Min koko erfaring

Det hadde vært kjempefint å få samlet alle stripene mellom to permer, sier Therese G. Eide. Men til sin andre store Intet Nytt fra Hjemmefronten-bok ville hun ha nytt materiale med rett kontekst. I disse dager utkommer «Foreldreskapet».

«Foreldreskapet» består av 2/3 nytt materiale. Etter så lang tid som fast backup i bladene Lunch og Radio Gaga skulle en tro du hadde nok ferdig materiale. Hva inspirerte deg til å lage så mye nytt?

Intet nytt fra hjemmefronten begynte som en blogg, og siden jeg har vel så mye «bloggmateriale» som stripeserier, var det viktig for meg at den første boken gjenspeilet dette. Tanken var å bruke den samme malen for bok to, og jeg foreslo å bruke noe av det upubliserte materialet jeg hadde liggende fra før jeg startet bloggen, altså i perioden frem mot vi fikk vårt første barn. Jeg hadde mange skisser og notater fra denne perioden, men siden stripeserien foregår i en utvidet nåtid, hadde jeg ikke hatt mulighet til å bruke dette materialet der. Det var forlaget interesserte i, og jeg gikk i gang.

Under arbeidet med boken ble det imidlertid klart at disse tegningene måtte ha en kontekst for å fungere skikkelig, siden de ikke var løsrevne dagboknotater fra en generell småbarnstilværelse. Disse tegningene fortalte historien om å gå fra å være lykkelig som barnefri, via å velge å få barn, og til slutt å befinne seg i foreldrerollen. Jeg måtte derfor omarbeide mange av tegningene, og tegne ut hele sammenhengen de ble laget i. Det var en prosess som tok tid, ikke bare fordi jeg måtte tegne mye nytt, men også fordi jeg måtte bruke tid på å tenke ut ideene jeg skulle illustrere. Og så var det selvsagt en utfordring å skulle fortelle en så ekstremt velbrukt historie på en måte som både var frisk og humoristisk, og som gjenspeilte den fullstendig koko erfaringen det tross alt er å lage nye mennesker.

Er dette grunnen til at boka har blitt forsinket? For jeg fikk inntrykk av at den egentlig var tenkt å være ferdig til jul. Og deretter til morsdagen.

Ja, til dels skyldes det at boken «vokste» under arbeidet, men det var også for å unngå at den kolliderte med andre bøker som skulle publiseres på noenlunde samme tidspunkt –Koronadagbøkene og Hjemmefronten-juleheftet, samt «Fra Shakespeare til Knausgård», som Janne S. Drangsholt og jeg også ga ut i fjor høst. I tillegg gjorde pandemien det i perioder vanskelig å arbeide «overtid» med boken når jeg også skulle levere de faste stripene. Jeg er veldig glad for at det var mulig å utsette den, siden det hadde vært vanskelig å lage den boken jeg ønsket å lage.

For å komme tilbake til backup-stripene, er planen nå å spare flere av dem til neste bok?

 Ja, det hadde vært kjempefint å få samlet alle stripene mellom to permer også! Aller helst i en sånn fin boks med masse fotnoter og bakgrunnsinfo og skisser med kafferinger på. Og gullskrift!

Har du fortsatt avtale med Strand og Egmont om å lage Hjemmefronten-serier i overskuelig framtid?

Ja, jeg trives veldig godt med stripeproduksjon, og jeg lærer hele tiden noe nytt, så jeg holder på så lenge leserne vil ha meg.

Juleheftet ditt hadde også mye nytt materiale. De ble godt mottatt av kritikerne, men vil forlaget at du skal lage et nytt hefte til julen 2021?

Det ga definitivt mersmak å lage julehefte, uten at jeg har mulighet til å si noe konkret akkurat nå.

I begynnelsen av pandemien (og før) lagde du mange tegninger på sosiale media, men i den senere tid har det gått litt lenger tid mellom hver av disse. Skyldes det mindre tid enn før, eller mindre interesse?

Absolutt ikke mindre interesse! Sosiale medier fungerer ypperlig for å gi meg det lille dyttet jeg trenger for å fullføre en tanke og ferdigstille en tegning. Særlig i starten av pandemien var det ekstremt viktig for meg å bearbeide alle inntrykkene og tankene mine, og holde kontakten med mennesker utenfor husets fire vegger. Samtidig tar det tid å skulle følge opp henvendelser og kommentarer, og da jeg skulle gjøre ferdig boken, tok jeg en pause fra sosiale medier for å ha mulighet til å jobbe uforstyrret i en periode. Nå som den er ferdig, regner jeg med å øke takten litt igjen. Det er fint å ha et rom der jeg kan legge ut generelle observasjoner fra hverdagen også, uten å måtte tenke på om de passer inn i stripeformatet.

Du har holdt på med denne serien i noen år nå, og barna vokser til. Får du inntrykk av at sønnene dine begynner å følge nøyere med på seriene du lager om dem?

Definitivt! Siden vi har mye tegneserier liggende rundt, har de «lest» (det vil si bladd i) tegneserier lenge allerede, og da er det ekstra stas for dem at de er med i en ekte tegneserie. Jeg har hele tiden forklart dem at serien er en blanding av ting som er sanne og ting jeg har funnet på, og det er de innforstått med – de har også begynt å komme med forslag til striper selv. Ettersom de vokser til, er jeg imidlertid enda mer nøye på å ikke bruke for spesifikke trekk ved barna i stripen. En av fordelene med å tegne INFH i stripeformat, er at figurene i serien får et stadig løsere forhold til personene de er basert på. Det gir meg frihet til å la meg inspirere av situasjoner fra hverdagen og gjøre det personlig, uten at det blir privat.

Sånn sett er det nye materialet i denne boken, det helt motsatte – det er historien om den siste perioden i livet der jeg ikke trengte å noen slike hensyn, siden jeg bare utleverer meg selv. Og mannen, da, men han påstår at det er greit.

Les også:
Anmeldelse av første Hjemmefronten-bok
Anmeldelse av «Koronadagbøkene»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *