Den røde alderen

Den røde alderen

Billy var nok morsommere før. Men denne samlingen med gjenopptrykk av Billy-bladet har først og fremst historisk og kuriøs interesse. 

Det er grenser for hvor mange ganger en kan trykke opp igjen Carl Barks og klassisk Fantomet, i alle fall uten å spe på med noe annet innimellom. Under den fulle tittelen Billy Kronologisk – Bladene: Ett! To! Tre! Firr! 1971-1974 (Puh! Og, tok du’n?) samler denne boka de fire første utgavene av Billy-bladet. Fra 1971 til 1973 kom det bare ett nummer i året (nummereringen ble likevel nullstilt hvert år); i 1974 kom det to nummer. Boka kompletterer altså ikke 1974-årgangen. Jeg ser for meg at det kan bli litt forvirrende senere, særlig for en bokserie som vektlegger kronologien.

Billy fulgte i de fire første årene et standard format på 52 sider i rødt/svart/hvitt, uten biserier eller dagsstriper. Dette skyldtes delvis at bladet hentet gagsene fra det spesialtegnete Beetle Bailey-bladet. Mange av sidene er også tatt fra de vanlige søndagsstripene, men sammenlagt var det lettere å fylle opp bladet med disse to formatene. Tegneserieblader fylt med dagsstriper var ikke så vanlig den gangen; humor eller action, det skulle helst være en slags historie.  Og Mort Walker var på sitt morsomste når han hadde mye plass til å konstruere et gag eller til og med en hel farse, som var noe han lett kunne få plass til på en enkelt side i sine unge år. Skjønt flere av historiene i denne samlingen er mye slapstick og lite poeng.

Batman hadde hatt eget blad i Norge, under navnet Lynvingen, i seks år da denne historien gikk i trykken. Likevel fulgte den norske oversetteren blindt den svenske, og oversatte fra navnet «Läderlappen»

Gamle fans og samlere har sett alle disse sidene før; de har blitt gjenopptrykket før, hovedsakelig i Seriepocket, og det aller første nummeret har også vært trykket opp sin helhet. Men dette var lenge siden, og Billy-bladet selger ennå; de senere årene har antall årlige utgaver opplevd en beskjeden reduksjon, fra 26 til 23, noe som i seg selv er imponerende i dagens bladmarked. Så sjansen er til stede for at det er kommet til nye lesere som ikke har sett dette materialet.

Du ser bare fire her, men Billy haddde med seg fem venner på denne restauranten. Og «korporalen» er muligens ham selv.

Likevel tror jeg at denne boka først og fremst vil selge til nostalgikere og historisk interesserte. Bladene er nøyaktige gjenopptrykk av varierende kvalitet, med annonser og alt, og en sammenhengende studie av dem viser at den norske versjonen av selve tegneserien fortsatt var under utvikling. Oversettelsen var temmelig inkonsekvent, mange navn og titler var ikke innarbeidet. I ettertid er dette interessant å studere. Løytnant Futt var fenrik, og het først Fjong.  Sjanten var først bare Sersjanten. Jeger’n het først Smukkas. Rocky var vekselvis Ruggen og Rokke, Cosmo var vekselvis Klirr og Cosmo, og generalen var vekselvis Swammelmann og Halvspenn. Kanskje aller mest spesielt var kallenavnet som Billy iblant fikk, «Pralen».  På 70-tallet var det nemlig en eller annen oversetter som trodde at Billy var korporal, selv om han ikke hadde flere striper enn de andre.  At Billy og Jeger’n prater om å lese Min Kamp (en tittel som i 1971 nok bare ble assosiert med én bok) som om det var en hverdagslig sak, er et kapittel for seg.

Det er ikke Knausgård de snakker om

En kan selvsagt ikke komme med en utgivelse som denne uten å ha noe nytt redaksjonelt materiale å by på. Bortsett fra det generelle forordet er det en seks siders artikkel om det amerikanske Beetle Bailey-bladets historie, med vekt på hvordan Mort Walker, staben hans og sønnen Greg var involvert i det gjennom mange år. Artikkelen er litt tørr, men grundig, og inneholder mye informasjon som nok er ny for de fleste.

Dette er ikke en nødvendig utgivelse, og jeg tror konseptet vil bli kjedelig ganske raskt. Men med artikkelen er det en god pakke å starte Billy Kronologisk med, og erfaring har nå engang vist at markedet for stadige gjenopptrykk er der. Dessuten har første bok en såpass lav introduksjonspris at det kanskje er like greit bare å gi den et forsøk.

 

Billy Kronologisk – Bladene: Ett! To! Tre! Firr! 1971-1974
Av Mort Walker
220 sider
99 kr.
Egmont

One thought on “Den røde alderen

  1. Så denne boka i butikken og vart trist. Her er det brukt pengar på endå meir omtrykk, denne gong på eit nivå som eg ikkje ville ha trudd var mogeleg. BILLY. Med skavankar, stavefeil og roten tekst. Jaja. Nei, eg gidd ikkje kommentere meir eller prøve å vere ironisk. Sukk og dobbeltsukk. Det neste vert vel DENNIS.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *