Browsed by
Kategori: Fransk

Alene i hele verden

Alene i hele verden

Hva ville du foretatt deg dersom nesten alle mennesker i verden plutselig bare forsvant uten et spor, og de få som var igjen forsto like lite som deg? 

Norske serieinteresserte ble for alvor kjent med serien Seuls da tegner Bruno Gazzotti besøkte Raptusfestivalen i 2014, beleilig samme år som albumserien begynte å komme ut på engelsk.  Men først nå kommer den på norsk under tittelen Alene, takket være et mindre barne-og ungdomsbok forlaget ved navn QlturRebus.

Serien er fortalt i klassisk fransk-belgisk stil, i periodevise album på 48 sider (første bind er litt lenger). Riktignok er formatet noe redusert i den norske utgaven, men ikke mer enn at Gazzottis tegninger fortsatt kommer til sin rett. Reduksjonen til et noe mer hendig format skyldes trolig at QlturRebus prøver å selge bøkene sine til barn og unge heller enn til tegneseriesamlere. Det er altså snakk om en bokhandlervare. Som før nevnt er dette noe vi ser stadig mer av når det gjelder tegneserier.

Grunnideen bak Alene er inspirert av «Fluenes Herre», men med storsamfunnet, heller enn et mikrosamfunn, som bakteppe. Fem barn våkner opp i samme by, og oppdager at alle andre mennesker er forsvunnet. Mysteriet blir ikke mindre av at verken tv, radio eller internett fungerer. Hva har skjedd?

Å knuse en bil er Dodjis måte å be om ro på. F.v. i siste rute: Camilla, Tommy, Lea og Ivan

Persongalleriet er klassisk i sin sammensetning, blandet både når det gjelder kjønn, etnisitet, samfunnslag og personlighet. Figurene er typer vi kjenner fra spenningsbøker for barn, den tøffe barnehjemsgutten Dodji som en kontrast til den snusfornuftige, privilegerte nerden Ivan; den sjenerte og engstelige Camilla som en kontrast til den sterke og modige Lea, og med grinete lille Tommy som halehenget til de større barna. De er arketyper, men allerede i første bind er det klare tegn til karakterutvikling for alle hovedpersonene. Barna blir formet og utviklet av de konstante prøvelsene de utsettes for.

Gazzotti tegner serien i moderne fransk-belgisk stil, sterkt inspirert av Janry, etter manus av den allsidige forfatteren Fabien Vehlmann. For norske lesere er han nok mest kjent som nåværende forfatteren av Sprint, og for albumet De 100 000 Dødes Øy, som han lagde sammen med Jason. En viktig årsak til at samarbeidet mellom disse to fungerer bra, er at begge tenker visuelt. Vehlmann har en filmatisk fortellerstil, og lar bildene fortelle historien så langt det lar seg gjøre. Slike får historien den atmosfæren av mystikk og fare som premisset krever. Selv når han tilfører historien innslag av humor, beholder serien den ampre og nervøse stemningen, som når Ivan legger fram søkte og fantasifulle teorier om hvorfor alle er forsvunnet. Gazzottis strek viser selvsagt at også han tenker visuelt, men det som gjør aller sterkest inntrykk er ansiktsuttrykkene. Følelsene og stemningene som han lar oss lese ut av ansiktene forteller halve historien alene. Særlig Dodji er karakterisert av disse.

Ivan tenker mye, men er nok ikke så smart som han tror

Når QlturRebus skulle publisere sin første rene tegneserie (bind 2 og 3 er under planlegging), er Alene et godt valg.  Spenningsnivået er høyt, og figurene er lette for barn å relatere seg til. Det samme er frykten og konfliktene, tross i den helt unike situasjonen som de utspiller seg i. Et problem er at unge lesere kan bli utålmodige i ventingen på den store avsløringen (for det er en bestemt grunn til at alle forsvant, men grunnen blir avslørt først i et senere album). Men som med alle god mysteriebasert litteratur er Alene verdt å lese for langt mer enn bare å løse mysteriet.

Alene 1 – Forsvinningen
Av Fabien Vehlmann og Bruno Gazzotti
ISBN 9788293569008
60 sider
179 kr.
QlturRebus Forlag

Metamanga – Manga om og med tegneserier.

Metamanga – Manga om og med tegneserier.

Manga-serier inkluderer ofte personer som har med manga eller anime å gjøre i biroller, men de kan bli enda mer meta. I denne artikkelen ser vi på tre ulike der tegneserier eller serieskapere har hovedrollen.

Av Frank Flæsland

Lær å tegne manga - Akira Toriyama

Jeg vil starte med en av de få Mangatitlene som kom på norsk, nemlig Dragonball-skaperen Akira Toriyamas «Lær å tegne Manga» som kom ut på Schibsted i 2006. Siden originalen kom allerede i 1984, er den tegneteknisk gammeldags, men tipsene som har med oppbygging av seriene og persongalleriet er gode, i alle fall for nybegynnere.

Lær å tegne manga
Å lage ansikter på en kuleflate

Som i Scott McCloud i sine bøker om tegneserier, bruker Toriyama seg selv i serieform som forteller, med en stedfortreder for leseren som motspiller. Egentlig er det to hoveddeler i denne boken, Toriyamas begynnerkurs og hans kritikk av innsendte bidrag fra leserne. Disse siste var for meg det mest interessante, selv om den norske utgaven i en del tilfeller hadde redigert bort feilene nybegynnerne hadde gjort.

Et lite minus med boken er at den er tydelig laget som 4-siders føljetong, slik at enkelte emner får litt for stor eller liten plass til rådighet. I tillegg er den basert på  Toriyama skapte før «Dragonball», humorserien «Doctor Slump», og som denne er boken beregnet på «shounen», dvs. unge gutter. Det er også mangaserier med samme publikum han gir oppskrift på, men mye vil nok være aktuelt for serier uansett målgruppe.

Noen av personene i Mangaserien Bakuman«Bakuman» av Takeshi Obata og Tsugumi Ohba (kjent fra «Death Note») går et steg videre i prosessen. Hovedpersonene er to gymnasiaster som samarbeider om å lage mangaserier, tegneferdigheter og teknikk er tatt for gitt, da tegneren arver mangastudioet til sin onkel, og dramaet dreier seg om kampen for plass og rangering i den ukentlige manga-antologien «Shonen Jump». Persongalleriet, i tillegg til de nærmeste vennene og familie, er andre rivaliserende serieskapere, redaksjonen i «Shonen Jump», og tegneassistenter. Det fascinerende med denne serien er hvor mye dynamikk og drama Obata og Ohba greier å lage av en håndfull personer som tegner serier. Riktignok har mange av personene overdrevne trekk, som rivalen (men også vennen) Eiji Nizuma som oppfører seg nesten like dramatisk som sin seriefigur Crow. Her er også den tidligere kontorrotten Kazuya Hiramaru som trodde det å tegne serier ville være en enkel jobb, men oppdager at ukentlige tidsfrister er nådeløse, mens redaktøren hans må bruke alle triks i boken for å få ham tilbake til tegnebrettet.

Side fra Bakuman
Spennede sidelayout på en dialogtung side.

For hvert avsnitt får vi også se tre versjoner av en av sidene: Forfatterens forslag til oppsett, tegnerens grovskisse og den endelige siden. I følge serien ønsker redaktørene nemlig at forfatteren lager sin egen grovskisse med snakkebobler, ikke kun et skrevet manus, slik det vanligvis gjøres hos vestlige forlag. Ettersom serien får flere serier og serieskapere, får også vi små smakebiter på noen av disse, enten ved å se sidene direkte, eller ved at disse er med i bakgrunnen til den egentlige handlingen. Obata lager også små ikoner for disse som blir brukt når seriene diskuteres, f.eks. i den ukentlige leserundersøkelsen, og han sier selv at noe av det morsomste han gjorde var å tegne seriene som de ulike personene skapte i serien. Men det er samspillet mellom de ulike personene som gir den største spenningen her, og en stor del av seriens appell er hvordan serieskaperne greier å gjøre selv de mest dialogtunge seriesidene spennende. En underholdende serie som også gir et blikk bak kulissene i opprinnelsen til mangaserier.

 

billy_bat_03
Billy som privatdektektiv rømmer via en hemmelig utgang.

«Billy Bat» av ‘Naoki Urasawa («Monster», «Master Keaton») og Takashi Nagasaki er i mangaen en amerikansk tegneserie fra 1949, tegnet av hovedpersonen Kevin Yamagata. Åpningsavsnittet, som atypisk nok er i farger, er faktisk en episode av denne serien, «Dreary night murders», samt reklame for to andre hefter «Faraoens forbannelse» og «I den uutforskede jungelen». Billy Bat er en slags blanding av Mikke Mus og Tintin, og ser ut til å skifte jobb og omgivelser fra historie til historie.

billy_bat_02Men i andre avsnitt starter den egentlige historien da den lille tegnestuen til Yagamata får uventet besøk av politiet: De vil bruke vinduet hans til å overvåke nabohuset. Da den ene av dem sier at han kjenner igjen figuren fra japansk manga, blir Kevin grepet av tvil: Er virkelig helten hans en kopi av noe han hadde sett mens han jobbet som tolk i for den amerikanske hæren i Japan?

Fordi Kevins far fikk sin oppfinnelse stjålet, kan ikke han la beskyldningene om plagiat være,  og drar til Tokyo for å finne ut av dette. Mens han forsøker å finne den japanske manga-serien, blir han blandet inn i mord og spionasje. Samtidig ser mysteriet med flaggermusen ut til å gå dypere enn både han og leseren forventer. Her er lett surrealistiske møter mellom Kevin og Billy Bat, både i drømmer og mens han famler seg rundt i en stadig merkeligere labyrint av løgner og fakta. Og dette er bare første bok i en lengre serie (20 bind) som nettopp er avsluttet i Japan.

«Lær å tegne Manga»
Akira Torayama og Akira Bakuma
Schibsted Forlagene, 2006

«Bakuman» volume 1-20
Takeshi Obata og Tsugumi Ohba
Viz Media, LLC (USA)

«Billy Bat» Tome 1
Naoki Urasawa og Takashi Nagasaki
Pika Editions (Fransk utgave, er ikke tilgjengelig på engelsk)

Oppdatert 13 nov 2016 (illustrasjoner)