Via Munch og japansk kunst

Via Munch og japansk kunst

Ni år etter sin forrige tegneserieroman fra Jippi, «Høytiden» er Rui Tenreiro er igjen aktuell med «Nedzus Lykter». Serienett møtte ham i Stockholm.  

Du kom fra Mosambik, og bor nå i Sverige. Hva er forbindelsen din med Norge?

Jeg dro til Norge første gangen i 1998, til Tromsø. Da var jeg bare på besøk, men tenkte at her vil jeg tilbake, på en eller annen måte. Flere år senere flyttet jeg til Oslo, der jeg etablerte meg, med et registrert firma fram til 2012. Jeg forlot Norge i 2008, men fortsatte å være basert i Norge og betale skatt til Norge, mens jeg bodde i Stockholm.  Jeg hadde tenkt på å flytte tilbake, men så ble sønnen min født her, så jeg blir værende.

Ser du på deg selv som en internasjonal kunstner?

Nei, jeg ser på meg selv som en mosambikisk kunstner, Jeg er del av den norske kunstscenen, mer enn den svenske, i alle fall fram til nå. Ikke bare stilistisk, men jeg kan relatere meg mer til den norske scenen enn den svenske. De siste årene i har det imidlertid begynt å skje noe i Sverige, og i Stockholm spesielt. Ulike stilarter innen tegneserier har dukket opp, så jeg kan relatere meg litt mer. Jeg regner meg selv som mosambikisk tegner, afrikansk tegner, men jeg anser meg selv for å ha vært del av Oslo-scenen. Jeg kunne identifisere meg med den på mange måter.

Forsiden til den svenske utgaven av «Nedzus Lykter» er litt mer pittoresk enn den norske.

Du ser ut til å være inspirert av japansk kunst og design i bildebruken din. Hvordan ble du så fascinert av dette?

Det var en gradvis prosess. Animé hjalp, og japansk film hjalp, og jeg tror disse fortsatt påvirker arbeidet mitt: framdriften, rytmen, hvordan jeg forestiller meg historiene med lyd og tempo som i en film. Slik er det jeg forestiller meg en historie. Jeg velger å lage tegneserier, men innfallsporten er mange ganger japansk film. Jeg er også en beundrer av japanske trykk. Kunsten min er veldig inspirert av den tradisjonelle japanske trykkunsten ukiyo-e og treskjæringsteknikker.

I alle fall i «Nedzus Lykter» bruker du også mange groteske bilder, særlig i bakgrunnen. Hvordan ble du inspirert til det?

En av inspirasjonene var en utstilling jeg besøkte i 2009, på Munch-museet. Jeg ble veldig inspirert av de groteske figurene jeg så i Munchs tresnitt og trykk. Siden den gang har jeg sett til Munch for komposisjon og veiledning. På noen måter er han som en tegneserietegner, og jeg beundrer ham virkelig. Jeg har tatt noe fra Munch, slik som det groteske du nevnte, men også perspektiv, blant annet.

Det finnes et eget soundtrack til «Nedzus Lykter». Hvorfor ville du få laget spesialmusikk til tegneserien?

På grunn av måten jeg ser for meg historien. Vanligvis forestiller jeg meg en historie med tilhørende lyder. Ideelt sett skulle det være en kombinasjon av ting: lyddesign, atmosfære, et helt miljø. Musikken er en del av det miljøet. Så målet var å skape et miljø som er multidimensjonalt, ikke bare en bok. Jeg har omtalt «Nedzu» som en historie heller en bok, for den har mange lag. Det er en fortelling, det er tegninger og musikk.

«Nedzus Lykter», kom ut for kort tid siden, men da var det lenge siden du hadde utgitt din forrige tegneseriebok, «Høytiden» fra 2008. Er du fornøyd med å gi ut tegneserieromaner bare en gang imellom?

Nei, slett ikke. Før var historiene hinderet; jeg ville bare tegne. Når er det tegningene som er hinderet, for jeg kan ikke tegne fort nok i forhold til alle ideene jeg har. Samtidig er historiene mine ganske komplekse, de er ikke lette å tegne. Så kanskje jeg skulle konsentrere meg mer om å skrive. Jeg har ikke planer om å gi ut en ny tegneserie i nær framtid, ikke som «Nedzus Lykter», i alle fall.

Men du jobber uansett full tid som illustratør. Innen hvilke område er du mest aktiv?

Hovedsakelig redaksjonelt; jeg har jobbet mye for magasinet The New Yorker i den senere tid, det har vært min viktigste klient. Egentlig liker jeg ikke redaksjonelt arbeid, men jeg har begynt å like det mer nå. Jeg holder også på med en norsk-svensk-fransk animasjonsproduksjon, «The Tower». Regissøren er norsk, han heter Mats Grorud. Jeg har ikke bare vært illustratør, men også art director, designet dukker og valgt ut farger og filmsett, og også oversett produksjonen. Deler av filmen er stop-motion med dukker, og en annen del er animert i 2-D.

 I år har du vært gjest på Stockholm Internationella Seriefestival. Er det noen andre tegneseriefestivaler du kunne tenke deg å besøke i år?

Det er noen få jeg har lyst til å få med meg, selv om jeg ikke er sikker på om jeg greier det. Jeg vil gjerne dra til Safari Festival i London. Jeg har lyst til å besøke Tokyo Art Book Festival; en veldig bra festival, men ikke nødvendigvis om tegneserier. Og jeg kunne tenke meg CALA – Comic Arts Los Angeles. Jeg er ikke sikker på om den er ny eller ikke, men jeg vil gjerne dra dit.

 

Les også:
Østlig mystikk i verdensklasse
Vandringer i fabellandskap

Musikken til «Nedzus Lykter» finner du her:
Nedzu.com

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *