Ett med akkaren

Ett med akkaren

Ambisiøs og kunstnerisk norsk science fiction har fått et nytt og viktig tilskudd i «Squidologi».

Thomas Falla Eriksen kaster ikke bort tid. Etter å ha debutert med sjangerøvelsen «Den Fjerde Veggen» på OCX i fjor, er han allerede klar med en ny og enda mer omfangsrik tegneserieroman (i tillegg til ha fått med et bidrag i Forresten nummer 31)

«Squidologi» (ja, stavet med i) er et rent grafisk, i betydningen fullstendig ordfritt, science fiction-epos (det nærmeste vi kommer ord er noen eksempler på alien-skrift). I seg selv er dette en god idé; selv om «Den Fjerde Veggen» hadde noen inspirerte øyeblikk i på tekstsiden, er Falla Eriksen suverent best på det rent grafiske. Jeg har tidligere beskrevet stilen hans som popkunst, og det er fortsatt relevant å trekke inn, men han tar også mye inspirasjon fra klassiske, europeiske science-fictionserier, og det er spesielt tydelig her.  Litt manga er det også mulig spore i disse snaut 180 overjordiske sidene.

Tegningene er så vakre og forseggjorte at de i seg selv gjør boka verdt å lese (eller skal vi si, studere), men det finnes en historie. Å fortelle en tegneserie helt uten ord er alltid en vanskelig øvelse. På dette punktet utfordrer «Squidologi» både leseren og serieskaperen mer enn de fleste.

Men i grove trekk involverer historien dette: En rase med intelligente og avanserte akkarer (squid=akkar) har utviklet menneskelig liv i laboratorier, og befolket en planet med dem. For å gi menneskene et holdepunkt, en slags religion eller åndelig veiledning, reiser de en pyramide og på den setter de en diamant med en slags kosmisk kraft. Akkarenes motiver er tilsynelatende edle, men dette er ikke en gitt tolkning. I andre halvdel følger vi en ung (menneske)kvinne som lar seg veilede av diamanten. På dette tidspunktet går serien fra svart-hvitt til farger. I del tre følger vi den unge kvinnen og akkarenes utsending i deres forsøk på å forenes og gå opp i en høyere kosmisk enhet.

Som en forstår er historien åpen for tolkninger, mettet på tvetydig symbolikk og i det hele tatt svært lite entydig. Er dette alternativ historie, alternativ teologi, eller alternativ vitenskap?  Selv sammenliknet med Kristian Hammerstads «Trigrammaton», for å ta et nylig eksempel fra samme sjanger og forlag, er dette helt på siden, og noe av det mest eksperimentelle vi har sett innen norsk science fiction. Men det viktigste er at verket får fram Falla Eriksens sterkeste sider som illustratør, kunstner og forteller. Der «Den Fjerde Veggen» kan ses på som en god gjennomføring av et interessant, men utilstrekkelig konsept, er «Squidologi» en estetisk perfeksjonert gjennomføring av en større visjon. Selv den ytre presentasjonen er kunstnerisk fullstendig stilren: Forsiden består bare av tittelen og et ikon; serieskaperen er bare kreditert ett sted i hele trykksaken (på ryggen).

Dette er en bok som vil kreve flere gjennomlesinger. Selv om du tror du har forstått den riktig første gangen, vær ikke for sikker, men gi den noen runder til. Det har Falla Eriksens visuelle fyrverkeri fortjent, og det har mye verdi i seg selv.

 

Squidologi
Av Thomas Falla Eriksen
ISBN 978-82-92226-72-8
176 sider
270 kr.
Jippi Forlag

Les også:
Totalmeta

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *