Browsed by
Kategori: Tysk

Fortidens Iraker

Fortidens Iraker

Den franske tegneserieromanens format har gitt oss flere selvbiografier som presenterer dypere innsikt i Midtøstens politikk, levesett og moderne historie. Etter «Persepolis» og «Fremtidens Araber» kommer Lewis Trondheim og kona hans nå med sistnevntes memoarer fra Irak. 

Birgitte Findakly jobber som fargelegger for franske tegneserieskapere. Hun har fransk mor og arabisk far, og tilbrakte barndommen i farens hjemland, under diktatur, før familien flyttet til Frankrike da hun var i tenårene.

Birgitte Findakly vokste opp i Mosul, byen som senere skulle bli et av IS’ hovedkvarter. Det var da IS raserte oldtisbyen Hatra utenfor Mosul at hun bestemte seg for å skrive denne boka.

Med den bakgrunnen virker det uunngåelig at den selvbiografiske tegneserien hennes «Mohnblumen aus dem Irak» (Valmuer fra Irak) blir sammenliknet med Riad Sattoufs «Fremtidens Araber»-bøker (og ja, jeg vet at jeg hamrer inn det poenget med mitt valg av overskrift). Så før jeg forteller hva som er ulikt med selve bøkene, la meg først komme inn på hva som er ulikt med forfatternes oppvekst. Mens Riad Sattoufs far var en sekulær muslim og en neo-intellektuell oppkomling, var Birgittes Findaklys far en kristen (ortodoks) irakisk tannlege av fin familie. Birgittes familie levde – tilsynelatende – ganske trygt i Irak på 60-tallet, tross i flere voldelige kupp, og nøt godt av en middelklasse-levestandard på vestlig nivå.

Som tegneserie har den også sitt eget uttrykk. Der Sattouf er opptatt av å dramatisere barndomsopplevelsene sine for å gjøre dem mest mulig til en tegneserie, er «Mohnblumen» mer som en samling med episoder, kronologisk fortalt. Dialog forekommer, men det meste av historien blir formidlet av Findaklys fortellerstemme. Ekteparet Findakly/Trondheims bok er altså «tørrere» – mer dokumentarisk, og mest opptatt av å informere.

60-tallet var en politisk urolig tid i Irak

Bokas viktigste særpreg er i Lewis Trondheims tegninger. Han har lagt seg på en naivistisk og stilisert strek som er imponerende uttrykksfull i sin enkelhet. Iblant prøver han seg også med litt mer kreative visuelle fortellergrep. Bildet av irakiske soldater som løper på en rekke forekommer flere ganger i begynnelsen av boka.  I et tilfelle bruker han samme bildet to ganger på samme side, men med et par av soldatene fjernet andre gangen; dette for å illustrere utrenskingene i samband med hvert nye kupp.  Han kunne i grunnen gjort mer av den slags; «show don’t tell» forekommer det for lite av. Stort sett er tegningene bare nøkterne illustrasjoner av teksten.

Birgittes far forlot Irak med en feilslått optimisme om at ting ville bli bedre i hjemlandet senere

Som en illustrert memoarbok er «Mohnblumen» likevel engasjerende lesing, godt hjulpet av de mange observasjonene av kulturforskjeller og generelle merkverdigheter som kan prege dagliglivet i et diktatur. Saddam Husseins periode er bare omtalt i korthet, fordi det var etter Birgittes tid, men Irak var et underlig land, også før ham. Når Birgittes mor kjøper et ettbinds leksikon, oppdager hun at siden om Irak er klippet ut – ikke for å holde tilbake informasjon om Irak, men for å holde tilbake informasjon om Israel, som irakiske myndigheter nektet å omtale offentlig på 60-tallet. Fordi faren hennes jobber som tannlege for hæren blir telefonlinjen hans avlyttet, og privatsamtaler mellom han og kona kan plutselig bli avbrutt av en mann fra avlyttingen som klager på at de snakker fransk i stedet for arabisk. «Mohnblumen» er full av slike anekdoter, noen av dem små og pussige, andre mer komplekse og betydningsfulle. Sammenlagt utgjør de en rik og fascinerende oppveksthistorie fra en nasjon som ikke lenger ser ut til å ha noe annet enn en fortid.

Denne anmeldelsen er basert på den tyske oversettelsen av boka. Den engelske oversettelsen utkommer på Drawn & Quarterly i september

Mohnblumen aus dem Irak (Coqueliocots d’Irak)
Av Birgitte Findakly (forfatter, farger) og Lewis Trondheim (medforfatter, tegninger)
Oversatt til tysk av Ulrich Pröfrock
ISBN 9783956401206
122 sider
€ 18
Reprodukt

En familie som formet Tyskland

En familie som formet Tyskland

Elke Renate Steiner er en av de internasjonale gjestene på årets Stribefeber, som går av stabelen denne helgen. Hun er kanskje mest kjent for sine tegneseriebiografier, og særlig historiene om familien Mendelssohn.

De to mest kjente medlemmene av familien er den tysk-jødiske filosofen og bibeloversetteren Moses Mendelssohn (1729-1786) og hans sønnesønn, komponisten Felix Mendelssohn Bartholdy (1809-1847). Felix var en produktiv komponist som i tillegg kan ta æren for å ha brakt Bachs musikk til heder og verdighet igjen, selv om de fleste nok først og fremst forbinder ham med bryllupsmarsjen.

Imidlertid er det ikke de to, vi kan vel kalle dem kolossene, i familien som har interessert Elke Renate Steiner mest. Derfor har hun kalt bøkene sine om familien for «Die Anderen Mendelssohns» . Første bind omhandlet Moses’ eldste datter, forfatteren Dorthea von Schlegel (1763-1839), og en litt fjernere slektning, komponisten Arnold Mendelssohn (1855-1933). Dette andre bindet omhandler Felix’ førstefødte sønn Karl Mendelssohn Bartholdy. Han var historiker, og er trolig mest kjent for sin forskning på Hellas.00_mendelssohns01

Boka er ikke noe helhetlig verk om Karl Mendelssohn Bartholdys liv. Grovt sett er den delt i tre deler: barndommen med sin berømte, men omflakkende komponistfar, akademikerkarrieren, og det psykiske forfallet med påfallende sanatorieopphold.  Det er fristende å trekke paralleller til Mary Talbots Dotter of her Father’s Eyes, som også omhandler avkommet til en berømt kulturpersonlighet, og som ender på sanatoriet. Men Karl satte i alle fall i noen grad sitt merke på kulturhistorien. I tillegg til sin akademikerkarriere var han også en politisk aktivist i sin samtid, støttet Frankfurtparlamentet og den greske frihetskampen mot tyrkerne, og var skeptisk til prøyssernes økte innflytelse. Karls politiske aktivisme er et viktig poeng, men blir subtilt behandlet i denne serien.

Steiners biografi om Karl Mendelssohn er ellers mer opptatt av stil enn detaljer. Selv om en del (sikkert historisk korrekt) informasjon framkommer, ikke minst gjennom Karls beretning til legen, er det øyeblikkene og stemningene som er viktige. Teksten er ofte klistret på, ofte uten en helt naturlig kombinasjon med bildene.

00_mendelssohns02

Det er ellers tegningene som særmerker Steiner som forteller. Hun bruker noe av den samme tresnitt-stilen som David B. , men strengere, enklere og mer stilrent, kanskje noe inspirert av ikonisk kunst, og uten David Bs varierende grad av surrealisme. Stilen er gjennomført, med seks kvadratiske ruter konsekvent på nesten hver eneste side. Steiner har underlagt seg selv en streng disiplin når det gjelder format, så det er desto mer imponerende at hun greier å gjøre både figurer og omgivelser såpass levende og animerte.  Tofargeformatet, med ulike nyanser av grågrønt, er et annet tilsynelatende enkelt virkemiddel som gir tegningene mye liv. I skildringen av Karls økende sinnslidelser kommer de visuelle fortellerteknikkene virkelig til sin rett, og gjør denne litt ujevne biografien til en sterkere leseropplevelse enn den først så ut til å bli.

Die Anderen Mendelssohns: Karl Mendelssohn Bartholdy
Av Elke Renate Steiner
ISBN 978-3-95640-024-7
132 sider
€ 24
Reprodukt