Fantomet nett no

Fantomet nett no

I siste liten kjem ei kjærleikserklæring til Paul Ryan og elles ein del skryt av Fantomet si novemberutgåve.

Me har i dei siste åra vore bortskjemde med flotte, stemningsfulle forsider på bladet vårt, der især svenske illustratørar har gitt oss dystre, dramatiske og kraftfulle forsider. Her får vi ei forside som er eit tilbakesteg, veldig 80-90-tals, illustrert av Sal Velluto, inspirert av den originale (og mykje dårlegare) forsida av Bob McLeod. Karakter: 4

Originale, sa eg? Jau, for hovudforteljinga er eit opptrykk av noko som kom på denne sida av 2000-årsskiftet. Eg hugsar godt historia, så det må vere etter at eg tok oppatt tradisjonen med å lese Fantomet (etter mange, mange års vandring i den Ånd-lause villmarka). Det spesielle er at eg ikkje finn referansar til når «Vrakplyndrerne på Kinloch Island» kom fyrste gong, det står faktisk ikkje nemnt at dette er eit opptrykk. Så referansane til forsidas tekst «Jubileumsserie spesial 2000-tallet!» er einaste peikepinnen her.

Historia tek for seg den utbreidde landbaserte piratverksemda i Europa på 1700-talet, der øybuarar og kystfolk rana lasteskip i storm ved å tenne falske signalbål på stranda eller på eit utkikspunkt. Dermed leidde dei skipet mot farefulle skjer, der besetninga som overlevde forliset vart hogge ned og gitt til fiskane, medan lasta vart teken vare på og seld vidare. Trur nok dette skjedde i Noreg også, ein brutal praksis. Her er me i England, der Fantomet sjølvsagt har eit oppgjer med denne uhamslege piratverksemda. Og får kjærast med på kjøpet. Underhistoria er faktisk eit klassisk søskendrama, der Fantomets gunst står i fokus.

Fargane er merkeleg grelle, og kler ikkje den dystre historia i det heile teke; fargebiletet minnar faktisk mest om dagens superseriar – i gult, blått og raudt. Me det er flott teikna, og Reimerthi har snekra ei bra forteljing. Karakter: 5 (ingen trekk for at det er omtrykk, historia står godt framleis).

Bladets leiar peiker rett mot neste historie, og fortel om kva fenomenet «John Doe» står for, det vi på norsk kjenner som NN (ukjend). Fin innføring: karakter 5.

Men først skal me innom litt fakta; ei opprekning av det merkelege 2000-talet. Her skjedde det mykje i bladet, og dette vert svært godt presentert av Sjefen og hans svenske Guran; Andreas Eriksson. Karakter: 5.

Så kjem ei fantastisk forteljing; «John X» av DePaul og Ryan. Her får eg det endelege beviset: Ryan er Sy Barrys ektefødde etterfylgjar, og serien minner meg om kor mykje eg alt saknar teiknaren, som døydde så alt for tidleg.

Kit Walker misser minnet etter eit farefullt oppgjer med bandittar, og vandrar rundt i skogen, utan maske og andre klede utan å vite kven han er. Han endar opp i Jungelpatruljens hovudkvarter der han etter kvart søkjer om opptak, som «John X», den ukjende. Historia er lang og innhaldsrik, der er humor, spaning, fortvila slekt og ein forvirra Guran, ein nesten leikande Walker som trivst som plomma i egget som patruljemann, ein undrande leiar Worubu og (litt) kjærleikssjuke patruljekvinner. Teikningane er fabelaktige, og vi saknar ikkje «maskemannen» eit sekund, vi trivst godt med den solbrillebrukande John, som ikkje ein gong kjenner att Ulv’en sin som diltar etter han. Perfekt på alle måtar.

Dette er min klåre favoritt til beste Fantomet-historie i år; karakter (tullar du?): blank 6.

I saman med «Walker»-mysteriet i denne historia kjem Sjefen med ei forklaring på kva slektsnamnet Walker eigentleg kjem frå. Denne bisarre informasjonen var heilt ny for meg og viser at saman med Sjefen har alle noko å lære, same kor gammal ein er blitt. Karakter: 6.

Heftet vert avslutta av ein McCoy-vignett; «Brødrene Gibs» (ikkje Gibb, det hadde blitt FOR sært) – 5 kjappe sider der store, sterke karar herjar i barane på kaien i gamle, tåkete Morristown, alle flyktar i panikk, berre Fantomet stiller opp og gjev dei bank. Dei lærer leksa si og vert gode gutar. Har sjølvsagt vore trykt ein del gonger før, klassisk McCoy, som sagt, karakter 4.

Eit svært flott blad som det framleis er råd å skaffe seg – spesielt for «John X».

Totalkarakter: 4 + 5 + 5 + 5 + 6 + 4: 29/6 = 4,8. Bravo!

Fantomet 12/2016
100 sider
67 kr
Egmont Serieforlaget

27 thoughts on “Fantomet nett no

  1. God anmelder, som vanlig, men fakta … mulig jeg ikke forstår hva du sikter til? Er det McCoy som har blitt trykt flere ganger før, eller … historien om brødrene har uansett aldri vært utgitt i Norge før i noe form for Fantoet-blad, i alle fall.

  2. Her i kommentarspalta ken eg nemne at eg har vore seriøstoverarbeidd med teikneserier sidan…. juli? Fyrst: manus og ferdigstilling av «Varg VeumsJul», der godaste Mike var så i siste liten at Egmont måtte halde trykkeriet ei veke for å vente på Vargen. Ikkje før var den ferdig før eg var midt oppi sluttføringa av «Fjorden Cowboys», noko eg faktisk held på med endå. Manus, teksting, regi, salg…. alt saman. Midt opp i dette var eg ikkje mykje inspirert til å skrive frivillige meldingar av Fantomet, dermed «mista» me 10 og 11. Historia om borna og den tomme trona bør eg kanskje komma attende til, sjøl om heftet er teke ut or salg.

  3. John X digget jeg også. Kult å se Fantis være omtåket og ikke vite helt hvem han er, er nok flere som kan kjenne seg igjen i den. Fulgte interessert med og klippet ut fra avisa – fikk til og med bestemors klippehjelp og Fantometpost. Er jo ikke å si på at Mr. Walker blir litt forvirra nå som vi har både det 21. og 22. Fantomet og et Fantomet som er forsvunnet og et framtidig Fantomet, som ikke er det 22., samtidig. Og Kit er nå i dagsstripen i Himalaya, hva skjedde med Heloise? OG hvor er det blitt av Sala? Og historien som ble publisert i Fantomen 25/26-2015 kommer i Fantomet 1/2017.
    Forsida var sjaber, ja, same som originalen. Men tegningene i historien er bedre, med hjelp fra Whigham. Og kjekt å lese en historie på mer enn 22 sider, apropos det, Boix-historien, med et alvorlig tema, i årets siste nummer er på 32 sider.
    Bladet fortsetter i 2017, fortsatt ikke nedlagt! Men Gullalderen fosvinner, til fordel for opptrykk av 64-årgangen. Er det noe sjakktrekk når Gullalderen ikke klarte å selge nok? Mange spørsmål og få svar.

    1. Opptrykk av 1964-årgangen … puh. Finner man ikke på noe annet? Dette har jo vært kjørt i bokserien «årgangene». Da syns jeg faktisk Gullalderen hadde mer for seg, selv om det ikke var «min» årgangstid.

    2. Bladet er solid som bare pokker, og jeg frykter ikke nedleggelse, selv om det nevnes fra tid til annen. Kanskje best å ikke prate så mye om det. Men heller anbefale folk å kjøpe.

      1. Det sto jo skrevet at den ikke solgte nok, og da tviler jeg på at nok et opptrykk som bare kan glede de eldre fantomologene som allerede har lest det, eller ikke, fordi man kan lese det i hefte, eller bok?

  4. Ivan: Brødrene Gibls ble publisert i nr. 13/2006. Arild kanskje forvekslet det med at den har vært publisert seks ganger av Frew.

    Arild: Ja, anmeld i hvert fall del 2 av Det 22. Fantomet før siste del kommer.

    1. Ja, ser det nå, beklager.
      Men la det stå som en «korreks» til anmelder, som så snart han ser McCoy, konkluderer med at «Denne har vært ute mange ganger før, så … 3-4». Sjekk fakta, men ikke gjør som jeg, ta på riktige briller.

    2. Ja, jeg hadde lest den i 2006, og så var den såååååå velkjent liksom, Walker drikker melk i bar og klapper til bråkmakere. Men fakta er fakta, spesielt i Fantomet! Skal se på del 2 av «#22».

      1. Men hvorfor denne historien tro? Lee Falk ville bare ha litt moro? I grunnen kult at melkedrikkersekvensen er i Boix-historien i nr. 13 når Fantis er hos svigers. Og et gjensyn med Beth, Salas ikke så kjente kusine.

    1. Hvis det kunne ha vært enkeltstående tilfeller KAN det jo ha skjedd? Uansett, Fantomet er en tegneserie hvor tigre, løver, en dinosaur og et grotteuhyre lever på samme øy, men i historiske eventyr skal alt være historisk korrekt.

  5. 2016 er første årgang med Fantomet siden 2001 som ikke har en historie med Jerome Bloche. For meg er dette et kraftig minus for bladet, og en «skummel sky» på himmelen.

  6. Jo, det kommer bare en historie med Jerome i året. I 2015 fikk vi historien i Fantomet like etter at den var ferdig, slik vi har fått de i de siste årene. Så etter tradisjonen burde historien ha kommet i Fantomet tidlig på året i 2016. Albumet ble sluppet i mars i Frankrike.

      1. Red. opplyser om at noen serier blir byttet du da interessen ikke er slik de ønsker. Dette gjelder bl.a. Bloche. Den vil vi neppe få se i bladet mer.

  7. Vel, Fantomet har vært litt utradisjonelt det siste året, fremdeles styrt fra Sverige, selv om man påstår noe annet. Og 80-års-kavalkaden kom vel i veien?

  8. Beklager at dette muligens er litt på siden, men siden dere er ekspertisen på Fantomet så har jeg et spørsmål. Jeg har Fantomet årshefte 1950 (og de kvinnelige pirater) i god stand og skal legge det ut for salg. Hva er en riktig pris på denne utgivelsen? Slik jeg forstår så er dette det mest sjeldne eksemplaret å få tak i Norge.

  9. Den moderne DePaul/Ryan-klassikeren JOHN X er fortjent nok stemt frem til finalen i årets SPROING-avstemning, der de fem beste utenlandske seriene som ble utgitt i Norge i 2016 er valgt ut.
    Nå gjenstår finalerunden, som går frem til 28. april, hvor det skal kåres en vinner fra disse fem finalistene.
    Nå er det bare å si sin ærlige mening om hvilken serie som var den aller beste i fjor, på http://www.tegneserieforum.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *