Ikke at det kan være så veldig skarp konkurranse, men Amanda Guff er trolig tidenes største romsdalske tegneserieroman.

Som bok er Amanda Guff er en usannsynlighet. Det tar tid og anstrengelser å lage en tegneserie på 300 sider – særlig når du jobber med noe annet ved siden av, noe som de fleste serieskapere fortsatt gjør.

Men etter åtte år fullførte Svein Birger Mjelve, som til daglig driver reklamestudio i Molde, Amanda Guff. Boka blir gitt ut på hans eget Mjelve Design. Han har ikke så mye erfaring med å lage og utgi tegneserier, men tegnet i 2010 en forkortet versjon av Bjørnsons Over Ævne II til Teatret Vårt i Molde.

Noe av det første som slår en i Amanda Guff, er at han er en utmerket karikaturtegner, og når han legger litt arbeid ned i bakgrunnene, ser de vanligvis fantastiske ut – særlig bygninger virker å være en spesialitet. Da tåler man fint at det også er mange tomme bakgrunner, særlig med tanke på bokas volum. Litt distraherende er det likevel at så mange av figurene åpenbart er karikaturer av bestemte personer, noe som Mjelve også bekrefter i en oppsummering lengst bak i boka. Dette er med på å gjøre tegneserien mer «lokal»; venner og kjenninger har stått modell for flere av karakterene. Mange av referansene er også lokale. Amanda Guff Band, for eksempel, eksisterer i virkeligheten, og bandmedlemmene opptrer i boka med virkelige navn (Amanda Guff selv eksisterer ikke, bandnavnet til tross). For å forstå historien er det på ingen måte nødvendig å besitte alle disse lokale og regionale referansene, men det setter sitt tydelige preg på historien, og det var ikke så rart at Mjelve først lanserte boka i Molde før han på nyåret så smått har begynt å spre den over resten av landet i januar (Tronsmo har tatt den inn).

Hva er så dette for en bok? Amanda Guff er en tegneserieroman i ordets rette forstand – Ikke bare på grunn av lengden, men fordi den faktisk prøver å få plass til så mye historie som i en roman. Dessuten er det en svært tekstlig tegneserie. Det er en blanding av melodrama, oppveksthistorie og thriller, en historie som utspiller seg over en periode på nesten 60 år, og tar veien gjennom atskillige irrganger på vei mot et mål som blir stadig vanskeligere å gjette seg til ettersom historien skrider fram.

Thrillerdelen er trolig ment å være hovedhistorien, ettersom den er begynnelsen og slutten, og sammenlagt mer enn halvparten av boka, men komposisjonen er litt spesiell. Innledningsvis blir vi kjent med hovedpersonen, en ferm og temperamentsfull kvinne i femtiårene, like herjet inni som utenpå. Vi aner en komplisert bakgrunnshistorie, og det får vi – Så komplisert at de neste 100 sidene av boka går med bare til å forklare omstendighetene som leder fram mot hennes fødsel. Denne delen av boka begynner greit, med en forholdsvis engasjerende historie om maktmisbruk, forbrytelse og straff i Molde sent på 50-tallet – Dreiende omkring Amandas mor, en ung og naiv ungarsk flyktning.

Dramaet er fullt av karakterer og klassiske intriger, men blir raskt så overlesset at det ganske snart når et metningspunkt – Men bare fortsetter videre derfra, og fyller rutene med vegger av tekst. Det er et lite problem at forfatteren vil så mye. Han er god på å skape og bygge opp karakterer, men introduserer så mange for dem, og de fleste er ikke viktige for framdriften; de er der bare for å medvirke i sideplott eller hale ut tiden i hovedhistorien. F.eks. dukker det – uten at jeg skal røpe for mye av konteksten – opp en advokat midtveis i bakgrunnshistorien som serieskaperen bruker 4-5 sider på å gi personlighet og motivasjon – før han forsvinner ut av handlingen.

Ser vi bort fra introen, er boka i tre deler. Den andre delen handler om Amandas fødsel, oppvekst og ungdom. Dette er den beste delen, mye fordi det er den mest komprimerte («bare» 40 sider), og dermed også den mest fokuserte. Jeg skulle gjerne hatt lest mer om Amandas oppvekst, for det virker straks mer interessant enn alle omstendighetene forut for fødselen hennes. Amanda, som ga førsteinntrykk av å være en stusselig og ensporet kåt gammel alkoholiker, framstår som langt mer interessant og konfliktfylt her, ikke minst fordi fortellingen lar det være litt ambivalent hvor det gikk galt for henne. Ja, hun blir mobbet for sin tvilsomme bakgrunn, men fikk gode oppvekstvillkår hjemme.

Den før nevnte tredje delen er lagt til et gårdshotell, der Amanda våkner opp etter fyllekula i bokas innledning, og prøver å orientere seg. Hun blir etter hvert viklet inn i et mysterium som jeg ikke skal røpe for mye av her, men igjen er det snakk om en tungrodd historie full av bikarakterer som lirer av seg veldig lange forklaringer. Skjønt i rettferdighetens navn er en slik grad av karaktermylder og eksposisjon typisk for kriminalfortellinger, særlig når de foregår på et pensjonat eller noe liknende. Selv om innledningen peker fram mot denne historien, virker det pussig at boka etter første halvdel skulle gå over i en slags krim. Forbindelsen er ikke opplagt, og sjangerskiftet fortoner seg som brått og løsrevet fra utgangspunktet. Men det er hva vi får.

Kanskje det aller viktigste er at Mjelve greier å gjøre Amanda selv til en kompleks skikkelse. Men nettopp derfor tenker jeg at det hadde vært interessant å lære mer – og ikke minst se mer av Amandas eget liv. Historien har for mange andre detaljer som ikke virker like relevante eller viktige, og følelsen av at man leser to helt forskjellige bøker i en, slipper aldri taket.

Amanda Guff
Av Svein B. Mjelve
300 sider
470 kr.
Mjelve Design