Dragedreperens opphav

Dragedreperens opphav

Bombastisk og selvhøytidelig, men spektakulært og vakkert – Sigfrid gjør ære på sin inspirasjonskilde, Richard Wagner.

Som allerede nevnt blir Zoom/Outland en stadig viktigere leverandør av fransk-belgiske serier på norsk. Denne måneden utgir de for første gang en albumserie som ikke har vært oversatt til norsk før – Franske Alex Alices Sigfrid.

Seriens forelegg er Wagners operasyklus Nibelungenringen, som igjen er basert på en blanding av norrøn mytologi og sagn, kombinert med det tyske helteeposet Niebelungelied. Vi møter den klassiske helteskikkelsen Sigfrid (også kjent som Siegfried eller Sigurd), som uvitende er sønn av Odins opprørske datter og en dødelig kriger. Han ble adoptert av smeden Mime, en flyktning fra Nibelungs underjordiske rike, som ble utslettet av dens hersker, dragen Fafnir. I alle år har Mime isolert ham fra både guder og mennesker, med bare ulvene i skogen som selskap utenom ham selv. Men Odin vil ikke la Sigfrid bli snytt for sin skjebne om å bli dragedreper.

Sigfrid og hans følgesvenn i lykkeligere tider

Historien er selvsagt mer komplisert enn som så, men for ikke å ta seg fullstendig vann over hodet har Alice begynt historien sin med den tredje operaen i sekvensen, Siegfried (1871). Det som har skjedd før i syklusen er oppsummert på en rask og lettfattelig måte innledningsvis, og forkunnskap om opera og middelalderdiktning er ikke nødvendig for å forstå tegneserien.  Alt du trenger å vite er at Wagner i Alex Alices strek er blitt en episk fantasyserie av godt gammelt, kontinentalt merke. Landskapene er majestetiske og overveldende vakkert tegnet, scenene er nøye koreografert, med filmatisk presisjon. Ingen to ruter er like eller statiske. Hver side er som et kunstverk, og gjør dette til et album du vil lese igjen og igjen for å studere strek, farger og oppbygging.

Mime

Mime er det svake leddet. Han ser ut som en muppet, eller som en goblin fra en billig 80-tallstegnefilm. Å tegne overbevisende mytiske vesener ser ut til å være et vanlig problem for franske fantasy-serietegnere, skjønt Alice gjør en bra versjon av Fafnir. Så hvorfor han absolutt skulle tegne Mime som en barne-tv-figur skjønner jeg ikke helt; muligens var det et bevisst, stilistisk valg, men det er litt distraherende. Han er vel det nærmeste serien kommer en komisk figur, men det er ikke noe som definerer ham, akkurat.

Sigfrid består av tre bind, noe som høres overkommelig ut for en norsk forlegger-fersking. Samtidig er det noe mindre ambisiøs enn sitt musikalske forelegg, alt i alt. Men følelsen av å bli innviet i noe virkelig episk griper leseren fra første side og slipper aldri taket. Selv om dette første albumet egentlig bare er en innledning, er det en rik og fullgod leseopplevelse.

Sigfrid
Av Alex Alice
Oversatt av Ann-Louis Nerem
ISBN 978-87-93244-96-2
80 sider
229 kr (nettbutikk: 183)
Outland/Zoom

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *