Browsed by
Forfatter: Lars Bendik Klev Furnes

Fra hetero-alibi til homseikon

Fra hetero-alibi til homseikon

Batwoman er en sterk og standhaftig kvinne, en figur som helt klart har markert seg de siste årene. Hun er også en av de svært få homoseksuelle superheltene. I februar 2017 blir hun del av DC Rebirth. La oss ta et tilbakeblikk på denne heltinnen.

Historikken

Kathy Kane, alias Batwoman, dukket første gang opp i Detective Comics nr. 233 (1956) – forfatter Edmond Hamilton og tegner Sheldon Moldoff. Hun ble introdusert fordi Fredric Wertham kom med påstander om at Batmanbladene hadde homofil symbolikk. Av denne grunn skulle Kathy Kane, og hennes niese Betty Kane, sette i gang et heterofilt formål for Batman og Robin. Heretter var det ikke bare to menn som skulle skildres. Betty Kane (som kom i 1961) var den aller første Batgirl, med Robins farger: Rødt og grønt på et kvinnelig flaggermus-kostyme.

Men disse to kvinnene forsvant nesten like etterpå, for i 1964 skulle redaktør Julius Schwartz fjerne vekk de komiske elementene fra serien. Han mente at disse to kvinnene hadde noe latterlig ved seg, og fjernet dem sammen med hunden Ace, og alven Bat-Mite. Verdt å merke, er at selv om Batwoman lå i dvale, hadde hun hatt noen svært få gjesteopptredener senere. Videre konsekvenser var at en helt ny Batgirl (Barbara Gordon) kom i 1967- men det er en annen historie.

I 2006 kom en helt ny Batwoman, og samlet sett er hennes skapere oppgitt å være Geoff Johns, Grant Morrison, Greg Rucka, Mark Waid og Ken Lashley. Hennes første opptreden var i «Batman 52» nr. 7 (2006). Her heter hun ikke Kathy, men Kate Kane. Hun er hardhendt og mørk til sinns, med en svart og rød drakt. Og det var her første gang DC fremstilte henne som lesbisk. Ikke Betty, men Bette Kane er også med, men de er ikke tante/niese, som på 50-tallet. De er her i stedet kusiner. Bette Kane hadde en mislykket start som Flamebird, der hun ble skadet. Men hun lærte av sine feil og briljerte som Hawkfire i stedet.

I 2010 fikk hun sitt eget blad skrevet av hovedsakelig Greg Rucka. Og The New 52 som kom i 2011, valgte å beholde denne lesbiske og røffe Kate Kane. I stedet for å gjøre en reboot av henne, bygget de heller videre på det som hadde vært. De som overtar etter Greg Rucka er J.H. Williams og W. Haden Blackman.

I desember 2014 kom det hittil siste nummeret som inngikk i hennes egen tittel. I 2017 gjør hun et comeback som inngår i DC Rebirth.

Karakteren Batwoman, og ulike tolkninger

Pre-Crisis

I hennes aller første opptreden, i Detective Comics nr. 233 (Edmond Hamilton 1956), var det slik at hun ikke spurte om lov til å få bli med på Batman og Robins oppdrag. Hun trengte seg på. Mens Batman hadde sitt Bat-belte, hadde hun sin Bat-veske, med en rekke våpen: sminkepudder som røykbombe, armbånd som håndjern, minispeil til å blende skurkene nært lamper, og et mega-hårnett som fangstgarn. Hennes navn er Kathy Kane, og var i sin fortid en sirkusakrobat (også god på motorsykkelstunts). Omsider arvet hun sin onkels formue. Dette førte til at hun som ganske rik kjøpte seg en villa – som mistenkelig nok var like over en nedlagt gruvetunnel. Akkurat som Bruce Wayne, hadde hun tenkt seg til at hun måtte spille en overfladisk riking for ikke å få folk til å mistenke henne for å være Batwoman.

Men fordi Batman ville beskytte henne, overtalte han henne til å slutte. Dette fordi hun ikke hadde samme ferdigheter som ham, og fordi hennes skjulested i gruvetunnelen ikke var godt nok. Med andre ord kunne folk etter hvert gjennomskue hennes sanne identitet. Hun sluttet mens leken var god. Robin gjorde ære på henne avslutningsvis: «I wonder if we’ll ever fight crime with her … as the Dynamic Trio?» (Hamilton 1956, s.12)

New 52

For å ta et gigantisk hopp fremover i tid, der Batwoman ‘sto opp fra dvale’ i 2006 som Kate Kane, skal jeg her komme med noen betraktninger fra da hun hadde sitt eget blad (2010-2015). I «Batwoman: Elegy» (Greg Rucka, 2010), har tegneren J.H. Williams en meget eksperimentell og oppsiktsvekkende tegnestil. I Batwomans nattlige oppdrag er folk tegnet med skarpskårne trekk, med dype skyggelegginger over fjesene, fargene er mørke. Men om dagen er tegnestilen en annen, og friske datafarger bidrar til å fremstille det som ‘solskinnsdager’. Prisverdig er det når Kates barndom skildres. For her er det påfallende likt tegnestilen til David Mazzuchelli og fargeleggingen til Richmond Lewis fra Frank Millers «Batman: Year One» (1987). Såpass stor likhet at man skulle tro sistnevnte illustratører står bak. Surrealistiske mareritt-tegninger brukes også, og rutenes rekkefølge kan bryte med den logiske rekkefølge som ellers gjelder. For eksempel kan en marerittsekvens gå i sirkel, tvers over to hele sider.

Når det kommer til personskildringer er det mange likheter med Bruce Waynes tilværelse, men med modifikasjoner:

Kates far, Jacob Kane, er en tidligere oberst. Han fungerer som en ‘Alfred’ for henne, ved at han er hennes rådgiver, støtteperson, og bistår henne over radio/video ved supercomputeren. Han har også en Lucious Fox-funksjon, ved at han har fått insidere fra forsvaret til å lage alle våpnene og utstyrene som Batwoman trenger. Disse utstyrene befinner seg i Kane-cave, som er i en helt vanlig middelklasse-leilighet, riktignok ‘gjemt i kjelleren’.

Hun har for øvrig et lesbisk forhold til politidamen Maggie Sawyer: De traff hverandre på et ball for menn og kvinner. Alle damene gikk i kjoler, unntatt Kate og Maggie – de gikk kledd i dress. Attpåtil danset de. Som at ikke dette er nok, må Kate finne seg i å danse med en mann- men da morsker hun seg åpenlyst.

Men som den ambulerende tilværelsen er for både oberst Jacob og Kate, må de ‘hjem’. For Batwoman skal nå kjempe mot den grusomme Alice. I sin konfrontasjon med henne, bemerker Batwoman at Gotham har nok av Lewis Carroll-påvirkede skurker (hint til Batman-fienden Mad Hatter). Alice er som Jokeren, hun dreper hvem som helst, også de samarbeidspartnere hun ikke trenger lenger. Men Alice vil spare livet til Batwoman, for hun vil så gjerne ha Batwoman rasende etter seg mens hun ser ting ødelegges. Jacob har også lært Kate å følge Batmans æreskodeks: «Ingen drap, ingen pistol». MEN: Allerede i det første albumet i Elegy, får vi vite at Alice er søsteren til Batwoman, før kalt Beth. De var nemlig eneggede tvillinger, begge med rødt hår. Begge pratsomme og fysisk aktive. De ble født inn i en militærfamilie, og nok gikk deres mor til og med rundt i grønn kamuflasje-uniform på kjøkkenet (!) Som en velferdsgode de hadde i forsvaret, flyttet hele familien til Belgia, for de hadde fått jobb i NATOs hovedkvarter der nede. Der skjedde det skjebnesvangre: Noen kriminelle drepte moren deres, og kidnappet søsteren Beth. Kate og Jacob visste aldri hvor Beth befant seg, men de hadde aldri i tankene at hun var blitt til den grusomme Alice. Det var etter Alice hadde sagt til Batwoman «You have our father’s eyes», at hun fikk ideen til å etterforske et mulig slektskap.

Kate satset på en karriere i hæren, men ønsket å slutte der. Dette fordi homoseksualitet er forbudt i det amerikanske forsvaret. Faren hennes, som selv var oberst, respekterte hennes legning. Men Kate mente også at man ikke trengte å være soldat for å gjøre verden til et bedre sted å leve, så hun søkte en annen vei. Vendepunktet kom da hun ble truet av en pøbel i mørket. Hun fikk øye på Batman, som så at hun kunne klare seg selv. Etter at hun slo ned pøbelen, strakk Batman ut sin hånd til henne. Da fikk hun et kall: Hun skulle bli til Batwoman. Faren hennes støtter henne hundre prosent i dette. Og Bette Kane er også her den kvinnelige Robin-skikkelsen, Flamebird. Batwoman er bekymret for henne, og sier at hun ikke er erfaren nok. Riktignok ble hun skadet, men lærte av sine feil, og briljerte som Hawkfire.

I Batwoman-albumene “Hydrology” (2013), “To Drown The World” (2013) og “Worlds Finest” (2014), alle skrevet av J.H. Williams og W. Haden Blackman, er det mange mytiske skikkelser:

  • La Llorona, en latinamerikansk mytisk skikkelse. I Batwoman er dette en ond makt som drukner folk i havet.
  • Bloody Mary. I Batwoman sies det at hvis man står foran speilet, med lyset av, fire tente stearinlys, skriver Bloody Mary med rødt i speilet og sier Bloody Mary tre ganger, kommer hun ut av speilet.
  • Den før nevnte Alice, søsteren til Batwoman. Hun agerer som en ond versjon av hovedpersonen i Alice i Eventyrland av Lewis Carroll.
  • Medusa, opprinnelig en av Wonder Womans mytologisk inspirerte fiender, en kvinne som kan forvandle folk til stein. I Batwoman-sammenheng er hun leder av et kriminelt nettverk som også heter Medusa.
  • Hydra, Uhyret fra Lerna var et kjempestort sjøuhyre i gresk mytologi. Den versjonen som Batwoman bekjemper er selveste Killer Croc (kjent fra Batman og Suicide Squad), som Medusa har skap om til en hydra.

Batwoman innser at vel er hun en av de beste i Gotham, men for å nedkjempe slike overnaturlige monstre trenger hun hjelp fra Wonder Woman. De hadde et godt samarbeid i «World’s Finest» (2013).

I ovenfornevnte album er også en sentral organisasjon, DEO (Department of Extranormal Operations). De holder tilsyn med metamennesker, også superhelter som er på lovens side. I denne serien er lederen av DEO den kyniske Mr. Bones. Han ligner Black Mask, og er en underlig grå skjelettmann. Hans høyre hånd Cameron Chase er like kynisk. De kan dikte opp eller overdrive historier om folk for å presse dem til å samarbeide med dem, og da til DEO’s egen vinning. De klarte å finne ut av at Kate var Batwoman, og brukte både faren Jacob og hennes forhold til Maggie Sawyer som pressmiddel. De trengte henne til å hjelpe dem med å avvikle Medusas onde nettverk. Om Kate ikke lystret, skulle de ødelegge for henne. Batman hjalp henne heldigvis i denne tunge tiden. Men Batwoman er ikke SÅ ydmyk; Hun ødela et overvåkingskamera for dem, med unnskyldningen om at det ble knust i kampens hete, i «World’s Finest» (2013). Bones har nemlig en agenda, og det er å avsløre Batmans identitet, for å styre ham til egen vinning. Dette skulle bli svært vanskelig, men han trodde han kunne bruke Batwoman som et ledd i å oppnå dette. Hvordan Batwoman skal klare å gå imot DEO’s kyniske Bones og Chase, vil bli spennende lesning i ovenfornevnte album om Batwoman i New 52.

I «Batwoman vol.5: Webs» (Marc Andreyko, 2014) får hun nye trusler å kjempe mot. Evan Blake er skurken Wolf Spider, med karakteristikker som kan minne om Spider-Man. Men han er ikke like godhjertet, for han stjeler mye kunst, og kaster giftige pigger på sine motstandere. Han er ellers homofil, og sier selv: «I’m seeing lots of special guys, usually just once. For a few hours each.» (Andreyko 2014)

-Batwoman og Wolf Spider er i voldsomme konflikter, der de får hver sine blåmerker.

-Kate og Evan har hyggelige samtaler, og selv med synlige blåmerker, klarer de to ikke å forstå at de kvelden før, var i kraftig håndgemeng som maskerte rivaler av hverandre.

En annen trussel er Natalia «Nocturna» Mitternacht. Hun involverer seg i forholdet mellom Kate og Maggie. Først står Maggie i fare for å miste foreldreretten over sin datter, på grunn av sin homofobe eksmann, og Kate tror de må ha en pause for at denne rettssaken løser seg. Dette utnytter Nocturna ved å hypnotisere Kate. Kate blir nå manipulert til å lystre alt som Nocturna ber henne om, og gjør henne til vampyr (Nocturna er selv halvvampyr). Maggie er rasende over Kates lettpåvirkelighet. I «Batwoman vol.6: The Unknowns» (Marc Andreyko 2015) ender New 52-eraen med noe svært paradoksalt:

Alice vender tilbake, men nå som en godhjertet kvinne omdøpt til Red Alice. Hun har gjennomskuet Nocturnas agenda. Red Alice vil gjøre Batwoman normal igjen. Men da måtte hun stikke en stake i brystet på henne, slik man tradisjonelt gjør med vampyrer – og Batwoman blir til støv. Da blir det svært spennende å se henne i DC Rebirth, og finne ut hvordan hun gjenoppstår.

Til slutt

Batwoman var den mørke og mystiske kvinnen vi ikke fikk sett så særlig mye til. Femtitallets Batwoman skulle få bukt med rykter og påstander om homofili i Batmanbladene. I vår tid har DC tvert imot prøvd å gjorde henne til et homofilt ikon. Homofili er i dag allment akseptert, og for folk flest helt naturlig. Modig er det, av DC, å skildre en helt på en måte som var bannlyst i «The Golden Age of Comics». Men tidene forandrer seg, også for Batwoman. New 52 er nå over. Men med en DC Rebirth-versjon av Batwoman på trappene, blir det spennende å se hva som skjer på den fronten.

(Batwoman: Rebirth # 1 utkommer 15. februar)