Atter en Nattens Ridder

Atter en Nattens Ridder

Den har blitt lovet utgitt ganske lenge, men endelig kom boken som har samlet de til sammen ni delene i den tredje og avsluttende delen av Millers saga om en aldrende Batman i et fremtids-Gotham.

Da Frank Millers «Batman: The Dark Knight Returns» kom ut i 1986, klarte den å reformere Batman ved å gjenskape og videreutvikle Bob Kane og Bill Fingers egentlige visjon for helten: En mørk vigilante som kjempet mot gale kriminelle i et dystopisk Gotham. Miller-stilen påvirket også andre tegneserier: Mørke og fabulerende tanker ble skildret i tekstbokser i stedet for tenkebobler. Miller hadde en røff og særegen tegnestil, og Lynn Varley fargela med tidkrevende akvarellmaling. Mange andre superhelter skulle også være med på denne trenden, og det ble vanlig at slike omfattende, kunstneriske verk tok mye tid.

Miller har fått æren av å skildre Batmans unge debut i «Batman:Year One» (1987) og Batmans alderdom (og tilsynelatende siste dager) i «Batman: The Dark Knight Returns» (1986). Men det som skjer i mellom disse to epokene er overlatt til andre serieskapere. Oppfølgeren «Batman: The Dark Knight Strikes Again» (2002) ble slaktet av både fans og kritikere. En av de mange svakhetene var den kaotisk utførte innblandingen fra en rekke superhelter.

Uansett, i 2015 annonserte DC at Frank Miller og Brian Azzarello ville lage enda oppfølger, denne gangen kalt: «Batman: The Dark Knight: Master Race». Det aller siste heftet, del 9, kom ut i juni 2017. Denne høsten ble de samlet i ett bind.

I handlingen er det gått tre år siden Lex Luthor og Jokeren døde, etter at de sist ble sett i Millers «Batman: The Dark Knight Strikes Again» (2002). Bruce Wayne har ikke vært sett siden. Superman er av en eller annen grunn nedfryst, satt på en trone i sin gjenoppbygde «Fortress of Solitude». Men kanskje har verden bruk for ham allikevel? Tilbake i Gotham, vurderer den innbitte Batman-motstanderen politisjef Ellen Yindel, å finne ut av om Batman faktisk kan være i live.

Inn kommer den ond Kryptonieren Quar. Han ønsker å ta over verden, og Batman og Carrie innser at de trenger hjelp fra andre superhelter til å bekjempe denne eneherskeren fra Krypton. Supermann, Wonder Woman, Flash, Aquaman, og flere helter ruster seg klare.

Frank Miller kom i ung alder, på slutten av 70-tallet, inn i tegneseriebransjen og utmerket seg som et lovende talent. Han kjennetegnes av en kortfattet og røff fortellerstemme, med en tilsvarende røff tegnestil. Tusjeren Klaus Janson har fulgt Miller så å si helt siden de to gikk inn i bransjen, også i denne boken.

Akkurat som da Jerry Robinson og Dick Sprang på 40-tallet ble bedt om å imitere Bob Kanes tegnestil, så har Andy Kubert tatt på seg æren av å imitere Millers strek, samtidig som Miller selv bidrar med egne tegninger i tie-ins, innimellom alle de ni delene der hovedsakelig Kubert er tegneren.

Denne gangen er fargeleggingen mye friskere og klarere enn før, trolig fordi det ikke bare er den dystre Batman som er i fokus. Og i tillegg til tankebeskrivelser har denne futuristiske historien også SMS og Twitter-meldinger oppført i tekstboksene.

«Master Race» er en veldig kompleks fortelling, og den krever en oppmerksom leser som bør vite en del om DC’s gigantiske superheltgalleri. Sikkert ganske bevisst for at denne Batmanfortellingen skal ha enda flere strenger å spille på. Mens «The Dark Knight Returns» (1986) hadde så å si bare Green Arrow og Supermann som gjestehelter (og de var heller ikke så fremtredende), hadde «The Dark Knight Strikes Again» (2002) enda flere. Og denne gangen i 2017, enda, enda flere. Såpass at Batman kommer i skyggen av dem (noe som heller ikke er første gang). For mens Batman ser at verden herjes av onde metamennesker, sier han til Carrie Kelley: «We can’t do this all alone». Om dette kan ha inspirert den berømte taglinen til den nye Justice League-filmen, vites ikke.

Og da blir også spørsmålet: Hvorfor har denne boken kun med Batman i tittelen og på coveret, når det egentlig kunne vært en Justice League-fortelling i stedet? Mens jeg vurderer kompleksiteten som en styrke, kunne andre ha betraktet det som kaotisk. Kompleksitet er en styrke, men jeg mener Millers styrke ligger i «Batman: Year One» (1987), som er en mørk, kortfattet og konkret fortelling på 104 sider, kokt ned til forholdet mellom Batman og politimannen Gordon, og omtrent bare det. Miller må aldri glemmes for hans Batman-genistreker på 80-tallet, men der skulle det nok også ha sluttet mens leken var god. For det er kvaliteten det helst skal gå på.

Batman: The Dark Knight: Master Race.
Skrevet av Frank Miller og Brian Azzarello
Tegnet av Frank Miller, Andy Kubert, Klaus Janson og Eduardo Risso
ISBN: 978-1-4012-6513-7
376 sider
DC Comics

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *