Ambisiøst eventyr

Ambisiøst eventyr

Den norske superheltserien 7 er i rute med andre del av sitt første eventyr. I seg selv er det imponerende, men kanskje burde man ikke hatt det fullt så travelt.

Sent i fjor høst debuterte den lenge planlagte 7-serien i bokform med manus av Ole Bernt Tellefsen og Kristian Landmark, og tegninger av Kenneth Iversen.  Bok 2 er tegnet av Regine Toften Holst, som tidligere er mest kjent for å lage nettserier.

Historien fortsetter der bok 1, «Trusselen Fra Dypet», slapp. Det vil si, noen måneder må ha gått, for i mellomtida har man greid å bygge en bro over Gibraltarstredet for å kompensere for blokkeringen av Suezkanalen. Pussig nok er Catherine York – lederen for Den Sorte Orden som saboterte Suezkanalen – en slags offentlig talskvinne for broprosjektet, så her stikker det noe bak. Imens venter «De Utvalgte» superungdommene på Den Sorte Ordens neste trekk, som viser seg å være en invasjon av brennmaneter i Middelhavet.

Der bok 1 av naturlige grunner fokuserte på å presentere oss for serien univers og nøkkelpersonene, er bok 2 actiondrevet. Det er mye som skjer, og det meste av handlingen er svært kompakt. En kjennskap til de ulike karakterene, hvordan de er og hva de kan gjøre, forutsettes. Med rask framdrift og mye handling bør boka lykkes med å appellere til det unge publikummet som den søker. Samtidig er det plass til karakterskildring, både av helter, skurker og utenforstående nøkkelpersoner som NATO-admiralen Henderson, og mye humor i interaksjonen mellom alle disse. Ikke alle elementer ved historien fungerer helt som de skal. Var NATOs første og eneste plan virkelig å bombe manetinvasjonen, f.eks? Man skulle tro de ville spurt marinbiologer til råds først. Og måten skurkenes plan blir forklart på, er mildt sagt påklistret og unaturlig. Særlig ettersom historien ellers er befriende forsiktig med å overforklare ting.

Men stort sett fungerer manus utmerket. «Monstermanetene» har et åpenbart problem, men det ligger ikke der.

Norge har beskjedne tradisjoner for lokalproduserte spenningsserier, og derfor ingen egentlig «skole» for hvordan man skal tegne slike – langt mindre for hvordan man skal tegne dem raskt og rutinert. Resultatet er at en norsk tegneserieforfatter har begrenset med valgmuligheter hvis han vil få tegnet en passe lang og ambisiøs action/sci-fi/superhelt-serie. Mange, som Josef Yohannes og Future Darkness-teamet gikk til utlandet for å finne tegnere som kunne realisere visjonene deres. Ser vi bort fra auteurene (som riktignok utgjøre en stor del av serieskaperne), er Norge et land med flere tegneserieforfattere enn tegneserietegnere.

Hva jeg prøver å si, er at Regine Toften Holst ikke var klar for denne oppgaven. Ikke misforstå, hun er god på å tegne i sin egen strek. Men her prøver hun å imitere Kenneth Iversens strek, noe hun egentlig ikke får til. Dessuten mangler hun den rutinen som trengs for å gjennomføre et så omfattende prosjekt (legg merke til at Bok 2 har flere sider enn den første; 128 mot 108). Problemet melder seg straks historien begynner, med et skisseaktig og detaljfattig bilde fra grenseovergangen mellom Gibraltar og Spania, og fortsetter over de neste sidene med flere ganske nakne serieruter og få ordentlige bakgrunner. Deretter følger en lenger sekvens med helter og skurker i aksjon. Holst er bedre på å tegne mennesker enn panoramaer og bakgrunner, men mister jevnlig tråden og veksler ofte mellom detaljert og diffust fra en side til en annen.

Slik kunne jeg fortsatt. Det skal jeg ikke gjøre, men poenget er at hun burde tatt seg mer tid. Eventuelt kunne forfatterne ventet til Kenneth Iversen var klar til å fortsette. Prisverdig at Tellefsen og Landmark har ambisjoner og vilje til å få ut ett bind av «7» i året, men i praksis fungerer det ikke. De skulle ha fulgt Krüger & Krogh-teamets eksempel, og gitt tegneren den tiden vedkommende trenger til å gjøre jobben ordentlig.

Oppdatering: Etter at jeg postet denne anmeldelsen har Regine Holst påpekt at Kenneth Iversen også bidro til boka. 31 sider er helt eller delvis tegnet av ham. Han er kreditert for dette, om ikke på langt nær så tydelig som Holst. Men det er uansett mitt ansvar å fange opp slikt når jeg skriver en anmeldelse, så jeg beklager at jeg ikke så dette før.

Hovedkonklusjonen min om at tegneren(e) burde fått mer tid, står uansett fast. 

 

7 – Bok 2: Monstermanetene
Skrevet av Ole Bernt Tollefsen og Kristian Landmark, tegnet, boblet og tekstet av Regine Toften Holst med Kenneth Iversen. Fargelagt av Karstein Volle
ISBN 9788202558109
128 sider
299 kr. (nettpris 262)
Cappelen Damm

Les også:
Internasjonale helter

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *