Eit liv etter bladene

Denne sommaren får Fantomet får ein sjanse til i Norge, i form av ei teikneseriebok med nye historier.

MERK: Underteikna kjenner personleg fleire av dei som er involvert i historia «Fantomets Masker», og denne blir difor ikkje vurdert på lik linje med resten av innhaldet

Så viser det seg at Fantomet har endå fleire liv i Norge, i stil med sjølve Fantometlegenda. Førebels er det snakk om to bøker (eller tjukke album…grensa mellom desse to kan vere litt flytande), ein i juli, og ein i oktober. Vidare derifrå er Fantomet si framtid i Norge ennå usikker (særleg med tanke på at serien også forsvinner frå stadig fleire norske aviser), og avhengig av salstala for desse to første bøkene.

Sommarboka består av to nye historier laga for det svenske Fantomen-bladet, ein samanredigert avishistorie (søndagssider) av Tony DePaul og Jeff Weigel, og ei delvis norskprodusert historie som tidlegare berre er utkomen på det irske forlaget Lightning Strike. Den siste, «Fantomets Masker» burde vore viktig i promoteringa, særleg ettersom den føregår i Norge og attpåtil har Varg Veum i ei viktig birolle. I staden er det første historia, «Sommerfuglmannen», skrive av Claes Reimerthi og teikna av César Spadari, som både pryder forsida og har tittelen på ryggen. Vi snakkar her om ein lite interessant gangsterhistorie som går kjapt og rutinemessig gjennom dei vanlege sjangertropene. Strengt tatt verkar ikkje dette som den rette serien å skulle fronte ei ny Fantomets-satsing med, sjølv om ein av sommarfuglane på forsida har eit daudinghovud på ryggen aldri så mykje.  

At skurken er ein lidenskapeleg sommarfulgsamlar er den einaste detaljen i historia som får den til å skilje seg ut på nokon måte, men bidreg på den måten til å framheve kor generisk den narrative heilskapen er. Berre teikningane til Spadari, som tek seg godt ut i albumformatet, gjer den verdt å lese.

Mens «Sommerfuglmannen» kanskje kunne blitt litt interessant viss historia hadde fått meir plass å utfolde seg på, er problemet med historie nummer to, «Rotta må dø!», at den går for mykje er tomgang. Ein innsett i Boomsby snakker litt for høgt om at han kan tenke seg å tyste på ein samansvoren, og Fantomet må hjelpe han med å rømme og vitne før han blir drepen av dei andre fangane. Flukta varer i nærmare 25 sider med meiningslaus kjekling mellom Fantomet og Rotta før vi får så noko som likner på ei handling igjen i siste halvdelen.

Med «Skjebnegropa», skrive av Carlstrom & Carling og teikna av Ruiz & Martinez begynner den nye Fantomet-boka endeleg å bli litt interessant. Det hjelper nok at det ikkje er snakk om endå ein gangsterhistorie, og at serien går litt i djupna på Fantomet-mytologien. Ein ambisiøs Singh-piratkommandør prøver å kombinere slavehandel og dødsleiker med politisk utpressing, men gaper over for mykje når han prøver å trekke inn familiens erkefiende. Igjen kunne historia trenge meir plass, men den kjennest faktisk meir komplett og tilfredsstillande fullenda enn den like korte «Sommerfulgmannen».

Når så mykje er sagt, er både teikningar og fargar i «Skjebnegropa» er litt for blaute og runde. Tilfeldigvis har eg fått høve til å samanlikne med det svenske bladtrykket av same historie, og den ser betre ut. Så eg veit at dette for ein stor del skuldast det norske trykket.

Alt i alt kunne eg ønske meg meir variasjon i tema når Fantomet endeleg fekk nokre sider til rådigheit igjen. To av fire historier dreier seg rundt vitnebeskyttelse, til dømes. «Fantomets Masker» er kuriositeten som trengte å komme på norsk, men seriane som følgjer med, verkar tilfeldig samansett. Sjølv om eg set pris på at det ikkje er snakk om endå ei bok med reprisar. Og Ånden Som Går får jo minst ein sjanse til; eg har litt meir tru på den kommande haustutgåva, som i tillegg til å trekke Fantomet inn i historiske hendingar, også kan by på Heloises konfrontasjon med Nomaden.


Fantomet bok sommer 2019
Av diverse
Forord av redaksjonen
132 sider
179 kr
Egmont



Les også:
Gravøl for den udødelige

9 tanker om “Eit liv etter bladene

  1. Må bare innrømme at jeg ble på vakt straks jeg leste om «25 sider med meningsløs kjekling».

    En utbredt misforståelse er at kreative dialoger kombinert med originale settinger ikke er «handling». Helt feil, i denne sekvensen fra Boomsby er det mye handling og en meget original og intens vri på et fluktdrama.

    Hvis en prosa-forfatter beskriver et intenst psykologisk drama med mye dialog får han/hun mye ros. Merkelig at det skal være så vanskelig å akseptere at slike drama kan være topp spenning i tegneserieformat god som annet.

    Tegningene og fargene er også førsteklasses, virkelig en fryd å lese.

    For øvrig: Hvilke «stadig flere aviser» forsvinner Fantomet fra?

  2. I løpet av de siste månedene har både Aftenposten og Nordlys sagt farvel til Ånden som går.

  3. Enig med Jostein, syntes historien om Rotta var helt suveren, og gav en bra karakterstudie av Mr. Walker og viste hvordan hans godhet inspirerer en mann som ikke er vant til å gjøre bra handlinger. Bra anmeldelse selv om jeg ikke er enig i alt. Tipper grunnen til at Sommerfuglmannen er i fokus er den suverene forsiden, men FANTOMET MØTER VARG VEUM I BERGEN eller noe lignende burde nok stått over tittelen på bladet for å gjøre det mer synlig at Ånden har gått til Norge.

  4. Ypperlig anmeldelse, saklig og gjnnomgående. Jeg er på ingen måte enig med anmelderen i alt og ett, selv har jeg gitt heftet 8,5 av 10 i ett intervju, og da uten å ha lest heftet. Men jeg har jo lest historiene, de to svenske, søndagshistorien om fangen og bergenshistorien, der jeg selv deltok på lanseringen i Bergen av den i januar i år. Sommerfuglhistorien ble faktisk refusert og bedømt ikke god nok i den norske utgaven i sin tid, altså 2017. Den er ikke bedre i dag, selv i ett album, men grei nok, likevel at den er en slags «hovedhistirie» her, er et bomskudd, spesielt når hovedattraksjonen er Fantomet på besøk i Norge og Bergen.

  5. Eg tykkjer sjølv at ROTTA er ei bra historie, betre enn meldaren seier. Den er lang og dvelande, og for meg er heile poenget den klaustrofobiske stemninga mellom dei to, fangen og Fantomet. Det er ei katt-og-mus stemning i serien, der fangen faktisk trur at han er katten ei stund … Og eg nyt Weigel sin muskuløse og harde Walker, han er absolutt ikkje ‘kødde-verdig’, noko som Rotta får erfare. Er det feil i historia kan det vere at den er FOR dvelande og roleg, action er der, men ikkje i massevis, berre nett nok. I avisa kan eg tenkje meg at denne sagaen tok for lang tid.. og då misser ein lesarar.

    Dei to andre er for svake for ei slik nybok-lansering, etter MI meining. Og tittelen på boka er skivebom, men det er det sjølsagt ingen som vil innrømme…

  6. Enig at Bergenshistorien selvfølgelig skulle vært hovedtemaet og forsida, det hadde trukket flere lesere. Dårlig distribusjon som vanlig midt i fellesferien, likevel på 1. plass over mest solgte i 2 uker. Alt skal jo kjøpes på nett nå. Rotta er en lang historie, ja, men tenk deg hvordan den hadde sett ut uredigert. Fantomets masker er selvfølgelig den beste historien, all ære til Arild & co. Så Sommerfuglmannen ble refusert, men var bra nok nå? Jaja…

    1. Er ikke «Rotta» uredigert, da? Folk på Serienetts Facebook-gruppe har sagt at den er ukuttet og presentert slik den gikk i amerikanske søndagsaviser.

  7. Rotta må dø! er uredigert, likevel er det svært få resymeer å spore, som for noen kan oppleves unødvendig repeterende.
    Dermed får vi et aldri så lite bevis på at de amr. avisseriene slett ikke har behov for (sterk) redigering, som noen har hevdet.

    Arild har kommet opp med en fulltreffer av en kommentar og jeg vil slutte meg til at ATMOSFÆRE er sterkt undervurdert i tegneserier.

  8. Ikke bare folk på Serienetts Facebook-gruppe sier at den er uredigert, redaksjonen skriver det selv. Og i og med at den begynner på side 25 og slutter på side 81, så er det mye som tyder på at den er uredigert. Håper den kommer redigert i Sverige, da vedder på at all «kjeklinga» er redigert bort…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *