Frodige myter, tørre fakta, bannende nordlendinger, skiturer på vidda, majestetiske fjellformasjoner og blendende solnedganger er noen av elementene  i Øyvind Lauvdahls siste reiseskildring fra Nord-Norge. «Kjære Sorgenfri 2» oser av fortellerglede, men er noe fragmentert formidlet.

Marius Henriksen får mye variasjon ut av et univers som nesten utelukkende består av far, mor og baby. Til dette formålet har Strand innvilget ham et album.

«Foreldreskapet» er en ny bok fra Therese G. Eide; skaperen av stripeserien «Intet nytt fra hjemmefronten». Boken er tidvis fin og morsom, men kanskje litt forvirret rundt sin egen eksistens.

Å jobbe med teikneseriar er både å «forgifte en elsket hobby», og ei tvingande nødvendigheit i Jouko Ruokosenmäkis Sidste år i Frankfurt

Karstein Volles refleksjoner fra koronatiden er endelig samlet på norsk, først til bittersøt fornøyelse og etter hvert til stadig mer ettertanke.  

I skrivande stund verkar «Koronadagbøkene» meir aktuell enn nokon sinne. Men kvar krise har sine fasar, og den fasen som boka skildrar, framstår allereie i ettertid som noko heilt særskilt.

James Joyce sin skugge fell «som ei endelykt, uhøyrleg gjennom universet og ned på alle levande og døde» i Fedre og døtre.

Lars Fiskes «Mitt liv som teikning» er ein sjølvbiografi  som eksisterer først og fremst fordi serieskaparen hadde tilgang på ein bestemt detalj.

Anders N. Kvammen kommer neppe til å gå tom for historier han vil fortelle fra virkeligheten. Men skulle han trenge en ekstrajobb vender han gjerne tilbake til gravlunden. Serienett har snakket med ham om «Jobb»

Anders Kvammens «Jobb» er et vellykket og gjenkjennelig sosialrealistisk verk som balanserer det pessimistiske og det optimistiske på gripende vis.