Browsed by
Kategori: Arrangementer

Oppvarming til Årets Tegneserie

Oppvarming til Årets Tegneserie

OCX åpnet uoffisielt torsdag kveld med et svært variert program og mange høyaktuelle saker.

Offentlig byråkrati kan være komplisert, men Kulturrådets støtte er uunnværlig for å sikre et mangfold av tegneserieutgivelser i Norge. Derfor fulgte nok mange nøye med da Hans Ivar Stordal fra Kulturrådets tegneserieutvalg gjennomgikk prosessen for å søke på tegneseriestøtte. Til stede var også de to andre representantene for tegneserieutvalget.

Esben S. Titland er ikke blant de aller mest mest profilerte norske serieskaperne; kanskje framstår han som for politisk (selv om hans mest kjente arbeid, «Piketty på 1-2-3» (2014) nødvendigvis er veldig politisk, det også). Kanskje skyldes det at han ikke har laget noen lengre historier. Det kommer til i så fall til å forandre seg nå, for han er godt i gang med sitt hittil mest ambisiøse verk, en dokumentarisk tegneseriebok om den økonomiske depresjonen i Hellas. På torsdag presenterte han mange smakebiter fra boka.

Hans Ivar Stordal

Kuttpolitikken i Hellas har satt dype spor, og store deler av landets befolkning har rett og slett gitt opp. En av grekerne som Esben snakket med foreslo «Komikotragiko» som tittel på verket, og det passer godt med de observasjonene som han har gjort i Hellas. Situasjonen kan virke håpløs, men samtidig er han imponert over grekernes solidaritetsvilje, og framveksten av frivillige selvhjelpsgrupper. Selv flyktningene – som jo av naturlige geografisk årsaker ofte kommer først til Hellas – får del i gresk solidaritet og gjestfrihet.  De er sympatisk innstilt til folk som har det enda verre enn dem, mener Esben. Holdningen har selvsagt også noe å gjøre med større kulturell nærhet til flyktningene. For Esben var utfordringen ellers å forbli ydmyk, og ikke opphøye seg til noen Pulitzerkandidat. – Ingen tegneserieskaper vil portrettere seg selv som den suverene journalisten, mener han.

Esben S Titland

Prisen «Årets Tegneserie» blir delt ut i dag, og i den anledning hadde OCX invitert kulturpersonligheter fra andre felt for å få «utenforståendes» syn på nye norske tegneserier, inkludert dramatiker Kate Pendry, litteraturviter Ellen Engelstad og designer Aslak Gurholt Rønsen.

F.v. moderator Ingrid Brubaker, Kate Pendry, Aslak Gurholt Rønsen og Ellen Engelstad

Noen klare favoritter utmerket seg, og likeså noen ikke-favoritter. «Moderator» og «Grosz» var definitivt de to nominerte som falt best i smak: Rønsen og Engelstad utpekte «Moderator» til sin favoritt. – Den gir sterkest inntrykk, mente Rønsen, mens Engelstad kalte den «en veldig lang og gjennomarbeidet historie», og framhevet seriens poeng om at mennesker ikke ser lenger enn til sin egen navle, selv når det er dommedag. Britiske Pendry, som selv vekslet kontinuerlig mellom engelsk og norsk i debatten, skrøt av språket i «Moderator», som etter hennes mening er så flott at det er nesten uoversettelig.  Men favoritten hennes var likevel Grosz – Perfeksjon, terningkast seks, mente hun, mens Rønsen følte at boka traff ham med sitt valg av kunsthistorie og periode. Derimot innrømmer han at han slet seg gjennom «I’m a girl, it’s fantastic», og at han nok ikke er rett målgruppe for denne samlingen. Pendry mener at historiene i boka fungerer bra med Brian Eno som bakgrunnsmusikk, men at «it’s just too pastel for me». Alle tre likte «Ungdomsskolen», ved at den gjorde dem alle tre emosjonelle. – It left me feeling very depressed, fortalte Pendry. Boka som slå dårligst an i panelet var «Mellom Planeter». Både Rønsen og Engelstad var stort enige om at karkaterene ikke var helt troverdige, og at de ikke helt forsto motivasjonen. Pendry var enda strengere mot boka, men er samtidig overbevist om at det er noe spesielt ved den som hun bare ikke har forstått: – Jeg hatet den, men venter at jeg en gang plutselig skal våkne opp midt på natta og bryte ut «Oh my god, it was so wonderful! I totally misunderstood!»

Aslag Guttormsgaard og Ronny Haugeland er begge showmenn, du blir gjerne det etter å ha vært tilknyttet Duplex Records i så mange år. Presentasjonen av deres nye serie «Hønsemannen» ble derfor en kortere og mer intens affære preget av godt humør. Hønsemannen var opprinnelig en figur fra Barns Supershow på NRK, men No Comprendo Press mente den hadde potensiale som tegneserie. Nå gjenoppstår altså figuren i albumform, og det tegner til å bli like barnslig som i gamle dager. Guttormsgaard og Haugeland avsluttet seansen, og det offisielle programmet for OCX’ første kveld, med å invitere til allsang av en spesialskrevet sang tonesatt til «Når kastanjene blomstrer på Bygdøy Allé»: «For når Hønsemannen tisser i buksa av skrekk, trekker straks alle slemme skurker seg vekk».

Ronny og Aslag
Dypdykk i jødisk historie

Dypdykk i jødisk historie

«Da skriver jeg millionbutikk», svarte journalisten som ringte Øyvind «Flis» Sagåsen fra Bergens Tidende og spurte ham hvor mye Norsk Seriebyrå var verdt. Øyvind nølte med å svare konkret på spørsmålet nettopp fordi Norsk Seriebyrå ikke tjente så mye penger. Dermed ble overskriften «Tegneserier fra Odda millionbutikk». Siden er Øyvind blitt en mer erfaren mann i bransjen, og har flyttet fra Odda til Stavanger, hvorfra han tegner «Radio Gaga».

Øyvind var en av gjestene på årets Stribefeber, og fikk åpne søndagens publikumsprogram.

radio-gaga-utvidet-sendeflateRadio Gagas andre bok «Utvidet Sendeflate» kom i høst, tre år etter den første. Ennå får serien kanskje en litt stemoderlig behandling sammenlikne med toppsjiktet. Men på spørsmålet om han kunne tenke seg et eget Radio Gaga blad, nølte han.  Det er en fordel å være i «vogn nr. 2» på et så populært blad som Pondus, mener han.

Kristian Hellesund og Haakon W. Isachsen fulgte begge sine foredrag fra gårsdagen. Hellesund med et foredrag om sakprosategneserier i norske aviser. Selv om han hadde med flere eksempler, og særlig trakk fram den danske tegneren Børge Pramvigs viktige bidrag til sjangeren, hadde han ikke materiale til mer enn et kvarter, og spedde på med sin mer velkjente presentasjon av eksempler på tidlige, norske omtegninger av amerikanske avisserier.

Isachsen hadde derimot ikke problemer med å bruke ca. en time på å presentere årets julehefter, og hadde tatt med alle, også de som ikke kommer ut på Egmont eller er å finne i den såkalte «sjokkselgeren» – dvs. Bladcentralens utsalgstativ for de offisielle juleheftene. Det er veldig mange mennesker som bare leser tegneserier i jula, minnet han om.

img_4659
Hanne Sigbjørnsen (f.h.) alias TegneHanne,, med redaktør Tonje Tornes

Søndagens viktigste gjester var muligens Hanne Sigbjørnsen og Lise Myhre, på grunn av det ekstra publikummet som disse bok-og julehefteaktuelle gjestene dro inn, men festivalens mest interessante gjest var Elke Renate Steiner. Denne tyske serieskaperen har særlig utmerket seg med sine sakprosaserier, med en særlig interesse for tysk-jødisk historie. En av hennes mest kjente serier er en kortbiografi om den tragiske historien til verdens første kvinnelige rabbiner, Regina Jonas (laget for det engelskspråklige medisinertidsskriftet Habitus Diaspora Journal).  Med støtte fra festivalen Jüdischen Kulturtage og Jüdischen Volkshochschule Berlin laget hun første bind av serien «Des Anderen Mendelssohns», om Mendelssohn-familiens «svarte forfatteren Dorothea Schlegel og medisineren Arnold Mendelssohn. Det andre bindet i serien, tidligere omtalte Karl Mendelssohn Bartholdy, ble laget uten støtte for å gi henne større kunstnerisk frihet. Hun er også svært interessert i medisinsk historie, og kombinerte to av sine yndlingstema i en historie om Käte Frankenthal som skapet kontrovers da den sto på trykk i den tyske legejournalen Deutsches Ärztblatt. Legeforeningen var ikke sikker på om de ville gripe fatt i Frankenthals historie.

img_4635
Elke Renate Steiner på Stribefeber

Men hvorfor denne interessen for jødisk historie; er det det utslag av den tyske nasjons dårlige samvittighet? For Elke er det litt mer personlig enn som så. Familien hennes drev med interreligiøst arbeid da hun vokste opp i Bremen. Senere ble hun det i ettertid selv omtaler som en «kristenfundamentalist» i en menighet med stor ærbødighet for jøder. Hun er ikke lenger i disse miljøene (det hører muligens med til historien at hun er kommet ut av skapet som lesbisk), men respekten og interessen for det jødiske folk har hun beholdt.

innen_elke03
Regina Jonas
Kulminasjonen av et sørlandsprosjekt

Kulminasjonen av et sørlandsprosjekt

Stribefeber på lørdag startet med en intern workshop med Ida Neverdahl, Øyvind Sagåsen og Karstein Volle, i tillegg til festivalens to gjester fra Goethe-instituttet, Karolina Chyzweska og Elke Renate Steiner, Prosjektet er ment å resultere i en tegneseries som kommenterer vår tids høyrenasjonalistiske strømninger, men Volle måtte innrømme at det hadde blitt mer diskusjon enn tegning første dagen.

img_4564

Politikk på høyt nivå sto også først på dagsordenen for publikumsprogrammet, da førsteamanuensis Mike Prince (over) ved Universitetet i Agder analyserte Marvels Civil War-serie fra 2007 i konteksten til amerikansk politikk. Foredraget hadde fått tittelen «Whose side are you on? Marvel’s Civil War in the Age of Donald Trump».  Spørsmålet er betimelig også i forhold til Prince selv, ettersom han nølte med å ta side i denne for øyeblikket verdens mest brennbare politisk sak. Han var mer opptatt av å forklare enn å ta avstand, og påpekte at han selv stemte på tredjekandidaten, Gary Johnson.

img_4579

Etter Prince foredro Haakon W. Isachsen grundig og i detalj om (tegneserie-)juleheftenes historie, før Kristian Hellesund stort sett overtok styringen med dagens program. Han leverte sitt standard foredrag om norsk tegneseriehistorie, men ikke før Bård Lilleøien (over) hadde fått anledning til å presentere sitt nyeste prosjekt, «DiS». Basert på første kikk ser det ut som om DiS blir en mer «seriøs», i alle fall mindre tøysete og mer historiefokusert, tegneserie enn Dadaph Serraph. I følge Lilleøien ligger serien også tettere opp til science fiction enn fantasy. Beretningen om paladinen Embla og hennes rival Panik på eventyr i Atlantis kommer til å bli lansert digitalt i mai neste år, på Retrospillmessen i Sandefjord. I mellomtiden kan prøvesidene nytes på Nettserier.

img_4598

Ettermiddagens og kveldens program var ellers ganske blandet, og for det meste dirigert av Hellesund. I tillegg til Ida Neverdahl (over), som er aktuell med den nye stripeserien «Puma», intervjuet Karolina Chyzweska og senere Karstein Volle, som i tillegg til «Muffens» har bidratt (med farger og bobling) til Sørlandets egne brennaktuelle superhelserie, «7: Trusselen fra Dypet».

F.v. Ole Bernt Tellefsen, Kenneth Iversen, Karstein Volle og Kristian Landmark
F.v. Ole Bernt Tellefsen, Kenneth Iversen, Karstein Volle og Kristian Landmark

Presentasjonen av sistnevnte, en superheltserie om sju barn med superkrefter, var for øvrig dagens mest populære innslag på Stribefeber. Kanskje var denne boka et prosjekt som hele miljøet hadde ventet på i spenning noen år?

7-trusselenFor opphavsmennene Ole Bernt Tollefsen og Kristian Landmark har vært flere ganger på Stribefeber for å snakke om prosjektet før boka endelig kom nå i høst. Forfatterne ville først gi ut historien som roman, men fikk høre fra Cappelen Damm at den egnet seg bedre som tegneserie. Først etter å ha snakket med Josef Yohannes på Stribefeber løsnet det, og de kom i kontakt med tegner Kenneth Iversen. Litt spissformulert kan en kanskje si at 7 er Sørlandets egen Krüger & Krogh.

 

 

Stribefeber om karikaturer

Stribefeber om karikaturer

Stribefeber har vært gjennom en omlegging fra i fjor, med en mer folkelig profil som skal komme til uttrykk gjennom fokus på julehefter. Derfor er festivalen flyttet fra september til oktober.

Men i likhet med de foregående festivalene er det fortsatt også fokus på lokale talent så vel som internasjonale serieskapere med et noe mer kunstnerisk, og kanskje til og med politisk, uttrykk.

Endringen av lokaler ble heller ikke så stor som først forventet. På grunn av ombygging ved Kristiansand Folkebibliotek kunne ikke festivalen flyttes dit, og har i stedet endt på kulturhuset «Teateret» i Kristiansand sentrum, rett nedenfor det gamle festivallokalet, Aladdin Kino.

Raymond Haugland
Raymond Haugland

Serieskaper Raymond Haugland sto for åpningen, og fordi Kristian Hellesund var forhindret fra å komme på åpningen, ble ikke vinneren av Stribefebers tegneseriekonkurranse annonsert ennå. Haugland begynte derfor med å presentere sitt tegneserieprosjekt (og planlagte tegnefilm, som han om co-skaper Kristian Nilsen lever i håpet om) «Skeleton Crew».

Men «Skeleton Crew» er strengt tatt gammelt nytt. Kveldens hovedinnslag var en panelsamtale med de politiske tegnerne Arifur Rahman og Marvin Halleraker. Ordstyrer var førstelektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, Kåre Melhus.

Arifur Rahmans stripe ville nok først og fremst virke litt nonsensaktig for oss. Men fordi vitsen handlet om bruken av navnet "Mohammed", greide religiøse krefter å lage et voldsomt oppstyr.
Arifur Rahmans stripe ville nok først og fremst virke litt nonsensaktig for oss. Men fordi vitsen handlet om bruken av navnet «Mohammed», greide religiøse krefter å lage et voldsomt oppstyr.

Rahmans historie er allerede blitt noe av en legende innen internasjonal karikaturstrid. Mot sin vilje ble han en beryktet blasfemiker i sitt hjemland Bangladesh da han laget det han trodde var en ganske uskyldig tegneseriestripe. Stripa førte til massive og langvarige (4 måneder!) protester i hovedstaden Dhaka, og selv om Bangladesh ikke er styrt etter Sharialover fikk han seks måneders fengsel og en fatwa på seg. I dag lever han i landflyktighet i Norge (nærmere bestemt Drøbak), og lager politiske tegninger for det norske markedet.

F.v. Marvin Halleraker, Kåre Melhus, Arifur Rahman
F.v. Marvin Halleraker, Kåre Melhus, Arifur Rahman

Det samme gjør Marvin Halleraker, som reflekterte over noen av de politiske jordskjelvene vi har sett i år, og føler at han har «brukt opp» Trump på forhånd. Han er ikke sikker på hvordan han skal greie å skape nye variasjoner de neste fire årene. Hva Rahman mener om dette, forble litt uklart på kveldens panelsamtale, ettersom de politiske tegningene hans ser ut til å ha fokusert mer om norske forhold siden han kom hit.

Avistegnernes Hus i Drøbak bidrar med utstillingen "Barn i Krig" til Stribefeber
Avistegnernes Hus i Drøbak bidrar med utstillingen «Barn i Krig» til Stribefeber

 

 

 

Metamanga – Manga om og med tegneserier.

Metamanga – Manga om og med tegneserier.

Manga-serier inkluderer ofte personer som har med manga eller anime å gjøre i biroller, men de kan bli enda mer meta. I denne artikkelen ser vi på tre ulike der tegneserier eller serieskapere har hovedrollen.

Av Frank Flæsland

Lær å tegne manga - Akira Toriyama

Jeg vil starte med en av de få Mangatitlene som kom på norsk, nemlig Dragonball-skaperen Akira Toriyamas «Lær å tegne Manga» som kom ut på Schibsted i 2006. Siden originalen kom allerede i 1984, er den tegneteknisk gammeldags, men tipsene som har med oppbygging av seriene og persongalleriet er gode, i alle fall for nybegynnere.

Lær å tegne manga
Å lage ansikter på en kuleflate

Som i Scott McCloud i sine bøker om tegneserier, bruker Toriyama seg selv i serieform som forteller, med en stedfortreder for leseren som motspiller. Egentlig er det to hoveddeler i denne boken, Toriyamas begynnerkurs og hans kritikk av innsendte bidrag fra leserne. Disse siste var for meg det mest interessante, selv om den norske utgaven i en del tilfeller hadde redigert bort feilene nybegynnerne hadde gjort.

Et lite minus med boken er at den er tydelig laget som 4-siders føljetong, slik at enkelte emner får litt for stor eller liten plass til rådighet. I tillegg er den basert på  Toriyama skapte før «Dragonball», humorserien «Doctor Slump», og som denne er boken beregnet på «shounen», dvs. unge gutter. Det er også mangaserier med samme publikum han gir oppskrift på, men mye vil nok være aktuelt for serier uansett målgruppe.

Noen av personene i Mangaserien Bakuman«Bakuman» av Takeshi Obata og Tsugumi Ohba (kjent fra «Death Note») går et steg videre i prosessen. Hovedpersonene er to gymnasiaster som samarbeider om å lage mangaserier, tegneferdigheter og teknikk er tatt for gitt, da tegneren arver mangastudioet til sin onkel, og dramaet dreier seg om kampen for plass og rangering i den ukentlige manga-antologien «Shonen Jump». Persongalleriet, i tillegg til de nærmeste vennene og familie, er andre rivaliserende serieskapere, redaksjonen i «Shonen Jump», og tegneassistenter. Det fascinerende med denne serien er hvor mye dynamikk og drama Obata og Ohba greier å lage av en håndfull personer som tegner serier. Riktignok har mange av personene overdrevne trekk, som rivalen (men også vennen) Eiji Nizuma som oppfører seg nesten like dramatisk som sin seriefigur Crow. Her er også den tidligere kontorrotten Kazuya Hiramaru som trodde det å tegne serier ville være en enkel jobb, men oppdager at ukentlige tidsfrister er nådeløse, mens redaktøren hans må bruke alle triks i boken for å få ham tilbake til tegnebrettet.

Side fra Bakuman
Spennede sidelayout på en dialogtung side.

For hvert avsnitt får vi også se tre versjoner av en av sidene: Forfatterens forslag til oppsett, tegnerens grovskisse og den endelige siden. I følge serien ønsker redaktørene nemlig at forfatteren lager sin egen grovskisse med snakkebobler, ikke kun et skrevet manus, slik det vanligvis gjøres hos vestlige forlag. Ettersom serien får flere serier og serieskapere, får også vi små smakebiter på noen av disse, enten ved å se sidene direkte, eller ved at disse er med i bakgrunnen til den egentlige handlingen. Obata lager også små ikoner for disse som blir brukt når seriene diskuteres, f.eks. i den ukentlige leserundersøkelsen, og han sier selv at noe av det morsomste han gjorde var å tegne seriene som de ulike personene skapte i serien. Men det er samspillet mellom de ulike personene som gir den største spenningen her, og en stor del av seriens appell er hvordan serieskaperne greier å gjøre selv de mest dialogtunge seriesidene spennende. En underholdende serie som også gir et blikk bak kulissene i opprinnelsen til mangaserier.

 

billy_bat_03
Billy som privatdektektiv rømmer via en hemmelig utgang.

«Billy Bat» av ‘Naoki Urasawa («Monster», «Master Keaton») og Takashi Nagasaki er i mangaen en amerikansk tegneserie fra 1949, tegnet av hovedpersonen Kevin Yamagata. Åpningsavsnittet, som atypisk nok er i farger, er faktisk en episode av denne serien, «Dreary night murders», samt reklame for to andre hefter «Faraoens forbannelse» og «I den uutforskede jungelen». Billy Bat er en slags blanding av Mikke Mus og Tintin, og ser ut til å skifte jobb og omgivelser fra historie til historie.

billy_bat_02Men i andre avsnitt starter den egentlige historien da den lille tegnestuen til Yagamata får uventet besøk av politiet: De vil bruke vinduet hans til å overvåke nabohuset. Da den ene av dem sier at han kjenner igjen figuren fra japansk manga, blir Kevin grepet av tvil: Er virkelig helten hans en kopi av noe han hadde sett mens han jobbet som tolk i for den amerikanske hæren i Japan?

Fordi Kevins far fikk sin oppfinnelse stjålet, kan ikke han la beskyldningene om plagiat være,  og drar til Tokyo for å finne ut av dette. Mens han forsøker å finne den japanske manga-serien, blir han blandet inn i mord og spionasje. Samtidig ser mysteriet med flaggermusen ut til å gå dypere enn både han og leseren forventer. Her er lett surrealistiske møter mellom Kevin og Billy Bat, både i drømmer og mens han famler seg rundt i en stadig merkeligere labyrint av løgner og fakta. Og dette er bare første bok i en lengre serie (20 bind) som nettopp er avsluttet i Japan.

«Lær å tegne Manga»
Akira Torayama og Akira Bakuma
Schibsted Forlagene, 2006

«Bakuman» volume 1-20
Takeshi Obata og Tsugumi Ohba
Viz Media, LLC (USA)

«Billy Bat» Tome 1
Naoki Urasawa og Takashi Nagasaki
Pika Editions (Fransk utgave, er ikke tilgjengelig på engelsk)

Oppdatert 13 nov 2016 (illustrasjoner)

Anbefalte barnebøker – Raptus 2016

Anbefalte barnebøker – Raptus 2016

Lørdagens sesjon “Å lage bøker for barn” med Sarah Richard, Dave Windett og Gunvor Rasmussen ble en hyggelig affære.

Dave Windett - The Kaci Bell Mysteries
Dave Windett – The Kaci Bell Mysteries
Sarah Richard - My Little Pony
Sarah Richard – My Little Pony
Gunvor Rasmussen - Fantasiboka
Gunvor Rasmussen – Fantasiboka

Mot slutten satt panelet sammen en impromtu liste over anbefalte barnebøker.
Etter beste evne er denne transkribert og presenteres her.

The Stinky Cheese Man and other fairly stupid tales (Jon Scieszka/Lane Smith)
Scary stories to tell in the dark (original artist Gammel)
The Gashlycrumb Tinies (Edward Gorey)
Addams family books (Charles Addams/H.K.Miserocchi)
Bøker av Sarah McIntyre & Philip Reeve
Scary Godmother av Jill Thompson
My Little Pony (diverse)
Bøker av Jake Parker  (Egen Youtube-kanal)
Svarte Kvitingar – Oddvar Torsheim
Feen Smørkrem tegnet og fortalt av CAM
Askepott – en tittebok – her er det bare en omtale, jeg finner dessverre ikke bilde)
Rupert Bear
BONUS: (Paul McCartney – We all stand together (The frog song) – med Rupert Bear-tema)

stories-to-tell
Scary stories to tell in the dark (original artist Gammel)
stinky
The Stinky Cheese Man and other fairly stupid tales (Jon Scieszka/Lane Smith)
the-gashlycrumb-tinies
The Gashlycrumb Tinies (Edward Gorey)
Scary Godmother - Jill Thompson
Scary Godmother – Jill Thompson

tomas

Øyer i et japansk hav

Øyer i et japansk hav

Anja Dahle Øverbye og ei handfull andre europeiske serieskaparar hadde eige program på den tidlegare reint (kulturelt) japanske festivalen Natsucon denne helga.

Cosplayarar på årets Natsucon
Cosplayarar på årets Natsucon

Trond Sätre

Den viktige festivalen Komiksfest i Praha, der norske serieskaparar har vore hyppig representert, kjem ikkje til å gå av stabelen denne hausten. I staden vil festivalen i ein annan tsjekkisk by, Brno, overta mykje av programmet. Men også den beslekta festivalen Natsucon har bidrege til å halde liv i ein tsjekkisk festivalkultur. Festivalen Natsucon, som i år vart arrangert den 19-21. august, er eigentleg ei feiring av japansk populærkultur, eller i alle fall det som vestleg (inkl. sentraleuropeisk) ungdom forbinder med japansk populærkultur. Festivalen, som finn stad i fem etasjar på rekneskapsskulenVOSE i Praha, har eit tett program, men ved hjelp av litt trådtrekning vart det også plass til innslag om europeiske teikneseriar. Rett nok berre tre timar (frå kl. 11.00-14.00) på søndag den 21., og i kjellaren der ein elles viser anime-filmar under festivalen. Det korte programmet var likevel allsidig og omfangsrikt.

Kristian Hellesund
Kristian Hellesund

Kristian Hellesund, som har vore aktiv i arbeidet med å promotere norske serieskaparar på Komiksfest gjennom fleire år, hadde ansvaret for programmet som hadde fått namnet Komiksblok. Han opna med sitt standardføredrag om interessa si for dei norske teikneserianes historie, inkludert proto-teikneseriar og ur-teikneseriar frå middelalderen fram til ca. 1900.

Rufina Bazlova
Rufina Bazlova

Rufina Bazlova frå Kviterussland er truleg ein av Aust-Europas mest originale teikneseriekunstnarar av i dag, og det norske publikum hadde høve til å bli kjent med henne på Stribefeber i fjor. Til dagleg bur ho i Tsjekkia, og leverte denne søndagen ein presentasjon av nokre av sine meir spesielle teikneserieuttrykk fortald på m.a. kjolemønster og bos.

Karolina Chyżewska som forteljar under “motion comic”-presentasjonen av hennar eiga bok
Karolina Chyżewska som forteljar under “motion comic”-presentasjonen av hennar eiga bok

Karolina Chyżewska hadde ein lovande debut med teikneserieboka Fast Wie Zu Hause (Nesten som heime) i fjor. I denne teikneserien tek ho, som andre generasjons innvandrar frå Polen til Tyskland, for seg jakta på sine røter i Krakow. Natsucon representerer også på ein måte røtene hennar, ettersom ho vaks opp med manga og anime, og ho innleia presentasjonen med ein kort «motion comic» basert på ei scene frå boka hennar. Karolina begynte å teikne i 10-årsalderen, og bestemte seg for å bli proff då ho var 14. Sjølv om hennar sjølvbiografiske teikneserie er eit godt eksempel på moderne, tysk teikneserietradisjon, fekk ho ikkje napp hos nokon forleggar før ho drog til Angoulême. Så langt er Fast Wie Zu Hause utgjeve på tysk, fransk og polsk.

2614
Det falt lett for meg å bruke situasjonar frå livet mitt, fortalde Karolina på presentasjonen. – Alle går gjennom identifikasjonsproblem. Hennar er kanskje forsterka av det faktum at ho er den einaste i familien som er fødd i Tyskland. Nå bur ho i Berlin, der ho oppdaga at boka har fått mest merksemd frå russiske og tyrkiske innvandrarbarn. Hennar neste prosjekt er ei samling med kortare historier, og ho venter også på eit manus frå ein polsk forfattar.

Anja Dahle Øverbye var som sagt den norske festivalrepresentanten i Praha i år. Ettersom «Hundedagar» ennå ikkje har blitt omsett til tsjekkisk, måtte ho sjølvsagt presentere serien frå botnen av. Men presentasjonen hennar opna med ei påminning til det tsjekkiske publikum om at Anja vann den første «Årets Tegneserie»-prisen på OCX i år. På spørsmålet om kva ho skulle bruke prispengane på, svara ho «å kjøpe meg tid». Mykje tyder på at Anja kjem til å bli meir involvert i teikneseriebransjen framover, sjølv om ho på arrangementet innrømmer at ho framleis ikkje les mykje teikneseriar. I mars i år flytta ho (med mann og barn) frå Kongsberg til Oslo, og kort tid før Praha-reisa kunngjorde ho opprettinga av eit nytt forlag, Blokk, med Ingrid Brubaker. Av meir konkrete planar arbeider ho med ein teikneserieroman tilsvarande «Hundedagar» frå studietida si i Bergen. Dessutan kjem lagar ho ein kort science fiction-serie saman med Anders Kvammen. Det vil seie, historia har dei laga saman, mens av sjølve serien lagar dei halvparten, 12+12 sider, kvar.

Elles vart det sjølvsagt mykje snakk om dei sjølvbiografiske trekka i serieproduksjonen hennar – Eg fortel om meg sjølv fordi det er det eg synes er interessant å dele, fortalte ho, men innrømme at det ikkje alltid fungerer så bra i ettertid. – Nokre gonger kan du angre deg, og vil ikkje snakke om det du har, men føler at du må.

Anja Dahle Øverbye (t.v.)
Anja Dahle Øverbye (t.v.)

Kvinnelege serieskaparar er stadig eit heitt tema, og vart uunngåeleg eit tema då Kristian Hellesund, tru mot vanen, avslutta programmet med ein paneldebatt. Deltakarane var i tillegg til dei tre tidlegare nemnte gjestene, Kristian sjølv og Tereza Drahoňovská, teikneseriejournalisten bak bloggen Laydeez Do Comics Praha .

Er det eit stigma mot kvinnelege teikneserieskaparar, ville Kristian vite, men fekk diffuse svar. Paneldeltakarane ga ikkje inntrykk av å ha merka så mykje til dette. – Berre journalistar spør om sånt, meinte Anja. Tereza Drahoňovská fekk ideen til Laydeez Do Comics Praha frå ein britisk blogg med same namnet, som presenterer seg som det første kvinneleia teikneserieforumet i UK. Ho oppretta ei tilsvarande blogg på tsjekkisk fordi ho ville snakke med andre jenter om teikning. Ho vil rekruttere jenter til teikneseriemiljøet, og har planar om å arrangere faste møter, men understreker at ho ser meir på dette som ei sosial greie enn som ei «kjønnsgreie».

Andre tema som vart tekne opp var format – med vekt på fråveret av ruter i delar av Anjas arbeid, og Rufinas bruk av alternative materiale. Festivalar – Anjas råd er å ikkje prøve å gjere seg større enn ein er, og framheva elles behovet for gode utstillingar. På det heilt konkrete spørsmålet om kva serieskaparane gjer med originalane sine, svarte alle saman at dei har dei heime, skjønt Anja la til (som eit slags apropos til siste tema) at ho hadde også prøvd å legge dei ut for utstilling og sal.

F.v. Kristian Hellesund, Karolina Chyżewska, Anja Dahle Øverbye, Rufina Bazlova og Tereza Drahoňovská
F.v. Kristian Hellesund, Karolina Chyżewska, Anja Dahle Øverbye, Rufina Bazlova og Tereza Drahoňovská

Sjølvbiografiske seriar var eit anna uunngåeleg tema, sjølv om mykje var sagt før, på dei individuelle presentasjonane – Mora mi gret av glede då ho fekk sjå boka mi, og det gjorde meg svært lukkeleg, fortalde Karolina. – Nå er eg berømt, sa mora, og la nok urealistisk mykje vekt på gjennomslagskrafta til ein debutants teikneserie. Faren kommenterte at ho kunne då teikne han betre enn dette.

Frå salen fekk den tsjekkiske teikneserieveteranen Lucie Lomová inn eit spørsmål kva paneldeltakarane liker best av å skrive eller teikne. – Å lages skisser, det er som ei pusleoppgåve, som sodoku, svara Anja. Når eg har historia klar er den beste følelsen, svara Karolina, – for å planlegge ei historie tek like lang tid for meg som å teikne den. – Leite etter idear, og finne gode idear, svara Rufina.

Det avsluttande spørsmålet var om det er nokre tema som er tabu for serieskaparane. – Nei, ikkje frå mitt eige liv, svara Anja. – Pedofili, svara Karolina først, men etter eit sekunds tenking la ho til at ho vel meinte å svare det same som Anja. Rufina svara avsluttingsvis: – Veit ikkje, vi får sjå. Men presise, sjølvbiografiske teikneseriar vil eg ikkje lage.