Browsed by
Forfatter: Kristian Hellesund

Årets julehefter: Litt forskjellig

Årets julehefter: Litt forskjellig

Som vanlig har Kristian Hellesund anmeldt julehefter for avisen Sydvesten. Her er et nytt knippe anmeldelser derfra.

 

Tvillingpøblene slår til

Den norske tradisjonen med julehefter i tegneserieform startet etter alt å dømme opp med «Knoll og Tott» og utgivelsen «Knold og Tot i Skole» fra 1911. Gjennom mer enn hundre år har «Knoll og Tott» vært en del av en norsk forlagstradisjon, der årvisse utgivelser med pøbelguttene har vært regelen. Årets julehefte er laget av Harold Knerr og inneholder søndagssider fra 1947 og 1948. Knerr har for lengst latt den dysfunksjonelle familien bosette seg på en øy på de sørlige breddegrader, der humoren er bygget opp gjennom rampestreker internt i familien eller mot øyens innfødte. Dette juleheftet sparker mot alt og alle, og de anarkistiske tvillingene har få hemninger der de bruker dyr, medmennesker og gjenstander for å nå sine mål og samtidig skape absurde, morsomme situasjoner. De som kjenner «Knoll og Tott» får akkurat hva de tror og ønsker, og Knerr er på disse søndagssidene inne i en periode der tegnestilen hans for lengst har funnet sin vellykkede form.

kot

«Knoll og Tott Julen 2016»

Av:  Harold Knerr

36 sider

57,90 kroner

Egmont

 

Nytegnet klassiker

Historien om «Knoll og Tott» er også historien om den alternative versjonen av «Knoll og Tott». Etter en rettssak fikk «Knoll og Tott»-skaperen Rudolph Dirks muligheten til å lage sin utgave av tegneserien, mens Harold Knerr i 1914 fikk videreføre den opprinnelige utgaven. Her til lands har Dirks’ alternative versjon blant annet gått i julehefter som «Kapteinens jul», og navnene Knoll og Tott finnes ikke i tegneserien. Mens man de første årene brukte Dirks’ egne tegninger i disse juleheftene, har man i flere år basert seg på nytegninger av tegneseriene til Rudolph Dirks. I år er det den franske tegneren Thierry Capezzone som har nytegnet «The Captain and the Kids», og det har han gjort på en utmerket måte. Årets «Kapteinens jul» skiller seg også fra det vanlige «Knoll og Tott»-juleheftet ved at persongalleriet begir seg ut på en sjøreise etter at kapteinen prøver å stikke av fra sydhavsøyen. Underveis blir det store forviklinger med både dyr, sjømenn og familien selv, og det hele er både morsomt og til tider med overraskende poenger. Puristisk sett skulle man ønske å se tegninger av Rudolph Dirks i juleheftet, men heldigvis er Dirks’ idéer og morsomheter såpass gode sammen med Capezzones tegninger at det ikke blir et savn. Men dette juleheftet gir helt klart mersmak på flere tegneserier med pøbeltvillingene og deres dysfunksjonelle familie i helt andre settinger enn på en sydhavsøy. For eksempel er det mye godt materiale av Rudolph Dirks fra før 1910 med handling fra New York, men også flere av familien Voms reiser rundt omkring i verden hadde det vært spennende å se i Dirks’ strek.

kapteinen

«Kapteinens jul – Julen 2016»

Av: Rudolph Dirks og Thierry Capezzone

ISBN 978-82-516-6622-0

36 sider

59,90 kroner

Bladkompaniet

 

Rocky inntar Stockholm

rocky

De siste årene har juleheftet til «Rocky» ofte vært denne anmelders favoritt. Også i år er juleheftet til Martin Kellermans selvbiografiske karakter blant de beste, men i år blir det en slags anakronisme. Der «Rocky» i norsk oversettelse har vært en norsk tegneserie der hovedpersonen selv bor i Oslo, velger man å bruke den opprinnelige Rocky i dette juleheftet. Dermed blir Rockys julefeiring på et utested i Stockholm fremstilt som en juleferie i den svenske hovedstaden. Innholdsmessig skiller det seg lite fra det Rocky vanligvis er: En dialogbasert tegneserie med mange hverdagsbetraktninger og solide doser filosofiske diskusjoner. Disse holder en høy standard i juleheftet, og en del interessante tanker rundt julen og julefeiring hever utgivelsen. Anbefalt!

«Rocky feirer jul på byen i Stockholm»

Av: Martin Kellerman

36 sider

59,90 kroner

Strand Comics/Bestselgerforlaget

 

Gremlins i Andeby

Juleheftene med norskproduserte Donald Duck-historier har ofte vært blant de beste i juleheftebunken. Slik er det også i år, der Knut Nærum og Arild Midthun setter Magica fra Tryll opp mot onkel Skrue og Donald i hovedhistorien. Magica har en magisk plan det hun skal bruke gnomer for å tilrøve seg innholdet i Skrues pengebinge. Dette slår feil, og gnomene går i stedet berserk overfor Andebys godterier. Vi får dermed en herlig og morsom historie der Midthun tegner særdeles godt. I tillegg inneholder juleheftet to gode småhistorier. Nok en gang leverer Midthun & co varene!

norsk_donald_side_1

«Donald norske historier: Godtegnomene»

Av: Knut Nærum og Arild Midthun. Idé: Anne Marie G. Storhaug

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Julesangtrøbbel

Carl Barks var den store Disney-tegneren. Mange av de gode tegneseriene med Donald Duck, onkel Skrue og de andre endene var det han som laget. Hvert år presenteres Barks-historier i et eget julehefte, og i år har redaksjonen funnet frem en ordentlig Barks-klassiker i form av «Skrue blir spandabel» som hovedhistorie. Dette er en herlig, ellevill og uforutsigbar julefortelling der onkel Skrue kjøper julegaver til en hund ut fra den engelske julesangen The Ten Days of Christmas. Historien egner seg nok best for eldre lesere som kjenner julesangen, men den er herlig lesning. Dette er årets beste Disney-julehefte!

cb

«Carl Barks’ jul 2016»

Av: Carl Barks

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Hos hillbillyene

«Snøfte Smith» er en amerikansk tegneserie med lang fartstid i Norge. Blant annet ble den trykt i «Allers» i en årrekke, og julehefter med tegneserien er en årviss tradisjon. Snøfte selv er en lat, amerikansk hillbilly som helst vil spille kort med venner eller kose seg med hjemmebrenten sin. Like fullt er han familiefar og stiller opp når det passer ham. Persongalleriet kan sammenlignes med «Jens von Bustenskjold», der det er de lokale bygdeoriginalene som står i sentrum. Årets julehefte består av søndagssider laget av Fred Lasswell i 1971. Her til lands er det helst Lasswells versjon av «Snøfte Smith» vi har sett, og den byr på lun bygdehumor, artige situasjoner og en og annen artig observasjon av menneskesinnet. Flere av søndagssidene har vært trykt på norsk tidligere, og da kunne det vært greit å utfordre forlaget: John Rose, som lager den moderne utgaven av «Snøfte Smith», har tatt seg av forsiden. Kanskje det hadde vært greit å se noen av Roses tegneserier i et kommende julehefte?

snofte

«Snøfte Smith Julen 2016»

Av: Fred Blasswell

36 sider

59,90 kroner

Egmont Kids Media Nordic

Anmeldelsene er tidligere trykt i Sydvesten 13. og 20. desember 2016.

 

Årets julehefter: Flere norske titler

Årets julehefter: Flere norske titler

Her er flere av Kristian Hellesunds tegneserieanmeldelser fra avisen Sydvesten.

 

Haralds mindre kjente sider

«Kongen din» har vært et Twitter-fenomen, der det har vært tvitret som om det er selveste kong Harald som står bak. Twitter-kontoen ble senere gjort om til vitsetegninger tegnet av Dongerys Sindre W. Goksøyr, og nå fremstår «Kongen din» i et nytt format som tegneserie. Ute til jul er «Julekongen din» et vaskeekte julehefte som følger kongen gjennom adventstiden. Her filosoferes det over tilværelsen som monark, forholdet til dronning Sonja og kjente og mindre kjente opplysninger rundt slottet og kongefamiliens juleforberedelser. «Julekongen din» er et artig og satirisk tilskudd til juleheftebunken, selv om den i et annet århundre helt klart ville inneholdt materiale som ville blitt sett på som majestetsfornærmelser. Tegningene til Goksøyr fungerer godt, og med sin naïvistiske tilnærming skaper det en flott avstand til både morsomhetene og den egentlige kongen. Dermed blir dette mer en kjærlighetserklæring til majesteten enn noe som skal fornærme.

kongen-din

«Julekongen din»

Av: Odd-Magnus Williamson, Kristoffer Kjølberg og Sindre W. Goksøyr

36 sider

69,90 kroner

Bestselgerforlaget/Strand Comics

 

Mer enn vitsetegninger

Mens «Hjalmar» ikke har julehefte, er Nils Axle Kanten ute med et nytt julehefte med «Firekanta» i år. Kanten er en dyktig vitsetegner, og det blir spesielt vellykket når han bruker kjente personer som en del av morsomhetene sine. Selvsagt skyldes dette at Kanten er svært flink som karikaturtegner, men han klarer også å lage gode humoristiske poenger ellers i sitt virke. Som de fleste andre serieskapere har Nils Axle Kanten også sideprosjekter, og i dette juleheftet presenteres utdrag fra tegneserien «Veikingane». Her tar Kanten inspirasjon fra vikingtiden, og han har laget en morsom og godt tegnet fortelling med inspirasjon fra fransk-belgiske tegneserier. I sum er dette en fin utgivelse, som plasserer seg inn i en tradisjon der vi en gang hadde årvisse samlebøker med vitsetegninger her til lands.

firekanta

«Firekanta julen 2016»

Av: Nils Axle Kanten

36 sider

59,90 kroner

Strand Comics/Bestselgerforlaget

 

Veums utfordringer

Juleheftene domineres av humoristiske tegneserier, og da er det flott at «Varg Veum» er ute i julehefte for fjerde gang. Gunnar Staalesen har laget juleheftet sammen med Arild Wærness (medforfatter) og tegneren Mike Collins. Denne gangen skal ikke Veum være julenisse i juletiden. I stedet får han et oppdrag om å passe på en vikingskatt på Permanenten. Skatten blir selvsagt stjålet, og dermed må Varg Veum ut på jakt for å finne den igjen. Oppdraget bringer ham i kontakt med en walisisk tegner, kriminelle elementer og en historieprofessor, og Veum må til Oslo for å finne spor i saken. Collins tegner veldig godt, og han viderefører den flotte stilen fra de forrige juleheftene. Historien er en spennende whodunnit med overraskende elementer, morsomme replikker og noen doser bergensnostalgi. Det er godt å se at «Varg Veum» nok en gang byr på gode leseopplevelser.

varg-veum

«Varg Veum: Stengte dører»

Av: Gunnar Staalesen, Arild Wærness og Mike Collins

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Litt av hvert

Rutetid er Frode Øverlis sideprosjekt med vitsetegninger. Øverli blander sin elleville og herlige strek med mer eller mindre morsomme poenger. Enruterne er også basis for bladet Rutetid, der det trykkes en blanding av ulike vitsetegninger og tegneserier. Årets julehefte er en slags spesialutgave av bladet med Rutetid-vitsetegninger og en salig blanding av ymse vittigheter. Karstein Volle, Tor Ærlig, Nils Axle Kanten og Tore Strand Olsen er blant dem som peker seg spesielt ut, men på grunn av formatet får ingen av dem og de andre bidragsyterne vist seg ordentlig frem. Dermed blir dette en samling med smådykk i hummer og kanari, der man savner muligheten til å gå i dybden. Like fullt er dette en trivelig blanding julelektyre.

rutetid

«Rutetid og gjengen Julen 2016»

Av: Frode Øverli m.fl.

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

På moen igjen

«Nr. 91 Stomperud» er en årviss gjenganger blant juleheftene. Den klassiske tegneseriehelten har hatt julehefte helt tilbake til 1938, og det er Håkon Aasnes som nå har ansvaret for soldaten. Han tar for seg Stomperud og befalet både i leir og i felt, og selvsagt avsluttes juleheftet med hjemturen til Sørum. Underveis møtes Stomperud og Petra, det blir forviklinger blant befalet og obersten må bryne seg på både en robot og en dobbeltgjenger. Her er og der er det gode morsomheter, men årets julehefte er helt på det jevne med gode tegninger av Aasnes.

91-stomperud

«Nr. 91 Stomperud»

Av: Håkon Aasnes

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Stomperud i Fremmedlegionen

De siste årene har forlaget Egmont gitt ut en alternativ utgave av «Stomperud»-juleheftene. Der ser man nærmere på soldatens forfedre, og tegneserien har fått en mer moderne utforming enn det andre «Stomperud»-juleheftets rigide lay-out med tekst under rutene. I år er Stomperud på eventyr en spesielt sprek utgivelse. Terje Nordberg (manus) og Magne Taraldsen (tegninger) har laget en artig historie fra 1800-tallet der Stomperud og en av Nr. 87s forfedre ender opp som fremmedlegionærer i Nord-Afrika. Manuskriptet er velskrevet med både humor- og spenningselementer og har mye til felles med episke fransk-belgiske humortegneserier. Magne Taraldsen tegner godt, og han leverer her sitt beste Stomperud-arbeid så langt. Dette er et av årets beste julehefter.  Anbefalt!

stomperud

«Stomperud på eventyr: Julen 1872»

Av: Terje Nordberg og Magne Taraldsen

36 sider

59,90 kroner

Egmont Kids Media

 

Vangsgutane møter Knut Gribb

Det er 75 år siden «Vangsgutane» ble skapt i år. Selvsagt markeres dette på forsiden av årets julehefte, og Fonna forlag leverer en spennende, nylaget historie av Nils Nordberg (manus) og Ivan Andreassen (tegninger) om Vangen-brødrene. Denne gangen må de til Kristiansund for å skaffe medisin til moren deres, og det gir dem en rekke interessante utfordringer underveis. Blant annet blir de blandet inn i et kriminaldrama, og der får de hjelp av selveste Knut Gribb til å ordne opp. Vangen-brødrenes rival Larris er med, og det er godt å se ham fremstilt med flere sider enn den typiske slemme gutten i nabolaget.  I heftet er også en klassisk historie av Leif Halse og Jens R. Nilssen fra 1952. Nilssen var en av landets beste tegnere, og det er en fryd å se hans glimrende tegnearbeid. Mens plottet i den nye historien er mer spennende og interessant, er det like fullt sjarmerende å sette seg mer enn seksti år tilbake i tid og se «Vangsgutane» slik de en gang var.

vangsgutane

«Vangsgutane 75 år»

Av: Nils Nordberg, Ivan Andreassen m.fl.

36 sider

56 kroner

Fonna forlag

Anmeldelsene er tidligere trykt i Sydvesten 13. og 20. desember 2016.

Årets julehefter – en ny runde

Årets julehefter – en ny runde

Sydvesten har som vanlig anmeldt noen av årets julehefter. Her er noen av anmeldelsene fra avisen.

Bedriftsevangeliet

Børge Lund og tegneserien «Lunch» har for lengst funnet sin plass som årvisst julehefte. Som vanlig satser Børge Lund på en spesialhistorie som en viktig del av utgivelsen, og denne gangen har han funnet inspirasjon i Juleevangeliet. Med fiffig omskriving, karakterer fra «Lunch» og tematikk rundt bedriftsutvikling, har Lund laget en artig historie. Ellers er juleheftet en blanding av striper, helsider og noe artikkelstoff. «Lunch» er en av landets beste stripeserier, og vi ser mange gode eksempler på Børge Lunds lek med trivialiteter, jobbsituasjoner, mennesketyper og interaksjon mellom personer. Som regel er det mye morsomt å se, og blandingen gjør at «Lunch» nok en gang er en av de beste utgivelsene i juleheftebunken.

lunch

«Lunch: Den utvalgte»

Av: Børge Lund

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Tegnehanne i juleform

«Tegnehanne» begynte som en tegnet blogg. Den fikk en viss suksess, og etter hvert vant den også en bloggpris, Vixen Blog Award, i 2012. Ved siden av dette fikk Hanne Sigbjørnsen innpass i Aftenposten og også en plass som biserie i tegneserieheftet «Lunch». Derfra gikk veien til egne bøker, og nå i år debuterer Tegnehanne med julehefte. «Pizzajul» er et typisk eksempel på hva Sigbjørnsen er blitt kjent for med «Tegnehanne». Hun lager illustrerte essays, der hun blander inn tegneserieelementer. Som helhet er det mer en sammensatt tekst enn en ren tegneserie, og svært mange av de humoristiske virkemidlene finner vi i tekstblokkene mellom tegningene. «Tegnehanne» er en meget personlig øvelse for Hanne Sigbjørnsen. Hun tar utgangspunkt i eget liv og egne erfaringer, og så blander hun inn noen doser samfunnsbetraktninger, humor og skråblikk på hverdagen. Resultatet er som regel svært lesverdig, og slik blir det også i juleheftet. Her ser hun på egne erfaringer på julefeiring, og hun blander inn forholdet sitt og opplevelser i egen familie. Høydepunktet er historien om julefeiring på sykehuset. Sigbjørnsen har arbeidet som sykepleier, og hun tar det helt ut i beskrivelsen av hvordan sykepleiere kan feire jul etter en lang helligdagsvakt. Anbefalt!

tegnehanne

«Tegnehanne presenterer Pizzajul»

Av: Hanne Sigbjørnsen

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Vestnorske cowboyfakter

«Fjorden Cowboys» har vært en suksess på fjernsyn, og nå tar de turen inn i den niende kunstart. Med manus av Arild Wærness og tegninger av Bjørnar K. Meisler slår Lothepus og Joar seg løs i en blanding av en humoristisk fransk-belgisk eventyrtegneserie, noen doser amerikansk underground-tegneserie og solid bygdehumor. Vi serveres et epos som egentlig er i flere deler der Fjorden Cowboys blant annet gjør sprengningsarbeid, er dommere på en skjønnhetskonkurranse og slåss med en hai. Wærness er flink på replikker og underfundigheter, og Meisler tegner godt. Teksten inneholder en rekke nikk til småsteder i Hordaland og ulike vestlandsfordommer, og det er mye å humre over for en lokalkjent. I tillegg er det lagt inn artige, små morsomheter som både verbale og kunstneriske detaljer. Spørsmålet er om dette hadde fungert bedre som små, avsluttede historier enn denne lengre historien i ett julehefte? Like fullt er dette en glimrende debut i tegneserieform for «Fjorden Cowboys», og Wærness og Meisler plasserer seg for sikkerhets skyld i toppen av årets juleheftebunke.

fjorden-cowboys

«Fjorden Cowboys: Sterke smell i fjord og fjell»

Av: Arild Wærness og Bjørnar K. Meisler

40 sider

80 kroner

Havfruo forlag

 

Vinterens nabokrangel

Enkelte år kan juleheftet med «Pondus» være en av de store skuffelsene. Det handler gjerne om at tegneserien til Frode Øverli trykkes med et fåtall striper i juleheftene, og det blir dermed lite Pondus å lese i utgivelsene. Også i år fortsetter denne formelen, men denne gangen kan Øverli tilby en samling vinterstriper av meget høy klasse. Pondus og Jokke er blitt naboer, og da utarter det seg til både snømannkonkurranse og snøballkrig. I sum snakker vi om et morsomt og godt julehefte, som dessverre er et av dem som det tar kortest tid å lese i år.

pondus

«Pondus Julen 2016»

Av: Frode Øverli

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

 

Juletrilogien når sin avslutning

Torbjørn Lien har skilt seg ut fra andre serieskapere de siste årene med langhistorier i juleheftene til «Kollektivet». Slik er det også i år, der Lien kommer til høydepunktet av sin juletrilogi. Nissemor er fremdeles den med onde hensikter, og hun skal hevne seg etter hendelsene i forrige julehefte. For nye lesere har redaksjonen utstyrt utgivelsen med et sammendrag, så det er lett å komme inn i handlingen. Torbjørn Lien tegner godt, og han har laget en god julefortelling med både humor- og spenningselementer der løsningen dukker opp når man minst venter det. Nok en gang står Torbjørn Lien bak et av årets beste julehefter.

kollektivet

«Kollektivet julen 2016»

Av: Torbjørn Lien

ISBN 978-82-516-6623-7

36 sider

59,90 kroner

Bladkompaniet

 

Nemi slår tilbake

I år er Lise Myhres julehefte med «Nemi» helt i toppen. Det er først og fremst vinter- og julerelaterte historier i juleheftet, og Myhre viser at tegneserien har hatt godt av utviklingen de siste årene der det statiske persongalleriet og den manglende videreutviklingen av tegneserien har fått den til å stagnere litt. Slik er det ikke nå. Viktige endringer i tegneseriens status quo, gjør «Nemi» til en mye mer interessant tegneserie. Lise Myhre tegner i kjent stil og har sine sideblikk til hverdagens trivialiteter og vintermånedenes utfordringer. Hun har også illustrert et dikt av Helge Torvund, der hennes tolkning blir en meget flott helhetsopplevelse. Anbefalt!

nemi

«Nemi Julen 2016»

Av: Lise Myhre

36 sider

59,90 kroner

Egmont Publishing

Anmeldelsene er tidligere trykt i Sydvesten 13. desember 2016.

Selvsentrert pilegrim

Selvsentrert pilegrim

Jason har gått pilegrimsveien til Santiago de Compostela. Det har det blitt tegneseriebok av.

Det er liten tvil om at Jason er den norske serieskaperen som har satt størst spor etter seg utenlands. Han er oversatt til flest språk, og han har også vunnet den amerikanske Eisnerprisen to ganger for beste oversatte tegneserie. Her hjemme vant han Brageprisen for «La meg vise deg noe» i 2003 og han har også fått flere Sproingpriser for beste norske tegneserie.

Jason er kjent for å bruke dyr som karakterer i historiene sine, og tegnestilen hans er preget av en klar og tydelig strek. Et annet typisk kjennetegn er en rigid sidelay-out, og han tegner karakterenes øyne uten pupiller. Ofte er det populærkulturelle henvisninger i tegneseriene til Jason, og han har flere ganger brukt kjente personer som karakterer.

Den nyeste boken til Jason heter «På veien til Santiago». Ved første øyekast ser den ut som en typisk Jason-bok med antropomorfe karakterer og Jasons typiske stiltrekk. Men der stopper det. Jason har valgt å lage en selvbiografisk tegneserie, og den skildrer hans ferd langs pilegrimsveien til Santiago de Compostela i Spania.

Tegneserieboken er lagt opp som en dagbok. Jason skildrer opplevelsen fra dag til dag og vi følger ham gjennom 31 dager hele veien fra St. Jean Pied de Port og til havet i det vestre Spania. Underveis deler Jason sine betraktninger om stedene han besøker, menneskene han møter, maten han spiser og herbergene der han overnatter. Her og der legger han inn noen filosoferende øyeblikk, og innimellom leker han seg også med leseren og trekker inn noen absurde elementer som helt klart tilhører fiksjonens verden. Tegningene er som vanlig av ypperste klasse, og Jason bruker i denne boken et oppsett med fire ruter i svart/hvitt.santiago_innmat

Jason er en selvsentrert forteller. Siden dette er en dagbok i tegneserieform, så blir det selvsagt helt naturlig. Han utleverer seg selv her og der gjennom tanker og handlinger, og han har møter med de andre pilegrimene han treffer på. Dessverre blir dette heller overfladisk, siden de fleste andre pilegrimene bare blir bifigurer vi ser i korte øyeblikk.

«På veien til Santiago» er en flott reisedagbok, som viser Jason fra en annen side. Den oppleves først og fremst som en overgangsfase i serieskaperens karriere, der han gjør noe annerledes men like fullt interessant.

 

«På veien til Santiago»

Av: Jason

ISBN 978-82-92863-72-5

190 sider

289 kroner

Magikon forlag

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 6. desember 2016.

Actionfylt steampunk

Actionfylt steampunk

«De fire store» er tilbake med en ny bok. Denne gangen er Øystein Runde på egenhånd, og «Hvem drepte Ibsen?» er en flott røverhistorie.

«De fire store» er et begrep innen norsk litteratur. Forlaget Gyldendal ga ut bøker med forfatterne Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie, og sammen fikk de dette tilnavnet. Øystein Runde tok utgangspunkt i forfatterne, blandet virkelighet med egen fantasi, og vips var forfatterne blitt mennesker med overmenneskelige egenskaper. I bøkene «Når de døde våkner» fra 2006 og «Bukk fra luften, bukk fra bunnen, Obstfelder er forsvunnen» fra 2010 samarbeidet Runde med tegneren Geir Moen, men i den aller nyeste, «Hvem drepte Ibsen?» har Runde ansvaret for både manus og tegninger.

Det er blitt en meget innholdsrik bok. Heldigvis går det fint an å kaste seg ut i Øystein Rundes alternative 1800-tallsunivers uten å ha lest tidligere utgivelser med «De fire store». Historien gir nok informasjon om tidligere hendelser, og det er lett å komme seg inn i handlingen.

Verdenen til «De fire store» er temmelig annerledes enn den vi finner i historiebøkene. Norge-Sverige blir stadig utsatt for angrep fra monstre. I fjellene finnes det troll som er en stor sikkerhetsrisiko, og det er stadig zombier og roboter som skaper en mindre ønskelig tilværelse for innbyggerne. Det er her «De fire store» kommer inn som nasjonens beskyttere, der Ibsen slår seg løs som en superhelt og redder dagen gang på gang sammen med sine følgesvenner. I tillegg møter vi en ung Vidkun Quisling, som gir historien noen underfundige øyeblikk, og Øvre Richter Frich er en fabelaktig ond skurk der han opptrer.

«Hvem drepte Ibsen?» er i utgangspunktet en mordgåte. Men boken er så mye mer enn det. I tillegg til massevis av action, noen doser melodrama og en rekke humoristiske poenger er dette Øystein Runde i litterær og visuell berserkergang. Runde har en enorm idérikdom, og «Hvem drepte Ibsen?» er et meget godt bevis på dette. Historien har massevis av elementer, og det skal godt gjøres å ta alle referansene Øystein Runde legger inn underveis. I tillegg er det en underholdende bok, som det er vanskelig å legge fra seg.

Denne gangen skiller naturlig nok boken seg ut fra de forrige i uttrykket. Øystein Rundes tegner i en stil som er røffere enn den Geir Moen brukte i de to første bøkene. Det fungerer veldig godt, selv om Runde har valgt en enklere strek.

«Hvem drepte Ibsen?» er en utmerket underholdningsbok fra Øystein Runde. Hans univers og idéer gjør at det er lett å la seg rive med i en bok som tåler meget godt å bli lest mange ganger.

 

«De fire store: Hvem drepte Ibsen?»

Av: Øystein Runde

ISBN 978-82-05-48187-9

184 sider

299 kroner

Gyldendal

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 13. desember 2016.

Tøffe tider

Tøffe tider

Riad Sattouf fortsetter sin selvbiografi i tegneserieform i andre bind av «Fremtidens araber».

«Fremtidens araber» er en bokserie laget av den franske serieskaperen Riad Sattouf. Sattouf vokste opp med en syrisk far og en fransk mor, og han tilbrakte deler av oppveksten i Libya og i Syria. Denne kan man lese om i «Fremtidens araber», som nå er tilgjengelig på norsk i to bind.

Det første bindet av «Fremtidens araber» fikk en sjeldent positiv mottakelse av både kritikere og lesere. I Frankrike ble boken tildelt hovedprisen som beste tegneserieutgivelse på den betydningsfulle tegneseriefestivalen i Angouleme. Også her i Norge har «Fremtidens araber» fått heder og ære. Kritikerne har vært positive, og første bind fikk også tildelt den norske Sproingprisen for beste oversatte tegneserie i 2015.

Andre bind av «Fremtidens araber» har fått undertittelen «Barndom i Midtøsten (Del II: 1984-1985)». Med unntak av ett kapittel, foregår handlingen i Syria. Riad bor sammen med familien sin i et hus i en syrisk landsby. Siden sist er Riad blitt storebror, og dette preger ham. Stadig irriterer lillebroren ham, og statusen hans som midtpunkt i familien trues. Faren arbeider på universitetet i Damaskus og har en viss status i lokalmiljøet på grunn av dette. Moren er hjemmeværende, men hun savner mange av aspektene ved livet i Frankrike. Dette skaper stadig små konflikter og irritasjoner i samlivet, siden faren mener at Syria er et utmerket land der for eksempel legetjenestene er på et særdeles høyt nivå. Dette ser vi flere eksempler på gjennom boken at bare er en forestilling i farens hode.

araber_bind2_innmat

For Riad selv er den største overgangen at han begynner på skolen. Sattouf skildrer et annerledes skolemiljø, der bare gutter blir utdannet. Klassen ledes av en dominerende lærerinne, som bruker fysisk avstraffelse for å få det slik hun vil ha det i klasserommet. Avstraffelsen skremmer barna, og Riad selv får kjenne på den for eksempel en dag han kommer skitten på skolen. Det er også et skille mellom ulike grupper i klasserommet. Bakerst sitter de mindre privilegerte, og de vil lærerinnen ha minst mulig med å gjøre.

«Fremtidens araber» er også en bok der faren til Riad er en viktig karakter. Han har store drømmer og forhåpninger for seg selv og familien. Blant annet ønsker han å bygge en stor villa til familien. I første bind presenterer han tankene, og i andre bind går planleggingen videre. Han er også opptatt av å ha kontakt med viktige mennesker i det syriske samfunnet. Dette har han varierende hell med, og det er flere gode skildringer av møter mellom mennesker i boken. Vi ser også hvordan den syriske storfamilien fungerer i boken, og det er flere situasjoner der kvinneundertrykkelse står i sentrum. Den verste hendelsen handler om et æresdrap, der flere viktige personer i storfamilien er involvert.

Riad Sattouf tegner godt. Han bruker en typisk fransk-belgisk stil der forenkling og karikering er typisk. Tegningene er ekspressive, og han får mye ut av ansiktsuttrykk. Fargebruken må også nevnes. Scenene fra Syria har rosa som gjennomgående bakgrunnsfarge, mens han bruker lyseblått i kapitlet med handling fra Frankrike. Innimellom brukes rødt for å understreke viktige hendelser eller følelser.

Andre bind av «Fremtidens araber» er i likhet med første bind en meget god tegneserie. Riad Sattouf leverer en lesverdig oppvekstskildring som det er vanskelig å legge fra seg. Sattouf blander en interessant setting med spennende karakterer og uforutsigbar handling der det menneskelige står i sentrum. Anbefalt!

 

«Fremtidens araber: Barndom i Midtøsten (Del II: 1984-1986)»

Av: Riad Sattouf

Oversetter: Alexander Leborg

ISBN 978-82-92796-39-9

160 sider

269 kroner

Minuskel forlag

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 15. november 2016.

Jul i radioen

Jul i radioen

Gjengen i «Radio Gaga» svikter ikke når det gjelder galskap og morsomheter i årets julealbum.

Mens de store, norske stripeseriene som «Pondus» og «Nemi» har egne, årvisse julehefter, har en tegneserie glimret med sitt fravær. «Radio Gaga» av Øyvind Sagåsen (alias Flis) er i stedet ute med eget julealbum, «Under julebordet», og der tar Flis det helt ut med sine elleville karakterer.

Hovedhistorien setter Brita i førersetet. Hun har fått ti millioner til å lage i stand julebord for radiogjengen, og det blir selvsagt en skikkelig røverhistorie der Flis spiller på ulike former for humor og morsomme hendelser. En overraskende slutt har han også lagt inn, og Brita brukes for alt det hun er verdt som en mannegal kvinne med et liberalt forhold til rus.

Albumet inneholder også en rekke stripesekvenser, og redaksjonen skal roses for utvelgelsen. Her er det både godt innhold og jule- og vinterrelatert materiale. Det er ikke få julehefter der julen knapt er tema, men i «Under julebordet» får man dette til gangs.

Flis varierer litt i morsomhetene sine. Han kjører noen ganger fullt ut med ren slapstick, men det er også elementer av satire og skråblikk på samfunnet i stripene. «Radio Gaga» er en tegneserie som tar for seg sin samtid, og Flis vet å utnytte folks oppfatninger for så å leke seg litt med dem. Det er mange morsomme poenger i «Radio Gaga», og Flis er meget god til å bygge opp høydepunktene med en utmerket timing.

gagajul_innmat2

I tillegg til «Radio Gaga» inneholder «Under julebordet» også smakebiter fra Sagåsens enrutere «Uheldige yrkesvalg for dyslektikere». Denne gangen er det med julerelaterte tema, og det fungerer som små avbrekk mellom «Radio Gaga»-innslagene.

Øyvind Sagåsen er en dyktig tegner, og han bruker en karikert fremtoning i «Radio Gaga». Streken er dynamisk, og det er mange gode ansiktsuttrykk og understrekninger av poenger i tegneserien. Selv om Flis er dyktig på striper, er det alltid best å se ham i aksjon når han også kan variere med helsider og annerledes sidelay-out.

«Under julebordet» er en flott forsmak på årets julehefter, som kommer i salg i disse dager. Nå har Flis satt standarden, og det skal bli spennende å se om «Radio Gaga» ender opp som en av årets beste juleutgivelser.

 

«Radio Gaga: Under julebordet»

Av: Øyvind Sagåsen

36 sider

59,90 kroner

Egmont Kids Media

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 22. november 2016.

Minner fra Kaukasus

Minner fra Kaukasus

Aino Sutinen byr på interessante opplevelser og artige anekdoter i sin reiseskildring fra Sør-Kaukasus.

Finske tegneserier har hatt liten utbredelse i Norge, og det er ikke mye som publiseres her til lands rundt den niende kunstart i Finland. Selvsagt har vi sett «Mummitrollet» av Tove Jansson i aviser og egne utgivelser, og tegneserier som «Fingerpori» av Pertti Jarla og «Viivi & Wagner» av Jussi Tuomola har gått sine runder som biserier i bladet «Kollektivet».

Det som er mindre kjent, er den finske satsingen på lengre tegneserier. En rekke, gode tegneserieromaner er laget i de tusen sjøers land, og de har vi ikke fått her til lands. Til en viss grad skyldes det språkbarrieren, men finske tegneserier kan også bli oversett når vi her i Norge også mangler oversettelser av viktige verker fra for eksempel fransk-, spansk- og tyskspråklige land.

Finnene er veldig klar over sin posisjon, og de har gjort noen grep for å få landets tegneserier utbredt. Viktigst var nok satsingen på de tykke «Finnish Comics Annual»-antologiene, som kom med årvisse utgaver med finske tegneserier i både engelsk og tysk språkdrakt. Et annet viktig grep finner vi i mange finskspråklige tegneserieutgivelser. Ofte velger utgiverne å utgi tegneseriebøker med undertekster på engelsk. Dermed er tegneserieutgivelsen også tilgjengelig for tegneserielesere som ikke kan finsk.

En slik tegneserieutgivelse er «Vaimoksi vuorille»  av Aino Sutinen fra 2015. Sutinen har laget en reiseskildring fra Sør-Kaukasus, der hun blant annet besøker Georgia, Azerbajdsjan og Armenia. Hun reiser alene, og tegneseriebokens engelske undertittel «Mountain Wife: Backpacking Comics from the South Caucasus» gir et bilde av utgangspunktet for reiseskildringen.

Underveis får vi bruddstykker av Aino Sutinens reiser. Hun møter mennesker, overnatter utenfor allfarvei, er med på et bryllup, går på fest, ser turistattraksjoner og bruker tid på å reflektere over det hun opplever. Aino Sutinen er spesielt opptatt av kvinnenes rolle i denne regionen. Som feminist lar hun seg forbause over kvinnenes status i samfunnet og hvordan de i de fleste tilfeller er overlatt til forventninger i samfunn og kultur. Flere ganger lar lokalbefolkningen seg overraske over at hun ikke er gift, og i et tilfelle får hun et tilbud fra en som skal skaffe henne en mann. Sutinen er også vegetarianer, og flere artige episoder underveis handler om hvordan hennes diett blir mottatt av menneskene hun møter.

Sutinens reiseskildring er episodisk og delt opp i avsnitt etter stedene hun besøker. Flere ganger skulle man ønske at hun gikk mer i dybden og tok for seg mer rundt både historikk og kultur rundt stedene hun opplever. I stedet blir det mer små puslespillbrikker der leseren selv må ta Sutinens inntrykk som et utgangspunkt for en større opplevelse.

kaukasus_innmat

I tegneserieboken har Aino Sutinen valgt en tilsynelatende enkel strek med få detaljer. Det går i svart, hvitt og gråtoner, der hun viser at hun er en effektiv forteller. Fremdriften i historien og naturlige forløp slår fast at Sutinen er dyktig til å lage forløp, og hun er også flink til å legge inn sekvenser der man må dvele litt.

«Vaimoksi vuorille» er et flott anslag til en god reiseskildring i tegneserieform. Den står ikke øverst på listen min over finske tegneseriebøker som må oversettes til norsk, men den er en flott introduksjon til serieskaperen Aino Sutinen.

 

«Vaimoksi vuorille»

Av: Aino Sutinen

ISBN 978-952-68354-0-4

120 sider

12 Euro

Neon Tunisia

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 8. november 2016.

Et mektig epos

Et mektig epos

«Kjempe Allan» av Eugen Semitjov er samlet i en solid hardcoverbok.

Av: Kristian Hellesund

Science fiction var populært på begynnelsen av 1900-tallet. Dette så man spesielt i USA. Bøker og magasiner med science fiction gikk unna i store opplag, og man kunne også oppleve science fiction i radio og på film.

Selvsagt kom det også science fiction-tegneserier. De mest kjente i amerikanske aviser var «Buck Rogers», «Flash Gordon» og «Tom Trick», og disse dukket etter hvert også opp i Norge. Litt egenproduksjon fantes det også her til lands med «Ingeniør Knut Berg på eventyr» som den viktigste tegneserien.

I Sverige var Eugen Semitjov den som førte an med sin «Allan Kämpe». Like etter 2. verdenskrig kom tegneserien til Norge, der den ble publisert som «Kjempe Allan» i bladet «Mannfolk» i 1945 og 1946. Året etter startet «Alle Menns Blad» publisering av «Kjempe Allan», og der gikk tegneserien frem til 1957. Det kom også to egne utgivelser med science fiction-tegneserien til Eugen Semitjov i Norge i 1962. Der het den «Allan Kjempe».

Mye av publiseringen av tegneserier i norske aviser og ukeblader er lite dokumentert, og mange slike tegneserier er ikke samlet i ettertid. Nå kan man ikke lenger si det om «Allan Kämpe». Kjell Steen og den svenske Semitjov-kjenneren Björn Harnby har tatt for seg norske sider med «Kjempe Allan» og samlet dem i et praktverk av en hardcoverbok. I tillegg til bakgrunnsstoff om Eugen Semitjov og tegneserien, inneholder boken også et indeks over «Allan Kämpe» på norsk.

kjempeallan_innmat_web2

Innholdet i boken er preget av Eugen Semitjovs flotte tegninger. Semitjov var en dyktig kunstner, og man ser mange plansjer med utmerket tegnearbeid. Det er slående hvor dyktig han var til å lage funksjonelle sekvensielle forløp, og enkelttegninger med handling fra verdensrommet er spesielt godt utført.

Historiene er spennende og inneholder mange gode idéer. De er lettleste og har en god flyt, selv om det her og der er en del tekst som kunne vært redigert bort. Det er naturlig å sammenligne med «Ingeniør Knut Berg på eventyr», som med sitt rigide sideoppsett og forklarende tekster under tegningene fremstår som en mye mer statisk tegneserie.

Kjell Steen står bak enda en flott samling med tegneserier få av dagens lesere har sett. «Kjempe Allan ved Hjernetrusten» er en utmerket og viktig dokumentasjon av en god, svensk science fiction-tegneserie.

«Kjempe Allan ved Hjernetrusten»

Av: Eugen Semitjov

350 sider

320 kroner

Eget forlag (kjestee@online.no)

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 1. november 2016.

Jason gjester «Rocky»

Jason gjester «Rocky»

«Rocky» nr. 7/2016 er et variert tegneseriehefte, men rosinen i pølsen er en gjesteopptreden fra Jason.

Av: Kristian Hellesund

Tegneserieheftet «Rocky» markerte nylig et jubileum med 100 utgivelser i Norge. Jubileumsheftet var en ny manifestasjon av at «Rocky» som regel er det beste tegneseriebladet i landet. Nå arbeider redaksjonen videre, og «Rocky» nr. 7/2016 viser at den ikke hviler på laurbærene. Bladet er en spennende pakke med blant annet Martin Kellermans tegneserie «Rocky», et utdrag fra Kellermans debutroman og smakebiter fra Jasons snart utgivelsesklare tegneseriebok «Santiago de Compostela».

Jason er en av landets mest suksessrike serieskapere. John Arne Sæterøy, som er hans egentlige navn, stammer egentlig fra Molde. Han har arbeidet med tegneserier i en årrekke, og de siste årene har han bodd i Montpellier i Frankrike. Derfra har han laget mange gode og interessante tegneseriebøker som har fått en meget god mottakelse både i Norge og utenlands. Jason er sannsynligvis den norske serieskaperen med utgivelser på flest språk, og han har også blitt belønnet med flere priser for sitt arbeid. Høyest rangerer nok den amerikanske Eisnerprisen, som Jason har fått for beste oversatte tegneserieutgivelse i konkurranse med tegneserier fra hele verden. Denne prisen er han tildelt to ganger for tegneserieutgivelsene «Hemingway» og «Jeg drepte Adolf Hitler».

Gjennom årene har Jason forandret tegnestil, men han er best kjent for sin klare strek, dyreskikkelser som hovedpersoner, sideoppsett med rigide rutemønstre og bruken av øyne uten pupiller. Tegneseriene til Jason tar gjerne utgangspunkt i kulturelle tema, men han lager sin egen vri. En ny vri finner vi i den kommende tegneserien hans. «Santiago de Compostela», der han i motsetning til vanlig arbeider selvbiografisk. Jason valgte å gå den gamle pilegrimsveien i Nord-Spania, og han har skildret dette i tegneserieform. Utdraget i «Rocky» nr. 7/2016 er særdeles innbydende og en svært interessant smakebit på noe som ser ut til å være en meget god tegneseriebok.

Vi skal ikke glemme Rocky selv opp i det hele. Bladet inneholder to sekvenser. Den ene er helt ny, og der møter vi Rocky og Larsern i en samtale rundt en fest Larsern planlegger. Som alltid er kommentarene underfundige og inneholder både litt samfunnskritikk og noen doser trivialiteter. Enda morsommere er en sekvens der Rocky er på fjelltur og etter hvert ender opp på Nordkapp. Det hele har sine doser selvsentrerthet, men som vanlig pirrer Martin Kellermans tegneserie ettertanken.

Mari Burheim er et nytt bekjentskap med tegneserien «Hverda’n», og hun presenteres i bladet som en av de nominerte til Rockystipendet. De nominerte får plass i tegneserieheftet, og senere vil en jury kåre en vinner som får et stipend til å utvikle tegneserien videre. Burheims tegneserie viser lovende takter med artige skråblikk på hverdagen og flere gode og morsomme poenger. Presentasjonen i bladet er ikke helt ideell, og rutene virker veldig små i gjengivelsen og noe av teksten blir vanskelig å lese. Likevel tegner Burheim godt, men hun burde fått lov til å fargelegge tegneserien sin. Det hadde «Hverda’n» tjent på.

 

Rocky nr. 7/2016

Av: Martin Kellerman, Jason m.fl.

68 sider

69,90 kroner

Bestselgerforlaget

 

Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 25. oktober 20016.