Befriende å fortelle selv

Det begynte med et gammelt kart og en gammelt barndomsvennskap. Nå er animatør og illustratør Hans Jørgen Sandnes aktuell med sin første, egne tegneseriebok, «Krypto – Ned i Dypet».

Krypto handler om ei jente som heter Ophelia og som flytter til en liten by som heter Saltvik. Hun er fosterbarn, og skal bo hos sin nye familie, Birken. – De er veldig glad i det som Birken-familier er glad i, sier Hans Jørgen muntert, – De liker å klatre og gå på ski, i det hele tatt, fysisk fostring. Ophelia liker derimot best å sitte og fordype seg i sine egen ting, hun leser bøker, og drømmer om det store eventyret. Hun får en alliert i naboen, en gammel fisker som heter Bernard. De aner begge at det er kommet et sjømonster til fjorden ved Saltvik. I tillegg er det et akvarium i byen som sliter litt med besøkstallene, og som har sine egne ider om hva som kan gjøres med et lys levende sjømonster.

Carta Marina, utsnitt. Klikk her for å se hele kartet

Et hav av monstre
«Krypto» er forkortelse for kryptozoologi. Ideen til å lage en bok(serie) rundt dette temaet fikk han fra Olaus Magnus’ ikoniske sjøkart over Norden, «Carta Marina». (1539). På dette kartet er hele havet rundt de nordiske landene, som Hans Jørgen beskriver det, pepra med sjømonster. De mest fantastiske monstre er tegnet ute i havet. Han oppdaget kartet på en utstilling hos Larvik museum. -Jeg tror egentlig bare det var nysgjerrighet som førte til at jeg begynte å grave den veien, og fant ut at det var utrolig spennende, minnes han. Oppdagerlysten er blitt gjenspeilt i det kartet.

Inspirasjonen kom også fra serieskaperens egen oppvekst. Han bodde helt nede ved vannet, det fantes en liten brygge, og naboen var en gammel fisker. Han var 80, og Hans Jørgen var 8, og de ble kompiser. Da han utviklet konseptet til Krypto, var hovedpersonen en gutt, men han fant ut at det ble litt for nært. Han ville ha en karakter som ikke var ham selv like mye. Slik ble hovedpersonen ei jente.

Ophelia finner en likesinnet

Sitt helt eget verk
Selv om Hans Jørgen elsker tegneserier, er det sjelden han har fått sjansen til å lage dem. Han tegnet Mormor Og De Åtte Ungene julehefte (vignett Anne-Cath. Vestlys Jul) fra 2013 til fra 2015, og laget egne julehefter da han gikk på skolen (en av dem handlet om sjømonstre, kan han røpe), og en informasjonstegneserie om rusmisbruk, men ingen ting på en større skala. Han husker også hvordan det var annerledes å tegne Vestly-juleheftene fordi manus ikke var hans: -Manuset var veldig definert, hva hver rute inneholder; det var nesten mindre fritt enn å illustrere en bok. Å lage Krypto er en helt annen følelse, man tar valg om historiefortelling absolutt hele tida. Sekvensene, dialogen, rekkefølgen på rutene, ting ble forandret på nesten helt til siste sekund. Det er en fantastisk kreativ og fin måte å jobbe på, en veldig befriende følelse i forhold til å sitte og tegne etter et ferdig manus.  

Anledningen kom da Gyldendal spurte ham om han ville lage en tegneserie. De hadde apparatet klart til å gjøre tegneserier, som er noe forlaget har fokusert mer og mer på i den senere tid. Her var muligheten han hadde ønsket til å fortelle en visuelt stor historie, og han har forsøkt å være filmatisk. Faktisk måtte han i samråd med redaktøren ta ut visse sekvenser fordi han noen steder hadde tenkt mer film enn tegneserier. 

Hos fosterfamilien finner Ophelia derimot lite forståelse

Han er veldig bevisst på at dette er en ny utvikling: -For få år siden var det ikke så aktuelt for forlagene med tegneserier.  Jeg husker at jeg snakket med en forlegger som sa at, vi har jo lyst til å gjøre tegneserier, men det er ikke nok marked eller fokus eller et eller annet. Og så plutselig så løsner det.

Ikke bare detektiver
Fra før av er Hans Jørgen Sandnes mest kjent for å illustrere Jørn Lier Horsts detektivbøker for barn, Detektivbyrå Nr. 2. Han har forsøkt å legge seg på en ny stil, og ville unngå at Krypto skulle føles som om DN2 hadde blitt tegneserie. Å bli satt i bås, og føle at han gjør det samme om og om igjen, har han vært litt redd for.  Visuelt har Krypto færre detaljer, men det var ikke for å spare tid. Faktisk var det slik at han tok bort mange bakgrunnsdetaljer for å la fargene, flatene og figurene «poppe» fram.  Historien skulle være i fokus. –Det letteste hadde vært å bare tenke «Detektivbyrå Nr. 2 som tegneserie»., det hadde nok vært det kjappeste å gjøre, forklarer han. – Å pushe seg til å gjøre noe nytt er ikke alltid så lett.

Den første smaken av eventyret

Siden 2013 er det utkommet mer enn tjue DN2-bøker, og Hans Jørgen har illustrert alle, pluss noen bildebøker. Hvordan får han tid til å lage sin egen tegneserie, attpåtil av typen 100+ siders bok?  -Jeg jobber veldig mye, jeg jobber hele tida, begynner han, men legger til at han har et team rundt seg som hjelper til med produksjonene (sette farger, layout, sats, o.l.), før han reflekterer:

-Men hvis jeg sitter og gjør DN2 hele tida, og det er det eneste jeg tar meg tid til, så er det en fare for at jeg går i ring. Hvert eneste nye prosjekt som jeg har tatt inn, gir energi til resten. Å gjøre to forskjellige ting, og ikke ha alle egga i én kurv, er blitt viktigere og viktigere.  Når jeg nå begynner på en ny DN2-bok, tar jeg med meg mye av det jeg lærte på Krypto. Det er viktig å sjonglere forskjellige ting. Men klart at jeg skulle veldig gjerne hatt flere timer i døgnet!

Alf Prøysens «Bakvendtland» ga Hans Jørgen Sandnes og teamet hans høve til å la fantasien utfolde seg (NRK)

Menneskene bak tegningene
Hans Jørgen fikk et gjennombrudd som tegner og animatør da han lagde en serie med animerte kortfilmer basert på populære Prøysen-barnesanger. Når jeg spør om hva som har inspirert ham mest av tegneserier og tegnefilm, må han svare «begge deler», men utdyper:

-Jeg leste masse tegneserier, Asterix og Carl Barks og alt det der, og jeg så mye tegnefilm. Men da jeg vokste opp var Disney-konsernet veldig flinke til å lage bakomfilmer. Og det var første gangen jeg så at det sitter mennesker og lager dette, tilnærmer seg dette i fullt alvor, som et håndverk. At [Disney] viste det, påvirket meg nok veldig. Det ble en åpenbaring at dette var noe det gikk an å holde på med, og jeg fikk lyst til å gjøre det.

Han trekker også fram Carl Barks & Co, en dansk fanzine tilsvarende norske Donaldisten, som et hefte som lærte ham om menneskene bak tegningene.  

En viktig oppdagelse

Hvordan fortoner hverdagen seg for Hans Jørgen Sandnes? Han er veldig mye et rutinemenneske, står opp tidlig, reiser til studio og jobber helst fra klokka sju, svarer ikke på telefon eller mail før klokka ti, og jobber igjen uforstyrret etter lunsj. Ideelt sett. Men han har to gutter, på 7 og 11 år, og nå under koronakrisen har han og kona har vært nødt til å bytte på å være lærer. -Men produksjonstempo er nok like høyt som før, vurderer han, – Bare at jeg må jobbe litt utover kvelden. 

Akkurat nå gjør han ferdig to nye DN2-produksjoner. Og skulle Krypto bli godt likt, er veien videre klar. Første bok er bare starten. Han har veldig klare og konkrete ambisjoner for bok nummer to, og håper at Ophelia finner mange lesere som har lyst til å være med på eventyret.


Blog

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *