Ondt blod i vesten

Ken Parker er western av det brutale slaget. Den stemningsfulle serien har stor fanskare i hjemlandet, Italia, og det blir interessant å se hvor mange som leser KP på norsk…denne gangen

Ken Parker er en italiensk western-tegneserie fra 1970-tallet, utført av Berardi (forfatter) & Milazzo (tegner). Etter hva jeg har funnet ut ble også Ken Parker utgitt på norsk i 1979 (Semic), men jeg var nok i yngste laget for denne typen tegneserie. Forsiden på det første albumet, «Lange rifle», viser tittelkarakteren på hesterygg og med flintbørsa i høyrehånden. Det er gjort med tusj og ikke spesielt godt utført, snarere virker forsiden kjedelig og datert. Coveret er heller ikke representativt for handlingen, som er fullpakket med action og vold.

Sverger hevn
Vi befinner oss i Montana desember 1868 og januar 1969, en tid preget av konflikt mellom hvite og indianere. Etter å ha kommet hjem fra jakt, blir pelsjegerne Ken og lillebroren Bill angrepet og frastjålet pengene sine. Sistnevnte blir myrdet og skalpert, Ken blir såret, men kommer fra det med livet i behold: Han sverger hevn. Ettersom han finner spor av dyr Virginia-tobakk, er han rimelig sikker på at det ikke er indianere som står bak. Sporene fører ham imidlertid til Cheyenne-reservatet, hvor blåjakker holder oppsyn. Morderne har søkt tilflukt i det militære. For å finne de skyldige verver Ken seg som speider.

Cheyenne-indianernes levekår
Tittelkarakteren er en pelsjeger, og våpenet hans er en flintbørse fra 1700-tallet, minst hundre år eldre enn geværene som andre i serien bruker. På spørsmål om hvorfor han ikke bytter ut den gamle muskedunderen, kommenterer han «Jeg jakter på dyr, ikke mennesker. Dessuten er det ofte bedre med ett godt skudd». Humor er også et trademark som kjennetegner hovedpersonen. Selv om det ikke skorter på action, blir handlingen i «Lange rifle» aldri mer enn middels spennende, iblant føles det mest som en voldsmaraton, her er lite av den klassiske romantiseringen av det ville vesten, Noe av det mest positive med tegneserien er at Berardi og Milazzo kommer innpå Cheyenne-indianere sine vanskelige levekår og hvilke utfordringer de står ovenfor. Berardi & Milazzo er også flink til å gi nyanserte karaktertegninger både av hvite og indianere.

Stemningsfull bruk av svart-hvitt
Ken Parker blir sammenlignet med Tex Willer, men jeg synes konseptet har mer til felles med Pionér, som tar for seg nybygger-tilværelsen i Amerika på 1800-tallet. Også Tex Willer og Pionér er italienske, men disse byr på mer av den nevnte klassiske romantiseringen av det ville vesten. Ken Parker utmerker seg ved at den fokuserer på vold og brutalitet i denne mytiske perioden av USAs historie. «Lange rifle» er trykt i enkel svart-hvitt. Forsåvidt kler dette godt den grimme historien som også finner sted i et vinterlandskap, og iblant er Milazzo virkelig kreativ i bruk av svart-hvitt stil som når man ser skygger i skumringen eller når Ken hopper med hest over fjellknauser.

Dette er en beinhard, rå og realistisk western over 96 sider, blottet for romantikk, skjønt handlingen om hevn og gjengjeldelse føles noe monoton og repeterende. Men jeg liker at Ken Parker tegner et realistisk bilde av det ville Vesten i tiden etter borgerkrigen.


Ken Parker – Lange rifle
Berardi & Milazzo
96 sider
149 kroner
Egmont

Nils Vermund Gjerstad er frilansjournalist med fokus på kultur og historie. Han har master i engelsk og amerikansk litteratur ved UiB.

2 tanker om “Ondt blod i vesten

  1. Takk for en slagkraftig omtale av trapperen Ken Parker.

    Litt nysgjerrig på hva du mener med «romantisering» av Det ville vesten i Pioner sammenheng?
    Kan vi med sikkerhet si at den ene versjonen er mer historisk korrekt enn den andre, hvis det er poenget?

    Spørsmålet er om en historie alltid må være grimm og voldelig for å skildre virkeligheten…
    Hva er galt med romantikk; finnes ikke den også i virkeligheten?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *