Coveravsløring – Sidequest

Serienett gir deg den aller første kikken på omslaget til Egmonts nye fantasyprosjekt.

Skaperne har beskrevet premisset til «Sidequest» slik:

«For hver en helt i eventyrene, fantes det drøssevis av tapere som aldri nådde opp. Dette er deres historier.»

Alt tyder altså på at det er snakk om en humoristisk fantasyserie. Ikke minst når du også kjenner teamet bak serien (og det er et helt team): Tegneserien er laget av David Skaufjord på manus, Ronny Haugeland på skisser, Jens K. Styve på tusj og Trine Lise Normann på farger. Rent bortsett fra dette vet undertegnede ingen ting om serien på forhånd, så dette er en «blind» analyse av coveret:

Som vi ser er det snakk om en klassisk high fantasy-lineup, sannsynligvis for maksimal parodieffekt. Fra venstre: «the bard» (skald), «the mage» (magiker), en kvinneskikkelse av en litt mer uklar kategorisering – kan være «the ranger» (skogvokter) eller «the barbarian» (barbar) – og «the knight» (ridder) eller «the paladin».

Ridderens personlighet er kanskje den som umiddelbart er klarest definert. Det angstfylte ansiktsuttrykket hans, kombinert med den finurlige detaljen at han øyensynlig ennå ikke har tatt sverdet sitt ut av originalforpakningen en gang, tyder på at han er grønnskolling som har tatt seg fullstendig vann over hodet, og han vet det. 

Jentas personlighet som ridderens rake motsetning er like tydelig definert av dødsforakten i blikket og kroppsspråket hennes, kombinert med det at hun går rett på uten å se seg for.

Bildet røpet røper lite om skaldens personlighet, men magikerens kroppsspråk, og den skalleformete skyen som kommer fra eliksirglasset hans, tyder på at han, i likhet med ridderen, er en amatør ute av sitt element. Og han er en ugle, så vi skjønner at det finnes dyrevesener i denne fantasyverdenen.  

Ugler er et vanlig tegneseriesymbol på klokskap (eller, i Donald, på rettsvesenets arroganse). At ugler i virkeligheten er ganske dumme, kan i dette tilfellet være ment som et humoristisk bonuspoeng til mer zoologikyndige leserne. 

Omslaget gir oss også litt innsikt i hvilke andre fantasivesener som kan finnes i denne verdenen. Som vi ser helt til venstre, finnes det mannevonde nisser eller dverger, og jenta er i ferd med å tråkke på en nøkk, i en detalj som tydelig alluderer til Theodor Kittelsen ikoniske illustrasjon fra 1904. Dermed skjønner vi at serien også tar inspirasjon fra spesifikt norske sagn og eventyr. Videre ser vi noe som kan være en fe, to hunder (de kan være varulver, men ser virkelig ikke sånn ut), og en ubestemmelig, men vagt monstrøs skikkelse helt til høyre.

Ellers merker en seg at alle fire involverte i skapelsesprosessen er kreditert side om side. En så demokratisk fordeling av ære (kall det gjerne Torunn Grønbekk-metoden) er sjelden kost i norske tegneserier, men så det da også sjelden at en norsk tegneserie har et så omfattende lagarbeid som i «Sidequest».

Denne praksisen er også gjennomført på ryggen av boka

«Sidequest» kommer til våren 2020.   

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *