Drømmen om å være super

Drømmen om å være super

Håndbok for Superhelter prøver å være til støtte for barn som blir mobbet. Men hva slags budskap boka egentlig prøver å formidle, er uklart.

Superhelter har vært en del av barnekulturen i flere årtier. Likevel har jeg inntrykk av at konseptet nå er mer utbredt enn noensinne. Etter hvert som tegneserier generelt, og tegneserier for barn spesielt, ble mindre populære, var det som om superheltene følte at de hadde vokst fra mediet. Før var superhelter utenfor tegneserieheftene bare overflatiske parodier; nå lever de sine egne, rike liv. Selv små barn er villige til å omfavne superhelten, ikke bare som figur, men også som sjanger. Disneys pågående animasjon/leketøysfranchise Pysjheltene (som igjen er basert på en fransk bildebokserie som har eksistert siden 2007) er et utmerket eksempel.

Drømmen for mange små er å bli superhelt. Selv mange jenter synes etter hvert at det kan være et godt alternativ til prinsessedrømmen. Inn i bildet kommer den svenske bokserien Håndbok for Superhelter der det er ei niårig jente som får sjansen til å leve ut denne drømmen. Lisa må flytte til mormoren sin fordi moren hennes skal jobbe noen måneder i utlandet. Men hun trives ikke. En guttegjeng mobber henne hver dag for de store ørene hennes. Så en dag, mens hun gjemmer seg for dem inne på biblioteket, oppdager hun en mystisk, rød bok som hevder å kunne lære henne superkrefter.

Bokas visuelle utforming er interessant. Den sekvensielle måten historien blir fortalt på med bilder (vanligvis to per side) og tekstbokser er litt som i en tradisjonell skandinavisk tegneserie. Men de heldekkende, fargesterke illustrasjonene og prosatekstene får boka til å framstå som en hybrid tilpasset barn som er mer vant til bildebøker enn tegneserier. Litt avhengig av den tiltenkte målgruppa kan dette være et klokt trekk for å øke appellen. Selv om hovedpersonen er ni år, gir serien både i illustrasjon og fortellerstemme inntrykk av å rette seg mot et enda yngre publikum.

Jeg er mer usikker på hva selve fortellingen vil. Lisa følger bokas instrukser for hvordan du kan få superkrefter, tilsynelatende ved hjelp av enkle øvelser, men ingen ting fungerer. Så langt kunne dette handlet om ikke å stole på produkter som lover mirakler, om at det finnes ingen enkle utveier og at alt som er verdt å oppnå, er verdt å slite for. Men så skifter fortellingen brått karakter, og Lisa får på mystisk vis superkrefter likevel. Hvorfor blir ikke forklart. Kanskje forfatterne vil spare den avsløringen til et annet bind; i en bokserie er det helt greit å legge opp til sånt. Men uansett så får hun superkrefter, blir nærmest instant en kompetent superhelt, og resten av boka er uten relasjon til utgangspunktet.

Bak Håndbok for Superhelter står svenske Elias og Agnes Våhlund. Et raskt søk bekreftet det jeg trodde: De er et ektepar, og ganske riktig, de har en datter som ble mobbet da hun var ni år, noe som inspirerte dem til å lage denne boka. Hva er det meningen at hun, og andre barn som blir mobbet, skal få ut av den? At det er bedre å fortape seg i dagdrømmer, for du kan ikke vinne likevel? Mobbetemaet blir redusert til en infomelding bakerst i boka, noe som forsterker inntrykket av at boka formidler en standard, barnetilpasset superheltfantasi uten nevneverdig dybde.

I Sverige har Håndbok for Superhelter-bøkene uansett blitt en kjempesuksess, og det forhandles om både film, tv-serie og merchandise. Også i Norge har den hatt en bra start; den befinner seg i skrivende stund på Bokhandlerforeningens topp ti-liste over mest solgte barnebøker. Kanskje superheltfantasien alene er godt nok for målgruppa. For denne anmelderen føltes det hult.

 

Håndbok for Superhelter – Del 1: Håndboka
Av Elias og Agnes Våhlund
Oversatt av Helene Heger Voldner
96 sider
249 kr. (veil)
Kagge Forlag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *