Browsed by
Forfatter: Kristian Hellesund

Variert mangfold

Variert mangfold

Den nyeste «Forresten»-antologien viser frem nye, gode smakebiter fra tegneserienorge.

«Forresten» er blitt en slags tegneserienorges årbok. Her samler Jippi forlag nye tegneserier fra først og fremst norske serieskapere, men det er også rom til mer internasjonale bidrag.

I «Forresten» nr. 30 er det flere, solide godbiter. Forsiden er laget av Anja Dahle Øverbye, og hun har sammen med Anders N. Kvammen laget en science fiction-tegneserie i to deler. Øverbye tar for seg første del, mens Kvammen skildrer en fortsettelse sytti år inn i fremtiden. Dahle Øverbyes blyantstreker er váre og vakre, og hun viser at god science fiction egentlig handler om følelser og menneskelighet. Tusjstrekene til Kvammen fungerer godt i romlandskapet, og også han leverer en flott skildring.

Det er mye spennende arbeid i utgivelsen, men her er det bare plass til å nevne noen. Martin Ernstsen har med tegneserienovellen «Victoria» med handling fra Nord-Norge, der han blant annet tar for seg kontraster mellom Østlandet og bygdenorge. Samtidig fordyper han seg også litt i kjærlighetens mysterier. Historien er engasjerende og godt tegnet, og den fremstår som et av de bedre bidragene i boken.

Utdrag fra «Kjærleik» av Karstein Volle.

Kjærlighet er også temaet i Karstein Volles tegneserienovelle «Kjærleik». Der tar han for seg dagens datingvirkelighet der sosiale medier spiller en stor rolle. Volles tankevekkende sekvens er godt laget, og det er spesielt artig måten han får frem karakterenes baktanker gjennom omtegninger av hodene. Artig er også argentinske Berliacs «Moriyamas hund», der en serieskaper får seg en helt annen virkelighet etter å ha funnet seg en spesiell muse.

Olav Sleggja fortsetter sin vandring med spedbarn på ryggen i Øystein Rundes tegneserie. Avsnittet i antologien har fokus rundt Sleggjas duell med et uvanlig menneske. Underveis blir det både underfundigheter og møter med jomsvikinger i nok en lesverdig historie fra Runde. Lesverdig er også avsnittet med Ida Neverdahls «Puma», der tegneserien denne gang ikke er i stripeform. Puma selv får prise menstruasjon, og det gjøres på en kreativ og spennende måte av Neverdahl.

Anders Nilsen er både i det kreative og eksperimentelle hjørnet i sitt bidrag. Han har laget en slags selvbiografisk tegneserie som også er en slags menneskesentrert verdenshistorie med fremtidsvisjoner. Grafisk sett er fremstillingen spennende, og bidraget er høyst interessant.

«Forresten» er landets ledende tegneserieantologi, og mangfoldet og variasjoner viser at norske tegneserier eksisterer i et bredt og interessant spekter.

Forresten nr. 30
Redaktør: Erik Falk
ISBN 978-82-92226-63-6
164 sider
160 kroner
Jippi forlag

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 11. mai 2017.

Anmeldelser av tidligere utgaver:
Forresten 27
Forresten 28
Forresten 29

Absurd rehabilitering

Absurd rehabilitering

Anna Haifisch er en spennende serieskaper. Hennes første bok, «Von Spatz», viser at hun lager interessante, humoristiske og tankevekkende tegneserier.

Den tyske serieskaperen Anna Haifisch er aktiv på flere arenaer. Hun er en av stifterne av den årlige tegneseriefestivalen The Millionaires Club i Leipzig, hun er involvert i minicomicsprosjektet «Tiny Masters» sammen med flere markante skikkelser i det tyske tegneseriemiljøet, og hun har hatt en fast føljetong med tegneserien «The Artist» på den kanadiske nettsiden Vice.

Debutboken til Anna Haifisch kom i 2015. Den heter «Von Spatz» og er så langt bare tilgjengelig i tysk språkdrakt. Boken tar for seg livet til tre tegnere på et sanatorium i California. Vi møter Walt Disney, Toni Ungerer og Saul Steinberg, som alle har vært nødt til å legge seg inn på Von Spatz-senteret for rehabilitering. Haifisch gir også sanatoriet en mytologi. En rekke kjente kunstnere har vært innlagt her, og stedet fremstår som et sted der man både får hvile og muligheten til å komme seg til hektene.

Anna Haifisch har en egen rammehistorie rundt Von Spatz-senteret. Det er stiftet av etterkommere fra den østerrikske adelsfamilien Von Spatz, som måtte flykte fra Wien i forbindelse med Anschluss Österreich.

Anna Haifisch leker seg med karakterene sine. De omgås hverandre, og Walt Disney fremstår i utgangspunktet ikke som favoritten til verken Ungerer eller Steinberg. Hun har valgt å gi dem antropomorf utforming. Walt Disney er en høy, tynn gås med bart og cowboyhatt, Saul Steinberg er blitt en katt, og Toni Ungerer fremstår som en mus. Vi får se dem i tilsynelatende trivielle situasjoner, og innimellom må de også vise frem sine kunstneriske ferdigheter i form av blant annet tegninger og tegneserier de lager i løpet av oppholdet. Disse er en del av handlingen og gir mer bakgrunn til både historien og karakterene.

Walt Disney ser tilbake på tidligere hendelser under oppholdet på rehabiliteringssenteret Von Spatz. Er han sitt eget eller andres mareritt? Eller begge deler?

Flere episoder i boken har basis i virkeligheten, og Anna Haifisch bruker for eksempel Walt Disneys uenigheter med tegnerne sine for det det er verdt i historien. Derfra legger hun på noen gir, og «Von Spatz» fremstår som en absurd og humoristisk skildring av mennesker i ulike former for kriser. Flere av hendelsene er alt annet enn forutsigbare, og Haifisch har underfundigheter liggende som et fast og viktig lag i denne tegneserieboken.

Tegningene til Anna Haifisch har et naivistisk preg. Hun velger en tilsynelatende enkel form med lite bakgrunner, men det ligger en energi og kraft i arbeidet hennes. Dette understrekes også av en begrenset fargepalett med lyse farger. Her er det mye gult, oransje, lilla og lyseblått i kontraster mot hvitt og svart. Det gir henne et spennende og personlig uttrykk.

«Von Spatz» er en utmerket tegneseriebok fra en meget interessant serieskaper. Nylig ble det klart at Anna Haifisch er en av gjestene på årets utgave av tegneseriefestivalen Oslo Comics Expo. Det er et meget godt valg av festivalarrangørene.

«Von Spatz»
Av Anna Haifisch
ISBN 978-3-940304-97-1
68 sider
18 Euro
Rotopolpress

Tarzan er tilbake

Tarzan er tilbake

Russ Manning tegnet «Tarzan» på sekstitallet. Nå er en samling av hans første «Tarzan»-tegneserier ute på norsk.

Jungeltegneserier var en gang svært populære her til lands, og «Tarzan» holdt lenge fortet som den viktigste og mest populære. «Tarzan»-tegneserier har vi sett i Norge helt tilbake til 1930, da Arbeiderbladet startet med tegneserien i helgebilaget «Lørdagskvelden». Eget tegneserieblad og julehefter  har «Tarzan» også hatt, men det er lenge siden vi har sett jungelhelten i norske bladhyller nå. Derfor var det en hyggelig overraskelse når Egmont i disse dager gir ut tegneserieboken «Tarzan tegnet av Russ Manning». Utgivelsen er merket med «bok 1», og et nytt bind kan ventes i september.

De som leste det norske «Tarzan»-heftet på sekstitallet vil nikke anerkjennende til både Russ Manning og hans «Tarzan»-tegneserier. Alle historiene i boken har vært ute på norsk tidligere, og de var å finne i «Tarzan»-bladet i 1967 og 1968. Historiene ble opprinnelig utgitt i USA i 1965 og 1966, men de er restaurert og nyoversatt til denne utgivelsen .

«Tarzan» er selvsagt knyttet til forfatteren Edgar Rice Burroughs. Burroughs’ bøker om «Tarzan» var kjempepopulære, og de skapte en stor interesse for jungelhelten. Siden de første «Tarzan»-fortellingene på 1910-tallet har historiene blitt adaptert til andre formater, og det er laget både radioprogrammer, teaterstykker, spillefilmer og animasjonsfilmer om karakteren. Hal Foster, som senere skapte «Prins Valiant», var den første som laget tegneserier om «Tarzan», og siden ble han fulgt av en lang rekke andre serieskapere som har laget «Tarzan»-tegneserier både for aviser og tegneseriehefter.

Manusforfatter Gaylord DuBois tok utgangspunkt i de første romanene til Edgar Rice Burroughs da han skulle samarbeide med Russ Manning om «Tarzan»-tegneseriene i denne boken. Her får vi historiene «Tarzan – apenes konge», «Tarzan vender tilbake» og «Opars juveler» i tegneserieform. Fortellingene er et konsentrat av Burroughs’ romaner, men like fullt er de både spennende og underholdende. Russ Manning kunne sin tegnekunst, der han skaper gode progresjoner i handlingen med god sidelay-out. Mennesker og landskap er realistiske, men Manning gjør ikke så veldig mye ut av bakgrunnene. Like fullt fungerer tegneserien veldig bra, og den er et godt eksempel på en god spenningstegneserie fra 1960-årene.

«Tarzan tegnet av Russ Manning» er en flott nostalgitripp som helt klart gir mersmak. Både kjennere av jungelhelten og tilhengere av actiontegneserier vil få mye å glede seg over i denne utgivelsen.

 

«Tarzan tegnet av Russ Manning»

Av: Gaylord DuBois og Russ Manning (etter romanene til Edgar Rice Burroughs)

Oversetter: John Berge

ISBN 978-82-429-5760-3

136 sider

169,90 kroner

Egmont Publishing

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 20. april 2017.

Supert fra Østerrike

Supert fra Østerrike

Østerrikske serieskapere har laget en interessant, tyskspråklig superhelttegneserie med handling fra Wien.

Når Wien trues av forbrytelser, er Captain Austria på vakt. Selv om det gjerne bare er småkriminelle, stiller den østerrikske superhelten opp og sørger for ro og orden. Egentlig er Captain Austria studenten Kurt Kogler. Oppdragene som superhelt tar han utenom studiene, og han sier heller ikke nei til en fest selv om det går ut over nattpatruljene han har i Wien. Men Kogler er ikke alene, og han er heller ikke den første. Faren var nemlig den første Captain Austria, og egentlig heter den rødkledde superhelten Captain Austria jr.

Captain Austria har alliert seg med tre andre superhelter, og sammen med Donauweibchen, Lady Heumarkt og Der Bürocrat utgjør han Østerrikes bolverk mot superskurker.

I det aller første heftet blir vi kjent med disse superheltene, og det presenteres ulike drypp om et østerriksk superheltmiljø som en gang eksisterte. Lady Heumarkt er tanten til Captain Austria, og hun er en erfaren dame med oppdrag som fribryter og superhelt bak seg.

Første hefte av «ASH: Austrian Superheroes» er en forfriskende historie med superhelter i hovedrollene. Captain Austria og hans forbundsfeller må stoppe skurken Der Basilisk. Handlingen foregår i Wien, og serieskaperne har brukt byen som en viktig del av bladet. Kjente steder og landemerker inngår i historien, og serieskaperne har laget en lokal stemning med flere typiske, østerrikske referanser som blir viktig i handlingen. I tillegg brukes lokal dialekt i tegneserien, og spesielt Lady Heumarkt utpreger seg med sitt muntlige språk.

Samtidig har man lagt seg på et ironisk plan. «ASH: Austrian Superheroes» fungerer veldig godt på grunn av gode og interessante karakterer, gode vekslinger i handlingen og solide doser humor. Konseptet er gjennomført godt, og den lokale forankringen gir utgivelsen noe som skiller den fra andre superhelttegneserier.

Det er Harald Havas som er mannen bak de østerrikske superheltene. Han står for manuskriptene, mens han i hovedhistorien samarbeider med tegnerne Andi Paar og Thomas Aigelsreither. I tillegg er det tatt med en solohistorie med Lady Heumarkt, som viser noe av den kvinnelige superheltens forhistorie. Denne er tegnet av Lenny Grosskopf, som har en mangainspirert stil. Paar og Aigelsreither ligger tettere opp til en tradisjonell, amerikansk superheltstil, selv om enkeltsekvenser kan få et mer statisk preg.

Starten på «ASH: Austrian Superheroes» lover veldig godt, og det blir spennende å se om serieskaperne klarer å følge opp denne tegneserien med tilsvarende interessante blader i fortsettelsen.

 

«ASH: Austrian Superheroes» nr. 1

Av: Harald Havas, Andi Paar, Thomas Aigelsreither m. fl.

ISBN  978-3-9504027-3-5

36 sider

4,90 Euro

ASH Comics

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 12. april 2017.

Tilbake til Lauvik

Tilbake til Lauvik

En ny samlebok med Lars Lauviks «EON» viser hvilken glimrende tegner og satiriker serieskaperen er.

«EON» er tegneserien der man sjeldent får det man forventer. Lars Lauvik har laget en alt annet enn forutsigbar tegneserie, som tar for seg både trivialiteter, store filosofiske spørsmål, samfunnssatire og plump slapstick. Lauvik er en dyktig tegner med en kreativ og spennende idérikdom, og han har ikke gått av veien for å sende spark både her og der. Kjente personer glir lett inn i tegneseriene til Lars Lauvik, og de omgås Lauviks persongalleri med den største selvfølgelighet uansett hvilke utfordringer og situasjoner han skriver og tegner dem inn i.

For tiden er det lite å se fra Lars Lauvik i bladhyllene. Han bidrar fast til det månedlige «Pondus»-bladet, men «EON»-heftet er dessverre historie. Dermed er det ekstra kjekt å se at forlaget Egmont byr på en ny samling med «EON», «Game of Clowns». Denne inneholder i hovedsak tegneserier trykt i «EON»-bladet i 2011 og 2012.

Mens tidligere samlebøker har vært ute som hardcoverbøker, har Egmont denne gangen valgt myke permer og en hyggelig utsalgspris. Boken samler ulike «EON»-tegneserier. Her er det både striper og helsider.  Som vanlig er Tetra, Gonzales, Gud og resten av gjengen i toppslag sammen med Lars Lauvik. Morsomheter og absurditeter kommer på rekke og rad, og det er mye å le av. Blant annet får vi Lauviks herlige harselas med prinsesse Märtha Louises engleskole, et herlig møte mellom Lauvik og serieskaperkollega Torbjørn Lien, noen blikk på Tetras mangfoldige kjærlighetsliv og et herlig, mediekritisk syn på pressen gjennom Lars Lauviks satiriske optikk. Plass til et intervju med Lauvik selv er det også blitt.

Tegningene er som vanlig i toppklasse, der Lauvik viser at han også har stor kontroll på timing og hendelsesforløp. Han behersker også ulike stilarter, og i boken får vi se ham med stort hell leke seg med lay-out på tegneseriesidene og småhistoriene.

Lars Lauviks tegneserier fungerer veldig godt i større doser, og denne samlingen viser hvor sterkt savnet «EON»-bladet er. Anbefalt!

«EON: Game of Clowns»

Av: Lars Lauvik

120 sider

159 kroner

Egmont Publishing

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 6. april 2017.

En norsk tegneserie?

En norsk tegneserie?

Hva er den første norskproduserte tegneserieutgivelsen? «Knald Bon Bon» fra 1901 er en kandidat.

Man trodde lenge at «Knold og Tot til Lands og til Vands» eller «Knold og Tot i Skole» fra 1911 var de eldste tegneserieutgivelsene her til lands. Det er ikke riktig, siden «Herr Stankelbeens mærkværdige Reiser og selsomme Eventyr til Lands og til Vands» av Rodolphe Töpffer og Julius Kell kom på det norske forlaget Feilberg & Landmark allerede i 1847. Verken Töpffer eller tegneren Julius Kell er kreditert i denne utgivelsen. I stedet oppgis Jochum Træsnider og Lars Riimsmed som opphavsmenn.

En rekke bøker utgitt på 1800-tallet har tegneserietrekk, og hvis man bruker en vid definisjon kan flere av dem regnes som tegneserier. Mange slike bøker kan også kalles bildebøker, og en slik bok med en glidende overgang mellom tegneserie og bildebok er «Knald Bon Bon» fra 1901. «Knald Bon Bon» ble utgitt på forlaget Ellingsen i Kristiania. Bokens tekster er kreditert «S.», og i «Norsk anonym- og pseudonymlexikon» av Hjalmar Pettersen fra 1924 antas det at «S.» er identisk med Skonhoft-Halvorsen. Ikke noe fornavn er oppgitt, og ingen tegner nevnes. Dette kan selvsagt være en oversatt tittel, men den kan også være norsk. Uansett kan vi snakke om en av de første, norskspråklige tegneserieutgivelsene.

«Knald Bon Bon» viser barn i lek, og nettopp lek er en rød tråd gjennom hele boken. Hovedpersonene skifter fra scene til scene, og barna fremstår i fine klær.  Boken er kort med sine 16 sider, og noen av oppslagene er i svart/hvitt mens andre er i farger. Boken er ikke registrert i «Norsk Tegneserie Index», og den er ikke tidligere nevnt blant norske tegneserieutgivelser.

Det skal bli spennende å se om denne boken er laget av en norsk tegner og forfatter. Sannsynligvis er boken opprinnelig britisk, siden karakteren Mr. Punch er med på en av sidene.

Teksten er tidligere trykt i Sydvesten 16. februar 2017.

Stålmannen er tilbake

Stålmannen er tilbake

«Superman: Earth One» er en flott nyversjon av opprinnelseshistorien til Mannen av stål.

De siste årene har det vært minimalt av amerikanske superheltutgivelser i norsk språkdrakt. Derfor er det hyggelig å se at forlaget Egmont satser på nytt, og akkurat nå er tegneserieboken «Superman: Earth One» i salg.

Dette er en annerledes tolkning av Mannen av stål, og den inngår i en samling «Earth One»-tegneserieromaner i USA, der de mest kjente av forlaget DC Comics’ superhelter som Batman, Wonder Woman og Teen Titans også har fått egne bind.

«Superman: Earth One» er skrevet av en veteran innen bransjen. J. Michael Straczynski har skrevet for både fjernsyn og et tegneserielesende publikum, og her til lands har vi sett en rekke av hans historier med Spider-Man. Straczynski velger i denne boken å presentere en nytolkning av Supermans opprinnelse, og vi møter en ung Clark Kent som for første gang inntar storbyen Metropolis. Der prøver han flere ulike yrkesmuligheter før han ender opp som journalist i avisen Daily Planet.

Dette er et spennende valg av Straczynski, for det er ikke gitt at en person med de samme ferdighetene som Clark Kent nødvendigvis må ende opp som superhelt. Kent gjør det stort i både baseball og amerikansk fotball, og Straczynski klarer også å få frem en viss usikkerhet i hovedpersonen sin til tross for alt han mestrer.

Underveis blir det selvsagt etter hvert utfordringer både som superhelt og på det personlige planet. Clark Kent må som Superman blant annet ordne opp når Jorden blir angrepet, og det viser seg at angrepet har noe med Supermans hjemplanet Krypton å gjøre.

Michael Straczynski har skrevet en god og lesverdig historie, og Shane Davis bidrar med flotte tegninger. Davis er flink på sidelay-out, og han lager også en flott fremdrift med sine tegninger. Ansiktsuttrykk er han også flink på, og ulike actionsekvenser fungerer veldig godt.

«Superman: Earth One» er en god nyintroduksjon til amerikanske superhelttegneserier på norsk, og boken kan leses uten noen som helst forkunnskaper om verken genren eller tidligere historier. Det er en stor fordel, for det er ofte ankepunktet ved superhelttegneserier.

 

«Superman: Earth One»

Av: J. Michael Straczynski og Shane Davis

ISBN 978-82-429-5686-6

140 sider

129,90 kroner

Egmont Publishing

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 23. mars 2017.

På reise med puddelen og kaninen

På reise med puddelen og kaninen

Anna Fiske lager tegneseriebøker for både barn og voksne. «Palle Puddel drar til New York» har de minste som sin målgruppe.

En puddel som liker kunst og hater å fly. En kanin som er mer opptatt av moro er venninnen hans, og sammen utgjør de et interessant vennepar. Dette er Palle Puddel og Nina Kanin, og de er hovedpersonene i Anna Fiskes bok «Palle Puddel drar til New York».

Og dit kommer Palle og Nina til tross for puddelens flyskrekk og pengemangel. Målet for reisen er Moma, som Nina Kanin antar er mormoren til Palle Puddel. I stedet viser det seg at han hele tiden har tenkt på storbyens Museum of Modern Art.

Anna Fiske har laget en artig og forfriskende fortelling. Som vanlig er den naivistiske tegnestilen fremtredende, og hun leker seg med utgangspunkt i dette uttrykket. Lay-outen er variert, men stilsikker, og Anna Fiske treffer meget godt et ungt publikum på denne måten.

Historien byr i utgangspunktet ikke på de store sprellene. Palle Puddel og Nina Kanin er klart definerte karakterer, og Anna Fiske lar dem opptre med utgangspunkt i dette. Men så kommer dette med innfall og kreativitet inn, og Anna Fiske legger inn små underfundigheter og overraskende veier underveis. Det er mye å humre av underveis, og detaljene ligger både i små poenger i tegningene og en og annen språklig artighet.

«Palle Puddel drar til New York» er nok en god tegneseriebok for barn av Anna Fiske. Den er underholdende og fengende, og det skader ikke at den i tillegg har små pedagogiske drypp inn i kunsthistorien. Anbefalt!

 

«Palle Puddel drar til New York»

Av: Anna Fiske

ISBN 978-82-8255-064-2

56 sider

240 kroner

No Comprendo Press

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 30. mars 2017.

En annerledes Lucky Luke

En annerledes Lucky Luke

«Lucky Luke»-album nr. 76 skiller seg fra de tidligere. Her er det Matthieu Bonhomme som har ansvaret for tegneserien, og han har laget sin egen variant.

En av de mest berømte fransk-belgiske tegneseriene her til lands er «Lucky Luke». Historiene om den ensomme cowboyen i gul skjorte og svart vest har vært publisert i aviser, blader, julehefter og album, og mannen som trekker raskere enn sin skygge kan vise til lange utgivelsesrekker i Norge.

Det nyeste albumet er nummer 76 i rekken, og det er et spesialalbum som opprinnelig ble utgitt på fransk i 2016 i anledning tegneseriens 70-årsjubileum. Albumet skiller seg fra tidligere album både i form og uttrykk. Der Lucky Lukes skaper Morris valgte seg en humoristisk og karikert tilnærming til Det ville vesten, finner vi en mer realistisk tolkning i albumet. Det er den franske serieskaperen Matthieu Bonhomme som står bak utgivelsen, og det er både en hyllest til og en spennende bearbeidelse rundt Lucky Luke og hans verden.

Bare tittelen «Mannen som skjøt Lucky Luke» gir albumet en nerve og spennende tilnærming. Historien i seg selv er egentlig ikke så veldig original, men kombinasjonen realisme og Lucky Luke gjør likevel albumet interessant. Vi er i westernbyen Froggy Town, der Lucky Luke som besøkende får følelsen av at situasjonen ikke er som den burde være. Brødrene Bone håndterer lov og orden i byen, og det er ugler i mosen rundt hvordan det oppdraget utføres. Dermed får Lucky Luke oppgaven med å finne ut hvem som ranet dilligencen. Det blir selvsagt intriger og overraskende hendelser, og Lucky Luke får en rekke utfordringer å hanskes med.

Det er forfriskende å se Lucky Luke brukt på denne måten. Karakteren fungerer også godt i et mørkere univers enn det vi kjenner fra tegneseriene til Morris og Rene Goscinny. I tillegg brukes det humoristiske virkemidler, og det er lett å få assosiasjoner til gode spagetti-westernfilmer ved gjennomlesingen av albumet.

Matthieu Bonhomme har gjort en strålende jobb med både manuskript og tegninger. Den mer realistiske koloritten kler både karakterene og tegneserien. Vi ser tydelig at dette ikke er Morris’ verden, men samtidig er ikke dette en ren, naturalistisk fremstilling. Det er denne kombinasjonen der både historie og tegninger står med en fot i hver leir som gjør dette forsøket ekstra interessant og verdt  å se nærmere på.

 

«Mannen som skjøt Lucky Luke»

Av: Matthieu Bonhomme

68 sider

89,90 kroner

Egmont Kids Media

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 16. mars 2017.

«Kollektivet» i ny innpakning

«Kollektivet» i ny innpakning

Tegneserieheftet til Torbjørn Lien har skiftet format. Nå er «Kollektivet» blitt en albumserie.

«Kollektivet» av Torbjørn Lien har holdt det gående siden 2000. Da startet tegneserien opp i tegneserieheftet «Larsons Gale Verden». Siden har det vært publisering i aviser, album og julehefter, og fra 2008 har «Kollektivet» hatt eget tegneseriehefte. Bokserie med «Kollektivet» har det også blitt, og siden 2006 er det kommet elleve bind.

I disse dager er det endringer rundt tegneserieheftet «Kollektivet». De siste årene har bladet kommer 12-13 ganger i året i vanlig hefteformat. Nå fremstår «Kollektivet» i albumformat med tykkere omslag og finere papir. Inne i bladet er mye ved det samme. Biserier som «M» av Mads Eriksen, «Snorre, verdens sinteste mann» av Karine Haaland, vitsetegningene «WuMo» og «Lindström» samt argentinske Quinos tegneserier uten tekst utgjør brorparten av biseriene. Dette er en god og variert miks av humoristiske tegneserier og enrutere.

Torbjørn Liens tegneserie er selvsagt i førersetet, og det meste er som det pleier å være i «Kollektivet». Ronny driver fortsatt med black metal-musikk og sjekker damer i det vide og brede, Tobben digger Bob Dylan og er fremdeles sammen med Ina-Stina, det lesbiske paret Gry og Emma dyrker kjærligheten men er også i konflikt med Ronny, muslimske Mounir har sine damedrømmer og et liberalt forhold til religion, og Ronnys sønn Balder er et viktig element i tegneserien med ungdommelige tanker og handling utenfor kollektivgjengens hjem.

Som alltid er Torbjørn Lien flink til å blande humoristiske elementer. Mye av humoren handler om hvordan karakterene agerer sammen, og det blir mye morsomheter av å la personlighetene kollidere både verbalt og fysisk. Det er mye å le av, og Lien leker seg også med skråblikk på hverdagslige situasjoner og hendelser. Interessant nok er de nyere stripene i dette bladet bedre enn en sekvens med klassiske «Kollektivet»-striper.

Ny i «Kollektivet»-heftet er «En salig røre» av Mike S. Miller. Tegneserien får en flott introduksjon, og så bærer det løs med tegneseriestriper der familielivet står i sentrum. Det går ellevilt for seg med sprø innfall og hendelser forårsaket av familiens yngste, og det er en humoristisk tegneserie som definitivt slår fra seg. Dette var et meget godt tilskudd til «Kollektivet»-heftet.

2017 starter godt for «Kollektivet» med en flott endring til albumformat og et greit innhold. Utgivelsesfrekvensen for bladet reduseres i forbindelse med endringen, og i år vil «Kollektivet» komme ut seks ganger. I tillegg blir det også julehefte og sommeralbum.

 

«Kollektivet» nr. 1/2017

Av: Torbjørn Lien m.fl.

ISBN 978-82-335-0022-1

44 sider

59,90 kroner

Vigmostad & Bjørke/Bladkompaniet

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 23. februar 2017.