Søtt om salt

Victoria H. Hamres solodebut «Miso» er enkel og koselig historie med et litt forvirrende budskap.

Hamre har tidligere jobbet freelance, laget korte tegneserier og illustrert barnebøker. Hennes første lengre tegneserie, «Miso» er en fortelling om ramenpadden Miso. Ramenpaddene er en gruppe skapninger som likner på skilpadder, men har skall som er fylt av ramen, (japansk nudelsuppe). Noe ser ut til å være essensielt feil med Miso; hun har ikke suppe i skallet sitt. For å komme seg til byen Suppero, hvor foreldrene selger ramen, må Miso, broren Shio og de andre ramenpaddene krysse havet, men det blir for kaldt uten suppen. Dermed følger vi Miso på et eventyr på øya Ezo, hvor vi møter på flere underlige, matrelaterte dyr i søken etter svaret på hvorfor Miso ikke har suppe i skallet. 

Tegningene er laget i en stil som minner om anime; det passer jo godt med fokuset på japansk mat, og vil nok appellere til barn på flere måter. Bildene er fargerike, og laget med rene linjer, men med en del morsomme detaljer som gjør dem underholdene å studere. Dette gjelder ikke minst for de pussige skapningene. Dyrene, særlig Miso og de andre ramenpaddene er tegnet veldig søte og uttrykksfulle, og maten er tegnet på en måte som får den til å se svært appetittlig ut. En artig detalj er den kreative bruken av lydord, for eksempel ord som er laget i vann er pyntet med bobler og vanndråper. Også adjektiv blir av og til brukt på samme måten.

De ulike mat-dyreartene er variert laget. Selv i denne relativt korte og enkle fortellingen får vi et interessant innblikk i de ulike skapningenes liv og samfunn generelt, og særpregene til dem vi møter på spesielt. Det er snakk om et relativt allsidig persongalleri, fra primadonna sushi-seler til chilifroskene som driver øyens vulkan. Vi blir selvsagt mest kjent med Miso, og får se hvordan hun går fra å være nervøs, men nysgjerrig til å bli mer selvsikker og får tro på egne evner. Forholdet hennes til de andre dyrene blir skildret på en naturlig måte, og det er forfriskende å se en barnebok hvor hovedpersonen ikke bare blir venn med alle den møter på. Jeg blir likevel nysgjerrig på de andre karakterene, og ser gjerne at det kommer flere bøker om dyrene på Ezo og i Suppero. 

Det er nok mer enn én ting man kan lure på når det gjelder logikken og de naturvitenskapelige lovene i dette universet som kanskje kan få barn i en viss alder til å stille noen spørsmål. Men både yngre barn, som ikke tenker over sånt, og eldre barn, som aksepterer det som fantasi, kan få glede av boken. 

Jeg blir likevel litt usikker på hva budskapet i historien egentlig er. Kanskje handler det om at det å være født annerledes ikke trenger å være et problem, kanskje at annerledeshet kan brukes til en styrke på andre områder enn det som er det normale, eller kanskje noe helt annet.


Miso
Av Victoria H. Hamre
106 sider
299 kr.
Überpress

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *