Det store skiftet – Hva skjedde?

«I Hjertet av Malstrømmen» er siste bok i del en av tegneserien Alene. Her er det at serien går inn i et viktig paradigmeskifte, som vi nå skal drøfte i litt mer detalj.

Denne artikkelen er et supplement til Serienetts anmeldelse av Alene, bind 5 – «I Hjertet av Malstrømmen». Der den anmeldelsen var generell, kommer denne til å bli mer spesifikk, og inneholder viktige spoilere for hele serien opp til dette punktet. Hvis du har tenkt å lese «I Hjertet av Malstrømmen» senere, så ikke les mer av denne artikkelen (ikke ennå). Du er advart.

Forrige bok, «De Røde Vardene», endte med seriens hittil størst cliffhanger, da noen skjøt Dodji og dyttet ham utfor en høy bygning. I begynnelsen av «Mastrømmen» blir han funnet av de andre barna, helt tydelig død. En tenksom leser vil konkludere at enten har serien innført et «hvem som helst kan dø»-modus i stil med Game of Thrones, eller så finnes det en overnaturlig forklaring.  Svaret kommer i slutten av boka.

I mellomtiden organiserer Lea en ekspedisjon «Den røde Sonen» i sentrum av byen for å finne morderen. Ikke bare for hevn, men for alt de vet kan gjerningspersonen være ute etter flere av dem.  Midt i byen finner de en illevarslende, svart skyskraper som viser seg ikke å være en bygning, men en mystisk portal. Historien gir ingen klare svar på hva det er. Derimot forklarer den hvorfor barna er alene i en verden som øyensynlig er forlatt av de voksne

Barna er…i limbus. Jeg skulle til å si, et slags limbus, men det akkurat dette danteske begrepet blir faktisk brukt i selve historien. De befinner seg i et hinsidig ingenmannsland. De er døde, alle sammen.

Sett i større kontekst er denne avsløringen enda mer uhyggelig, fordi Ivan la fram en teori om dette allerede i første bok. Den gangen ble den avvist, sammen med de mange andre teoriene hans, men man merket seg at stemningen ble langt mer mer ubehagelig da han foreslo akkurat dette. Kan det har vært ment som et frampek allerede da, ikke bare om at han hadde funnet den rette forklaringen, men også om at de andre barna innerst inne, og forståelig nok veldig motvillig, trodde han kunne være på rett spor?

Fra før av har noen av minnene begynt å komme tilbake til barna. De husker familiemedlemmer som døde, og kanskje husket de såvidt at de selv døde. Tommy har et slikt øyeblikk i «Malstrømmen», et subtilt men veldig sterkt et, når han ser et laken i bakhagen på det gamle huset sitt, og sannsynligvis prøver å fortrenge at det minner ham om hvordan han døde.

Beviset kommer fra Saul, som døde i bok tre, men som etter å ha gjenoppstått fra de døde, tester teorien sin ved å drepe Dodji…som også gjenoppstår. Toss i all sin selvsikkerhet må han ganske raskt innrømme at Ikke vet noe mer enn de andre barna. Han beholder dermed en anelse kompleksitet og menneskelighet, selv etter å ha gjort noe så drastisk som å myrde bare for å teste ut en teori.

For tross alt er han ikke det skumleste individet i serien. Søskenparet Alexander og Selena vet tydeligvis mer enn de andre, og mer enn leserne, Handlingene deres er derfor uutgrunnelige, og de forblir den gåtefulle faktoren i serien.  Alene har ikke tapt mystikken, men er snarere mer besnærende enn noensinne selv om vi nettopp har fått svar på det vi trodde var det ene, store spørsmålet: Hvorfor?  Med 11 bind utgitt så langt på originalspråket, og 22 bind planlagt, er dette bare slutten på begynnelsen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *