Te og tradisjoner

Tedrageforbundet er en langsom historie som er så søt at du ikke trenger honning hvis du tar en
kopp lapsang souchong til
.

K. O’Neill er en selvlært kunstner fra New Zealand, og har siden 2012 gitt ut mindre tegneserier. Hens
første lengre tegneserie, «Prinsesse prinsesse alle sine dager«, ble utgitt på Outland forlag tidligere i år.
Nå i september kom også «Tedrageforbundet», som er den første i en serie på tre bøker. ‘

«Tedrageforbundet» forteller historien om Greta, som læres opp til å bli smed av sin mor, og som en
dag redder en liten skapning fra å bli spist. Greta får vite at skapningen er en tedrage, en type drage
som gror teblader ut av hornene sine. Dragen tilhører Hesekiel, en av to eiere av en te-butikk. Da hun
viser interesse for disse skapningene, tilbyr Hesekiel å lære henne mer om den døende kunsten å ta
vare på og oppdra tedrager. Dermed blir Greta kjent med de andre tedragevergene: De to eierne av
tebutikken, og den sjenerte og nervøse Minette. I slutten av boken får man lese et utdrag fra
Tedragehåndboken, som informerer om hvordan en tar vare på tedrager, samt en liten beskrivelse av
åtte av artene.

«Tedrageforbundet» er en rolig historie, hvor stemninger og interaksjoner har større fokus enn fart og
spenning. Et av bokens viktigste tema dreier seg om tradisjoner. Viktigheten av å bevare tradisjoner
blir særlig vektlagt ved hvordan de kan skape eller bevare minner, som er et annet av bokens
hovedtema. I boken er disse representert ved smedkunsten og tedragekunsten.

Tedragekunsten har en direkte sammenkobling med minner, ettersom teen man får fra dragene kan
vise minner som dragen har opplevd sammen med vergen. Smedkunsten har en mer subtil
minnetilknytning, som for så vidt er mer relevant for vår verden, ved at Greta reflekterer over
hvordan gjenstandene hun lager kan vær påminnelser for dem som kjøper dem, for eksempel om
hvem de kjøpte dem av, eller hvem de delte den med.

Tempo er langsomt, og boka har en kapittelinndeling som går gjennom fire årstider. Hvert kapittel
forteller sine småhistorier som driver helheten framover og gir litt bakgrunn til de ulike karakterene.
Også tegningene er preget av å være det stillferdige. Tegnestilen er mangainspirert, med ganske
enkle figurer, og det skjer ikke så alt for mye på én gang i hver rute. Tegningene er laget i dype farger
uten svarte tusjskanter rundt figurene, noe som gir dem et mykt preg. For å markere kontraster og gi
bildene form, brukes heller mørkere varianter av samme farge, for eksempel bretter på klær eller
hårstrå.

K. O’Neill har uttalt at «Jeg tror det er umulig å fortelle en historie uten å formidle et budskap om
verdiene dine, eller hva som er viktig for deg. Det skinner gjennom enten du prøver eller ikke.» I
«Prinsesse prinsesse» kommer disse verdiene tydelig til syne, med både LHBTQ+ og kjønnsroller, men selv
om Tedrageforbundet godt kan kalles LHBTQ+-vennlig blir disse temaene mer forsiktig berørt. Det
blir hintet til et framtidig forhold mellom Greta og Minette, og forholdet mellom de mannlige eierne
av tebutikken blir også ganske forsiktig nevnt. Likeså temaet kjønnsroller som blir så vidt
berørt ved at moren til Greta har rollen som den maskuline smeden, mens faren hennes ser langt mer
feminin ut.

Ifølge forfatteren skal historien ha mer verdensbygging og spesifikk mytologi enn for eksempel
«Prinsesse prinsesse», men i tegneserien er det nesten bare tedrager vi får høre om. Og jeg sitter igjen
usikker på hva slags verden dette egentlig er. Det føles som om jeg bare har fått se gjennom et
nøkkelhull. Forhåpentligvis får vi åpne mer av døren i de neste bøkene. Utdraget fra Tedrage-
håndboken fikk meg til å konkludere med at jeg neppe hadde hatt hverken tid eller tålmodighet til å
ta vare på en tedrage, og dette fikk meg til å reflektere over hvordan verden beveger seg for fort nå for tiden, og at det nettopp derfor kan være viktig å sette seg ned med en god kopp te en gang iblant, roe litt ned og få tid til å skape minner, for eksempel med denne tegneserien.


Tedrageforbundet
Av K. O’Neill
60 sider
249 kr. (veil.)
Outland Forlag

Les også:
Intervju med K. O’Neill

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *