mellom rutene og hans seks trinn for hvordan et verk blir skapt.

«Hva er tegneserier» er lagt opp som en slags dialog mellom Scott McCloud og leseren. McCloud tegner og forteller, og han lar leseren reagere og skape meninger ut fra dette. Fortellergrepet er godt og gir en god kobling mellom McCloud og leseren, men samtidig er fortelleren en autoritetsfigur i boken. Det er han som styrer utviklingen, og hans tanker og hypoteser preger dette – også innenfor tema der McClouds tanker har vekket debatt.

Mens boken er en svært god og grundig gjennomgang av trekk ved tegneserien, er den også en utmerket tegneserie. Scott McCloud kan sitt håndverk, og på en stilfull måte med særdeles god sidelay-out bringer han frem sine teser. Stilen varierer, men i hovedsak er det en innbydende og forenklet tegnestil som preger boken. McCloud skifter stil underveis for å forklare fortellergrep og stilpoenger, og det hever fremstillingen.

«Hva er tegneserier» er en av de viktigste fagbøkene om tegneserier, og den er unik i sin fremstilling av hvordan den niende kunstart fungerer. Alle som har interesse for tegneserier eller som trenger å vite mer om kunstarten bør ha lest denne boken. Minuskel forlag skal ha all mulig ros for å ha gjort denne boken tilgjengelig i norsk språkdrakt. Anbefalt på det aller sterkeste!

 

«Hva er tegneserier»

Av: Scott McCloud

Oversetter: Alexander Leborg

ISBN 978-82-92796-44-3

223 sider

269 kroner

Minuskel forlag

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 9. februar 2017.

Ordløs Ask

Ordløs Ask

«Du» er Lene Asks bidrag til serien Ordfrie bøker. Det er en interessant bok som krever noe av sin leser.

Med Ordfrie bøker ønsker forlaget Gyldendal å presentere noe annerledes til unge lesere. Tanken er at barn som sliter med avkoding og syntese av grafemer skal få lesestoff som tar hensyn til dette. Dermed vil Ordfrie bøker være et tilbud fra forlaget for å skape leselyst hos barn som ellers får avsmak av tekstsider.

En av de nyeste bøkene i serien er «Du» av Lene Ask. Mens flere av de andre bøkene må regnes som tegneserier både utseendemessig og ut fra definisjonen til Morten Harper, fremstår «Du» mer som en bildebok. Like fullt er dette en bok som peker på svakheten i Harpers definisjon. Når tegneserier er bilder i sekvens med eller uten tekst, vil det ikke være noen vesensforskjell mellom tegneserier og bildebøker ut fra denne definisjonen.

Lene Ask har brukt vannfarger denne gangen, og det er blitt et flott uttrykk som skiller seg fra den mer naivistiske stilen i tegneserieboken «Hitler, Jesus og farfar» –  for ikke snakke om de realistiske og vakre blyanttegningene i den følelsesladede «Kjære Rikard». Her velger Ask å bre seg over enkeltsider og dobbeltsideoppslag. Det hele er nydelig, og det er et tegn på at Ask har veldig mye å spille på grafisk sett.

Uten ord mangler den stødige fortellerstemmen vi er vant til fra Lene Ask. I stedet står bildene og sekvensene på egenhånd og krever tolkning og medskaping fra leserne. Hovedpersonen er en jente som ser ut til å bo sammen med moren og en bror. Hun bor ved en skog, og skogen blir et viktig referansepunkt for handlingen. Underveis viser Lene Ask små episoder og tablåer som har en indre rekkefølge og samtidig skaper kontraster. Det blir opp til leseren å skape en forståelse av hva boken egentlig handler om, og dette blir et slags interaktivt arbeid der leserens fantasi er et viktig virkemiddel.

Med «Du» har Lene Ask skapt en meget interessant bildebok som har et mye større nedslagsfelt enn barn som sliter med lesingen. Du er en vakker og stemningsfull bok som utfordrer lesere uansett leseferdighet, for det er medskapingen som er bokens største utfordring.

 

«Du»

Av: Lene Ask

ISBN 978-82-05-49306-3

40 sider

249 kroner

Gyldendal

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 26. januar 2017. Anmelderen har tidligere omtalt Ordfrie bøker i Sydvesten 16. august 2016. Anmeldelsen kan også leses på avisens nettsider.

Med pulsen på T-banen

Med pulsen på T-banen

«T-banen i Oslo» er et godt og informativt hefte med både tegneserier og tekster om kollektivtrafikksystemet i hovedstaden.

Kristian Krohg-Sørensen er i ferd med å sette solide spor etter seg som historieforteller i tegneserieform. Med første bind av tegneserietrilogien «Gulosten» hadde Krohg-Sørensen en sjeldent god debut som serieskaper, og dette fulgte han opp i 2015 med et hefte om historien til Sporveien i Oslo.

Like før jul var et nytt tegneseriehefte om kollektivtrafikk i Oslo ute, og «T-banen i Oslo» tar for seg undergrunnssystemet i hovedstaden. Krohg-Sørensen følger T-banens historikk tilbake til den offisielle åpningen i 1966, men han stopper ikke der. I tillegg ser han på metrosystemets forhistorie i Oslo og trekker også tråder til kollektivsystemer i utlandet.

«T-banen i Oslo» er en blanding av tegneserier og tekster. Kristian Krohg-Sørensen velger å kombinere en enkeltside med tekst med en tegneserieside. Formen gir et glimrende utgangspunkt for variasjoner, og Krohg-Sørensen leker seg med anekdoter, faktastoff og forløp basert på researchen han har gjort. Det hele krydres med morsomme kommentarer og flere artige dialoger. Dermed blir «T-banen i Oslo» en herlig faktabasert pakke det er vanskelig å legge fra seg.

Tegnestilen til Kristian Krohg-Sørensen er lett gjenkjennelig. Bygninger, kjøretøy og natur er skildret temmelig realitisk, mens Krohg-Sørensen bruker en mer forenklet og ikonisk stil på ansikter og mennesker. Det gir en sjarmerende og ekte helhet som skaper en flott dynamikk i både enkelttegninger og sekvenser.

«T-banen» i Oslo er en ny, flott utgivelse fra Kristian Krohg-Sørensen som gjør at det er lett å se frem til nye tegneserier fra den kanten.

 

«T-banen i Oslo»

Av: Kristian Krohg-Sørensen

36 sider

69 kroner

Sporveien

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 12. januar 2017.

En annerledes superhelt

En annerledes superhelt

Faith Herbert er ikke som andre superhelter. Nå står hun på egne bein i hefter og samlebøker fra det amerikanske forlaget Valiant.

På nittitallet var Valiant et ordentlig stjerneskudd blant amerikanske tegneserieforlag. I likhet med markedslederne Marvel og DC Comics satset Valiant på superhelter, men forlaget laget sin vri på dette ved å kombinere nye superhelter med karakterer fra sekstitallet i et eget superheltunivers.

En av de klassiske superheltene fra Valiant var «Magnus Robotfighter», som også figurerte i norske tegneseriehefter på sekstitallet. En nyversjon av «Magnus Robotfighter» fikk vi også se i eget blad i Norge på nittitallet. Ellers var det minimalt å se fra Valiant her til lands.

I Valiants tegneseriehefte «Harbinger» figurerte superhelten Zephyr som en av flere ungdommer med superkrefter. I 2015 fikk Zephyr prøve seg med en egen miniserie og deretter eget tegneserieblad i USA. De første bladene er nå samlet i boken «Faith: Hollywood And Vine», der Zephyr står på egne bein.

Zephyrs alias Faith Herbert har i oppveksten vært opptatt av populærkultur generelt og superhelter spesielt. Dermed var det veldig passende for henne at hun fikk utviklet superkrefter. Vel plassert i Los Angeles kombinerer hun et liv med superheltaktiviteter sammen med et yrkesliv der hun skriver artikler for en nettside. «Faith: Hollywood And Vine» er en utgivelse som viser Faith tilpasse seg sitt nye liv i en ny by. Underveis må hun kjempe mot en hemmelig organisasjon som prøver å samle ungdommer med superkrefter, men vel så viktig i fortellingen er jobben hun gjør for å finne sin plass på jobb, i samfunnet og med nye og gamle venner.

faith_innmat

Faith fremstår i tegneserien som en ung kvinne med selvtillit, livsglede og varme. Hun er ikke helt fornøyd med alt i livet, men noe hun ikke bryr seg om er kroppsfasongen sin. Faith er en frodig kvinne som mestrer mye av det hun holder på med. Selvsagt er det intriger på arbeidsplassen, og det er ikke bare lett å være superhelt, men i det store og hele er tegneserien «Faith» en hyllest til livet.

«Faith: Hollywood And Vine» er en flott introduksjon til superhelten Faith. Den er godt tegnet, plassert i nåtiden og byr på troverdige og interessante karakterer. Anbefalt!

 

«Faith: Hollywood And Vine»

Av: Jody Houser, Francis Portela, Marguerite Sauvage og Andrew Dalhouse

ISBN 978-1-6215-140-2

112 sider

9,99 dollar

Valiant

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 5. januar 2017.

Jul hos Nemi

Jul hos Nemi

Julestemningen er sikret med Nemis julebok.

Lise Myhre nærmer seg et jubileum med tegneserien «Nemi». I 2017 er det tyve år siden karakteren dukket opp i tegneserieheftet «Larsons gale verden». Etter hvert fikk tegneserien navnet «Nemi», den fikk fast plass som dagsstripe i «Dagbladet», og i 2003 ble «Nemi» beæret med eget tegneseriehefte. Underveis kom det egne «Nemi»-album, og det første juleheftet med «Nemi» var i salg allerede i 2000.

I år er «Nemi» aktuell med både julehefte og julebok. I «Nemi: Juleboka» har forlaget Egmont samlet en rekke jule- og vinterhistorier med tegneserien. Noen stammer fra tidligere julehefter, mens andre har vært på trykk i tegneserieheftet «Nemi». I stor grad er det spesialhistorier som er samlet i boken, og det er ofte i disse at Myhre har gjort sitt aller beste arbeid.

Nemi er en karakter som har mye av det barnlige i seg. Dette barnlige har Lise Myhre fått mulighet til å utforske nærmere i flere av disse vinter- og julehistoriene. Glede og fantasi er sentrale tema i flere av historiene, og det er spesielt artig å se en gammel historie der Nemi går inn og blir en del av et eventyr. Jul er også tid for familie og erindringer, og det er mange glimt der vi får se Nemis egen familie. En veldig god historie i boken lar Nemi vandre tilbake til sin oppvekst, og det gir Lise Myhre en mulighet til å spinne rundt vennskap og fantastiske elementer. Vi får også hilse på Nemis lillebror, og Nemis to fedre spiller også en viktig rolle i en av historiene.

Lise Myhres tegneserie har vært varierende opp gjennom årene, men denne boken står seg meget godt som en dokumentasjon av «Nemi» på sitt aller beste. Det er artig å se bredden i historiene, som viser at Myhre har mange ben å stå på som forteller. «Juleboka» er kanskje den aller beste «Nemi»-samlingen så langt, og nå i desember passer den særdeles godt.  Anbefalt!

 

«Nemi: Juleboka»

Av: Lise Myhre

120 sider

159,90 kroner

Egmont Publishing

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 20. desember 2016.

Årets julehefter: Litt forskjellig

Årets julehefter: Litt forskjellig

Som vanlig har Kristian Hellesund anmeldt julehefter for avisen Sydvesten. Her er et nytt knippe anmeldelser derfra.

 

Tvillingpøblene slår til

Den norske tradisjonen med julehefter i tegneserieform startet etter alt å dømme opp med «Knoll og Tott» og utgivelsen «Knold og Tot i Skole» fra 1911. Gjennom mer enn hundre år har «Knoll og Tott» vært en del av en norsk forlagstradisjon, der årvisse utgivelser med pøbelguttene har vært regelen. Årets julehefte er laget av Harold Knerr og inneholder søndagssider fra 1947 og 1948. Knerr har for lengst latt den dysfunksjonelle familien bosette seg på en øy på de sørlige breddegrader, der humoren er bygget opp gjennom rampestreker internt i familien eller mot øyens innfødte. Dette juleheftet sparker mot alt og alle, og de anarkistiske tvillingene har få hemninger der de bruker dyr, medmennesker og gjenstander for å nå sine mål og samtidig skape absurde, morsomme situasjoner. De som kjenner «Knoll og Tott» får akkurat hva de tror og ønsker, og Knerr er på disse søndagssidene inne i en periode der tegnestilen hans for lengst har funnet sin vellykkede form.

kot

«Knoll og Tott Julen 2016»

Av:  Harold Knerr

36 sider

57,90 kroner

Egmont

 

Nytegnet klassiker

Historien om «Knoll og Tott» er også historien om den alternative versjonen av «Knoll og Tott». Etter en rettssak fikk «Knoll og Tott»-skaperen Rudolph Dirks muligheten til å lage sin utgave av tegneserien, mens Harold Knerr i 1914 fikk videreføre den opprinnelige utgaven. Her til lands har Dirks’ alternative versjon blant annet gått i julehefter som «Kapteinens jul», og navnene Knoll og Tott finnes ikke i tegneserien. Mens man de første årene brukte Dirks’ egne tegninger i disse juleheftene, har man i flere år basert seg på nytegninger av tegneseriene til Rudolph Dirks. I år er det den franske tegneren Thierry Capezzone som har nytegnet «The Captain and the Kids», og det har han gjort på en utmerket måte. Årets «Kapteinens jul» skiller seg også fra det vanlige «Knoll og Tott»-juleheftet ved at persongalleriet begir seg ut på en sjøreise etter at kapteinen prøver å stikke av fra sydhavsøyen. Underveis blir det store forviklinger med både dyr, sjømenn og familien selv, og det hele er både morsomt og til tider med overraskende poenger. Puristisk sett skulle man ønske å se tegninger av Rudolph Dirks i juleheftet, men heldigvis er Dirks’ idéer og morsomheter såpass gode sammen med Capezzones tegninger at det ikke blir et savn. Men dette juleheftet gir helt klart mersmak på flere tegneserier med pøbeltvillingene og deres dysfunksjonelle familie i helt andre settinger enn på en sydhavsøy. For eksempel er det mye godt materiale av Rudolph Dirks fra før 1910 med handling fra New York, men også flere av familien Voms reiser rundt omkring i verden hadde det vært spennende å se i Dirks’ strek.

kapteinen

«Kapteinens jul – Julen 2016»

Av: Rudolph Dirks og Thierry Capezzone

ISBN 978-82-516-6622-0

36 sider

59,90 kroner

Bladkompaniet

 

Rocky inntar Stockholm

rocky

De siste årene har juleheftet til «Rocky» ofte vært denne anmelders favoritt. Også i år er juleheftet til Martin Kellermans selvbiografiske karakter blant de beste, men i år blir det en slags anakronisme. Der «Rocky» i norsk oversettelse har vært en norsk tegneserie der hovedpersonen selv bor i Oslo, velger man å bruke den opprinnelige Rocky i dette juleheftet. Dermed blir Rockys julefeiring på et utested i Stockholm fremstilt som en juleferie i den svenske hovedstaden. Innholdsmessig skiller det seg lite fra det Rocky vanligvis er: En dialogbasert tegneserie med mange hverdagsbetraktninger og solide doser filosofiske diskusjoner. Disse holder en høy standard i juleheftet, og en del interessante tanker rundt julen og julefeiring hever utgivelsen. Anbefalt!

«Rocky feirer jul på byen i Stockholm»

Av: Martin Kellerman

36 sider

59,90 kroner

Strand Comics/Bestselgerforlaget

 

Gremlins i Andeby

Juleheftene med norskproduserte Donald Duck-historier har ofte vært blant de beste i juleheftebunken. Slik er det også i år, der Knut Nærum og Arild Midthun setter Magica fra Tryll opp mot onkel Skrue og Donald i hovedhistorien. Magica har en magisk plan det hun skal bruke gnomer for å tilrøve seg innholdet i Skrues pengebinge. Dette slår feil, og gnomene går i stedet berserk overfor Andebys godterier. Vi får dermed en herlig og morsom historie der Midthun tegner særdeles godt. I tillegg inneholder juleheftet to gode småhistorier. Nok en gang leverer Midthun & co varene!

norsk_donald_side_1

«Donald norske historier: Godtegnomene»

Av: Knut Nærum og Arild Midthun. Idé: Anne Marie G. Storhaug

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Julesangtrøbbel

Carl Barks var den store Disney-tegneren. Mange av de gode tegneseriene med Donald Duck, onkel Skrue og de andre endene var det han som laget. Hvert år presenteres Barks-historier i et eget julehefte, og i år har redaksjonen funnet frem en ordentlig Barks-klassiker i form av «Skrue blir spandabel» som hovedhistorie. Dette er en herlig, ellevill og uforutsigbar julefortelling der onkel Skrue kjøper julegaver til en hund ut fra den engelske julesangen The Ten Days of Christmas. Historien egner seg nok best for eldre lesere som kjenner julesangen, men den er herlig lesning. Dette er årets beste Disney-julehefte!

cb

«Carl Barks’ jul 2016»

Av: Carl Barks

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Hos hillbillyene

«Snøfte Smith» er en amerikansk tegneserie med lang fartstid i Norge. Blant annet ble den trykt i «Allers» i en årrekke, og julehefter med tegneserien er en årviss tradisjon. Snøfte selv er en lat, amerikansk hillbilly som helst vil spille kort med venner eller kose seg med hjemmebrenten sin. Like fullt er han familiefar og stiller opp når det passer ham. Persongalleriet kan sammenlignes med «Jens von Bustenskjold», der det er de lokale bygdeoriginalene som står i sentrum. Årets julehefte består av søndagssider laget av Fred Lasswell i 1971. Her til lands er det helst Lasswells versjon av «Snøfte Smith» vi har sett, og den byr på lun bygdehumor, artige situasjoner og en og annen artig observasjon av menneskesinnet. Flere av søndagssidene har vært trykt på norsk tidligere, og da kunne det vært greit å utfordre forlaget: John Rose, som lager den moderne utgaven av «Snøfte Smith», har tatt seg av forsiden. Kanskje det hadde vært greit å se noen av Roses tegneserier i et kommende julehefte?

snofte

«Snøfte Smith Julen 2016»

Av: Fred Blasswell

36 sider

59,90 kroner

Egmont Kids Media Nordic

Anmeldelsene er tidligere trykt i Sydvesten 13. og 20. desember 2016.

 

Årets julehefter: Flere norske titler

Årets julehefter: Flere norske titler

Her er flere av Kristian Hellesunds tegneserieanmeldelser fra avisen Sydvesten.

 

Haralds mindre kjente sider

«Kongen din» har vært et Twitter-fenomen, der det har vært tvitret som om det er selveste kong Harald som står bak. Twitter-kontoen ble senere gjort om til vitsetegninger tegnet av Dongerys Sindre W. Goksøyr, og nå fremstår «Kongen din» i et nytt format som tegneserie. Ute til jul er «Julekongen din» et vaskeekte julehefte som følger kongen gjennom adventstiden. Her filosoferes det over tilværelsen som monark, forholdet til dronning Sonja og kjente og mindre kjente opplysninger rundt slottet og kongefamiliens juleforberedelser. «Julekongen din» er et artig og satirisk tilskudd til juleheftebunken, selv om den i et annet århundre helt klart ville inneholdt materiale som ville blitt sett på som majestetsfornærmelser. Tegningene til Goksøyr fungerer godt, og med sin naïvistiske tilnærming skaper det en flott avstand til både morsomhetene og den egentlige kongen. Dermed blir dette mer en kjærlighetserklæring til majesteten enn noe som skal fornærme.

kongen-din

«Julekongen din»

Av: Odd-Magnus Williamson, Kristoffer Kjølberg og Sindre W. Goksøyr

36 sider

69,90 kroner

Bestselgerforlaget/Strand Comics

 

Mer enn vitsetegninger

Mens «Hjalmar» ikke har julehefte, er Nils Axle Kanten ute med et nytt julehefte med «Firekanta» i år. Kanten er en dyktig vitsetegner, og det blir spesielt vellykket når han bruker kjente personer som en del av morsomhetene sine. Selvsagt skyldes dette at Kanten er svært flink som karikaturtegner, men han klarer også å lage gode humoristiske poenger ellers i sitt virke. Som de fleste andre serieskapere har Nils Axle Kanten også sideprosjekter, og i dette juleheftet presenteres utdrag fra tegneserien «Veikingane». Her tar Kanten inspirasjon fra vikingtiden, og han har laget en morsom og godt tegnet fortelling med inspirasjon fra fransk-belgiske tegneserier. I sum er dette en fin utgivelse, som plasserer seg inn i en tradisjon der vi en gang hadde årvisse samlebøker med vitsetegninger her til lands.

firekanta

«Firekanta julen 2016»

Av: Nils Axle Kanten

36 sider

59,90 kroner

Strand Comics/Bestselgerforlaget

 

Veums utfordringer

Juleheftene domineres av humoristiske tegneserier, og da er det flott at «Varg Veum» er ute i julehefte for fjerde gang. Gunnar Staalesen har laget juleheftet sammen med Arild Wærness (medforfatter) og tegneren Mike Collins. Denne gangen skal ikke Veum være julenisse i juletiden. I stedet får han et oppdrag om å passe på en vikingskatt på Permanenten. Skatten blir selvsagt stjålet, og dermed må Varg Veum ut på jakt for å finne den igjen. Oppdraget bringer ham i kontakt med en walisisk tegner, kriminelle elementer og en historieprofessor, og Veum må til Oslo for å finne spor i saken. Collins tegner veldig godt, og han viderefører den flotte stilen fra de forrige juleheftene. Historien er en spennende whodunnit med overraskende elementer, morsomme replikker og noen doser bergensnostalgi. Det er godt å se at «Varg Veum» nok en gang byr på gode leseopplevelser.

varg-veum

«Varg Veum: Stengte dører»

Av: Gunnar Staalesen, Arild Wærness og Mike Collins

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Litt av hvert

Rutetid er Frode Øverlis sideprosjekt med vitsetegninger. Øverli blander sin elleville og herlige strek med mer eller mindre morsomme poenger. Enruterne er også basis for bladet Rutetid, der det trykkes en blanding av ulike vitsetegninger og tegneserier. Årets julehefte er en slags spesialutgave av bladet med Rutetid-vitsetegninger og en salig blanding av ymse vittigheter. Karstein Volle, Tor Ærlig, Nils Axle Kanten og Tore Strand Olsen er blant dem som peker seg spesielt ut, men på grunn av formatet får ingen av dem og de andre bidragsyterne vist seg ordentlig frem. Dermed blir dette en samling med smådykk i hummer og kanari, der man savner muligheten til å gå i dybden. Like fullt er dette en trivelig blanding julelektyre.

rutetid

«Rutetid og gjengen Julen 2016»

Av: Frode Øverli m.fl.

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

På moen igjen

«Nr. 91 Stomperud» er en årviss gjenganger blant juleheftene. Den klassiske tegneseriehelten har hatt julehefte helt tilbake til 1938, og det er Håkon Aasnes som nå har ansvaret for soldaten. Han tar for seg Stomperud og befalet både i leir og i felt, og selvsagt avsluttes juleheftet med hjemturen til Sørum. Underveis møtes Stomperud og Petra, det blir forviklinger blant befalet og obersten må bryne seg på både en robot og en dobbeltgjenger. Her er og der er det gode morsomheter, men årets julehefte er helt på det jevne med gode tegninger av Aasnes.

91-stomperud

«Nr. 91 Stomperud»

Av: Håkon Aasnes

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Stomperud i Fremmedlegionen

De siste årene har forlaget Egmont gitt ut en alternativ utgave av «Stomperud»-juleheftene. Der ser man nærmere på soldatens forfedre, og tegneserien har fått en mer moderne utforming enn det andre «Stomperud»-juleheftets rigide lay-out med tekst under rutene. I år er Stomperud på eventyr en spesielt sprek utgivelse. Terje Nordberg (manus) og Magne Taraldsen (tegninger) har laget en artig historie fra 1800-tallet der Stomperud og en av Nr. 87s forfedre ender opp som fremmedlegionærer i Nord-Afrika. Manuskriptet er velskrevet med både humor- og spenningselementer og har mye til felles med episke fransk-belgiske humortegneserier. Magne Taraldsen tegner godt, og han leverer her sitt beste Stomperud-arbeid så langt. Dette er et av årets beste julehefter.  Anbefalt!

stomperud

«Stomperud på eventyr: Julen 1872»

Av: Terje Nordberg og Magne Taraldsen

36 sider

59,90 kroner

Egmont Kids Media

 

Vangsgutane møter Knut Gribb

Det er 75 år siden «Vangsgutane» ble skapt i år. Selvsagt markeres dette på forsiden av årets julehefte, og Fonna forlag leverer en spennende, nylaget historie av Nils Nordberg (manus) og Ivan Andreassen (tegninger) om Vangen-brødrene. Denne gangen må de til Kristiansund for å skaffe medisin til moren deres, og det gir dem en rekke interessante utfordringer underveis. Blant annet blir de blandet inn i et kriminaldrama, og der får de hjelp av selveste Knut Gribb til å ordne opp. Vangen-brødrenes rival Larris er med, og det er godt å se ham fremstilt med flere sider enn den typiske slemme gutten i nabolaget.  I heftet er også en klassisk historie av Leif Halse og Jens R. Nilssen fra 1952. Nilssen var en av landets beste tegnere, og det er en fryd å se hans glimrende tegnearbeid. Mens plottet i den nye historien er mer spennende og interessant, er det like fullt sjarmerende å sette seg mer enn seksti år tilbake i tid og se «Vangsgutane» slik de en gang var.

vangsgutane

«Vangsgutane 75 år»

Av: Nils Nordberg, Ivan Andreassen m.fl.

36 sider

56 kroner

Fonna forlag

Anmeldelsene er tidligere trykt i Sydvesten 13. og 20. desember 2016.