20 års hysteri

20 års hysteri

Eon jubilerer med boka «20 år på ramme alvor»

Forlaget kaller dette for en jubileumsbok. For så vidt er det sant, selv om boka ikke er større enn de andre stripesamlingene som har kommet ut på Egmont de siste par årene, og selv om seriens historikk bare er ett av mange kapittel. Resten består av blandet materiale av ikke for gammel dato (vel, alt er relativt…noe av det er tidfestet til 2011). Noen lenger historier i ikke-stripeform og et intervju med serieskaperen er også inkludert. I det hele tatt er den ikke ulik fjorårets «Game of Clowns», og jeg har mistanke om at vi hadde fått en Eon-bok i 2018 selv om det ikke var jubileum. Ikke at det er noe problem, snarere tvert imot er det bare hyggelig å tenke på.

Men boka er nok mer variert enn den ville vært i et hvilket som helst ikke-jubileumsår. Den har mer fokus på bestemte tema, for eksempel. Og Lauvik gjør sin plikt som jubilant, og leverer en lettfattelig og rikt illustrert artikkel om sin egen utvikling som serieskaper generelt og Eons utvikling spesielt. Denne gjennomgangen minner oss også om at det er like greit at boka inneholder mest materiale fra de siste ti årene; serien har utviklet seg mye, stort sett bare i positiv retning, siden dens spede begynnelse. Særlig når det gjelder strek og font.

Lars Lauvik er ikke like skarp i alle temaer han behandler, noe som denne boka også får fram. Trendy paranormalitet (denne gangen i form av en Åndenes Makt-programleder) blir som vanlig omtalt med mer utskjelling enn reell satire. Og når det gjelder temaet kommentarfelt på nettet, har serieskaperen egentlig ikke noe nytt å komme med, noe han kompenserer for med sin velkjente histrionisme – et effektivt Lauvik-virkemiddel som gjør morsomme poenger enda morsommere, men som også kan brukes til å dekke over svakere poeng.

På den andre siden er det ingen som er morsommere eller mer kreativ enn han når det gjelder å harselere med den norske tegneseriebransjen. To seksjoner er satt av til dette (i tillegg til spredte små stikk gjennom boka), og her føles ingen ting overflødig.  I den første intervjuer Tetra diverse (i alle fall den gangen aktive) norske stripetegnere før han ender opp med å velge Lauvik. I en annen, lenger sekvens har han samlet diverse striper som skildrer forholdet mellom ham selv og Tormod Løkling. Konflikten mellom serieskaper og redaktør er enkel og nødvendigvis karikert til det mest ekstreme, men oppfinnsomheten er likevel vedvarende stor. Undertegnede falt særlig for en stripe der Lauvik parodierer Nemis meme-striper. Og Eons manifestasjoner av diverse former for angst har en visuell styrke som alltid gjør dem til herlig lesing. Og superheltsekvensen hans er et sofistikert eksempel på utnyttelse av sjangeren i humorsammenheng.

Boka avsluttes med (i tillegg til en sekvens med typiske Eon-vinterslapstick) en julehistorie som slår nye rekorder i blødmer og digresjoner (og blasfemi). Men i akkurat denne historiens konkrete kontekst fungerer det faktisk riktig så bra, og når Lauvik stabler tilstrekkelig med blødmer oppå hverandre blir det mer enn morsomt nok i hans strek. På Stephan Pastis-vis blir Lauviks dumme ordspill mye kommentert innad i serien (gjerne av redaktørene), men de fungerer ofte bedre når han ikke er for ivrig etter å påpeke deres dumhet.

 

Eon – 20 år på ramme alvor
Av Lars Lauvik
Forord av redaktør Tom Ostad
120 sider
169 kr.
Egmont

Les også:
Anmeldelse av Game of Clowns

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *