Tynne karakterer og feite sarkasmer

Den tredje Storefri-boka byr stort sett på mer av det samme som før. Formelen er ikke ideell, men er god for mer enn én latter.  

Som for lengst varslet har Strand nå overtatt Storefri fra Egmont, og fortsetter bok/tjukkalbumserien fra og med tredje bok, som har fått den banale tittelen «Tredje Time». På det rent redaksjonelle plan prøver Strand seg med noen nye vrier. «Muntlig Framføring med Marius» er serieskaperens tenkte klassepresentasjon av tegneserien, med Vidar som «sensor», mens «Tegnerens Tilbakeblikk» er favorittrepriser med kommentarer. Enkle grep som frisker opp.    

Det er nok ellers signifikant at bokas forord er skrevet av Børge Lund. Både Lunch og Storefri kan regnes for suksesshistorier når det gjelder nisjeserier i stripeformat. Selv om humoren i sistnevnte mangler bredden og den tematiske allsidigheten til Lunch.

En ting serien kan beskyldes for, annet enn å være litt kjedelig tegnet, er at oppbyggingen av et poeng ofte er likt fra gang til gang. I første og andre rute har Sigbjørn eller Vidar en samtale med en elev (evt. med foreldrene). I tredje rute kommer læreren med en grov fornærmelse. I fjerde rute drøfter den skyldige læreren hendelsen med en av «de fornuftige» (Ann Beate eller Franz), eventuelt med Sigbjørn, noe som gjerne resulterer i en bonus-sarkasme.

Generelt er det lite utvikling å spore. Jeg må slå opp på figurpresentasjonene fremst i boka hver gang jeg skal referere til et navn, fordi de simpelthen ikke er interessante nok til at jeg legger meg noe navn på minnet. Alle har de bare ett karaktertrekk. Et unntak er kunst- og håndverklæreren Tone. Først og fremst er hun fortsatt naiv, men har blitt litt mer balansert, på den måten at hun har mer enn en enkelt mulig reaksjonsevne på alt.

Ideelt sett bør en stripeserie både få deg til å le og til å bry deg om figurene. Storefri oppfyller ikke det sistnevnte.  Når jeg likevel får mer glede av denne serien enn av f.eks. Kollektivet (der det er lett å bry seg om figurene), er det i kraft av gode replikker. Sarkasmen, replikkvekslingene og hovedpersonens evne til å vri og vrenge på hverandres ord, har på ingen måte mistet kraften.

Og det holder ganske lenge. Er det fortsatt håp om at Storefri skal bli noe mer? Jeg ser ikke det for øyeblikket, men håper at Henriksen vil fortsette å eksperimentere litt med visuelle gags.

Ellers finnes det alltid en rent praktisk grunn til å fortsette utgi Storefri i bokform, nemlig leservennligheten. Trykkformatet for en så verbal serie er for lite i bladet Pondus. Bare i bøker som disse kan serien puste.

Storefri – Tredje Time
Av Marius Henriksen
Forord av Børge Lund
120 sider
189 kr.
Strand Forlag


Les også:
Anmeldelse av Storefri bok 2

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *