Fantomet nettopp nå

Fantomet nettopp nå

Vi venta på eit framtidssjokk. Var det verd ventinga?

Tekst: Arild Wærness.

Forsida fyrst: ein av dei betre på lang, lang tid, og Ruiz har fått fram noko riktig dynamisk og spanande som fortener 6 på skalaen. Topp!

I det vesle Facebook-universet dedikert til Fantomet og hans fans har det ei stund versert eit folkekrav om at vi må få «tredje og siste del av «Framtidsfantom»-historia. Dei to fyrste delane kom for over eit år sida, fortald av Reimerthi og med teikningar av Paul Ryan (begge historiene? Det er så lenge sidan at eg ikkje hugsar det klart lenger). Uansett, med Paul Ryans død vart vel avslutninga utsett ein del, men å vente så lenge som vi i Noreg måtte er uhaldbart. Denne slutten har visst vore trykt i Sveriges «Fantomen» for ei god stund sidan. Eit lesarbrev i dette nummeret peikar på dette mishaldet, noko som Sjefen elegant unngår å svare på (forseinkinga, meiner eg).

Saka er at Reimerthi har dikta opp ei tenkt framtid, med fleire store utfordringar for det bengalske samfunnet. Ein tsunami har valda store herjingar på land, noko som gjer at folk må flytte på seg for å overleve (klimaflyktningar, nok vi må bu oss meir og meir på heretter). Det fører til strid og uro i jungelen, stammane imellom. Skruppellause karar veit å utnytte dette til å rane til seg makt … som vanleg.

Midt oppi dette forsvinn Fantomet under mystiske omstende. Hans to vaksne born, som begge har trent på å ta over farsjobben, møter utfordringane på ulikt vis. Tidlegare har vi sett at jenta, Heloïse, løyser sakene betre enn sin noko impulsive bror Kit, og det vert rykta at sjølvaste Lee Falk hadde antyda at jenta var hans favoritt til å overta Hovudskalletrona når den ein gong vart ledig.

I desse hefta skjer det same – begge borna løyser eigentleg problema nokså dårleg – og begge er avhengige av utanforståande reddande krefter – men jenta verkar eit lag kvassare enn guten. Heile tida. Og ingen av dei to utpeiker seg i nokon stor grad som eit velfungerande Fantom. Litt rart å tenkje på, når ein ser via krønikene at 20 generasjonar av unge menn har greidd overgangen nokonlunde smertefritt. No er det altså tungt som berre det.

Mystikken i dei fyrste to historiene (spesielt den fyrste) vert avløyst av nokså prosaiske avklaringar i siste del, det heng dårleg saman, og eit litt snedig byggverk viste seg å stå på leire. Ein mystisk og skremmande trollmann som greier å blinde gamle Moz visar seg å vere … innbilling? Ein sidetråd med ein utgravingsekspedisjon fører ingen stad av garde.

Nei, dette var ein tom og flat avslutning på noko som vi måtte vente alt for lenge på – så lenge at vi ikkje lenger bryr oss så fælt. Teikningane til Ruiz er uansett flotte og har ei god sidedynamikk. Teiknaren har eg skrytt av tidlegare, og han skuffar ikkje her heller, og det dreg opp karakteren frå ein 3’ar. Og «Fantomet den Eldre» er framleis Missing in Action. Så ingen svar der heller, sjølv om forsida lovar «Det 22. Fantomet – en avklaring».

Opp som ein hjort… som folk seier. Problemet med historier som så tydeleg og forklart er «tenkte historier» er at dei ikkje betyr noko som helst, og når historia til slutt segnar av sin eigen tyngde vert den uinteressant. Dessverre; karakter: 4.

Thorgal kjem med nytt album. Sente og Rosinski har laga ein mørk og blodig (bokstaveleg talt) sak som dessverre ikkje dreg opp mine negative haldningar frå førre gong. Sidene er så fargemetta (illustrasjonane er måla i tunge fargar) at dei rett og slett er vanskelege å lese. Dette albumet hadde vore moro å sjå i originalt albumformat på kvitt papir. Her er det nedfotografert til bladformat og trykt på sugande, matt papir. Ikkje noko å gjere med det – så lenge dette er einaste måten å få lese Thorgal, men det må vere lov å sei at dette gjekk tungt. Tyngre enn før, det er blod, magi og død. Dei leikande, spretne og beint fram sinnsjuke historiene med Kriss saknar eg no.

Er eg gått lei av dramatiske og blodige lagnadstunge Thorgal? Veit ikkje, men her er det 3, midt på treet, og eigentleg er eg skuffa.

Avslutninga på heftet er betre, ein klassisk «kampen om tronen»-saga som nok ein gong handlar om Rex i Baronkhan, komplett med lorgnettar og paradeuniformer oppe i fjellfyrstanes riker. Reimerthi har snekra ein enkel og artig sak, teikna av Saviuk med sin vanlege superheltdynamikk.
Ikkje noko meisterverk eller utanom det vanlege, men ei drivande grei Fantomethistorie. 4!

Heftet hamnar «så där», med 4,25 i snitt.

Fantomet #10/2017
100 sider
67 kr.
Egmont

23 thoughts on “Fantomet nettopp nå

    1. Men det albumet er fra serien om unge Thorgal, enda en spin-off. Forhåpentligvis holder Rosiński koken en stund til på hovedserien.

        1. Jeg har vært en stor fan av Rosiński siden 90-tallet, da jeg først oppdaget Thorgal. Selv om det er dyktige tegnere på alle underseriene, er det noe helt eget med hans stil.
          Det var et vågalt men interessant valg da han gikk over til maling for noen år siden, men jeg er enig i at det bare får historiene til å skrike enda høyere etter et ordentlig format og skikkelig papir.

  1. Jeg skjønner ikke heller dette….. hvorfor prioritere gammelt stoff når man har mulighet å følge opp en tre delers miniserie litt mer regelmessig. Og hvis man, som red er blitt sitert tidligere, har så mange serieskapere som kan levere nye eventyr så virker dette rart.

    Jeg skjønner ikke heller hvorfor man ofte velger å variere mellom å kjøre annethvert nummer med to el. flere gamle historier mens neste inneholder to nye? Det bærer meg mot å kjøpe den utgaven med «kun repriser» hver gang. Skjønner dog at dette er en personlig preferanse.

    2017 har ikke klart å imponere meg på noen som helst måte, ikke heller forsidene har imponert…men sier meg enig med Trond i at denne er den beste på lang tid.

    1. Helt enig Jonas. Forstår ikke en del redaksjonelle grep som har blitt gjort i dette svake Fantomet-året, hvor selv de alt for få nye historiene sjeldent har vært mer enn helt OK. MEN: tredje del om det 22. Fantomet, når red. endelig våknet opp og trykket den, skuffet ikke meg. Faktisk var den så ulidelig spennende at jeg bokstavelig talt fikk høy puls! Håper på en oppfølger trilogi. Og en liten kommentar til anmeldelsen: dette er i følge det jeg har lest IKKE en tenkt framtid, dette er en kikk inn i seriens offisielle kontinuitet, altså hva som VIL skje etter det 21. Fantomet.

        1. Breaking news: Neste nummer-annonsen er feil, nr. 12 har historiene med De røde drages pirater, en Worker/Bess-klassiker. Prinsesse Sin er jo ganske heit, så nå får vi se henne i farger.

  2. Anmelderen er ganske så sikker på at han har forstått historien om det 22. Fantomet rett? Det er ikke rom for andre tolkninger? Hva sier andre lesere…?

  3. For å gjøre det klarere: Hva er en «tenkt historie»?
    Historien her henger sammen med historier om det 21. Fantomet og Krønike-episoder, i en slags rudimentær kontinuitet. Er disse også tenkte historier uten betydning?

    For øvrig kommer en fortsettelse, så jeg forstår ikke dette med at byggverket raser sammen. Det bygges fortsatt.

    Tidligere har Fantomet fått kritikk for å være for prektig. Nå får det kommende Fantomet kritikk for å være ikke så ufeilbarlig.

    Og hvem er «vi» som ikke synes dette er interessant lenger?

  4. Jonas: Trond er redaktøren. Anmeldelsen står for min regning, altså «Arild». Og er enig med deg at dette året er langt svakere enn 2016, noe som redaksjonen må svare for. Og … Jostein: byggverk raser sammen når det presenteres rotete. Husk at vi som prater og gauler her på Serienett (og andre steder) er fans som bryr seg. Hvis vi, som er «rimelig godt informert» mener at dette ikke henger godt sammen, skal vi ha pepper for det? Hva vil en «tilfeldig turist», altså en kjøper som lurer på hva Fantomet byr på i 2017 da si? Skal hen ha pepper for ikke å skjønne noe?

    1. Godt sagt. Tror ikke folk verden over hadde slukt Game of Thrones hvis man ventet et år mellom episodene som er i samme sesong. Jeg måtte lese del 1 og 2 om igjen for å henge med i del 3. Og når man snakker om repriser: her ser jeg gjerne at man trykker mer klassisk Lindahl hvis man ikke har nok nye fortellinger. Tenk dere Golem eller Den hvite rytteren i flotte farger!

  5. Enig med Arild i at ingen bør få pepper for ikke å skjønne noe.
    Hovedpoenget mitt var å få flest mulig innspill fra andre lesere om det er gjengs oppfatning at det 22. Fantomet-serien ikke henger sammen og om de ser på den offisiell innenfor kontinuiteten. Og hvis den ikke er det, altså bare en «tenkt serie», trenger vi disse?
    Takk til Paul Andreas for gode innspill. Da har vi allerede fått frem at to lesere oppfatter serien på to forskjellige måter, både hva innhold og kontinuitet gjelder.

  6. Jeg synes historien var fet, selv om den har noen svakheter som at den lider under å bli fortalt på 22 sider. En irriterende, ufullendt «avklaring». Det spiller ingen rolle om framtiden er «tenkt» eller ikke, som regel blir ikke fremtiden som man har tenkt. Australierne får disse historiene rett etter hverandre, tror ikke de blir noe klokere av det.
    Har Fantomet forsvunnet sammen med Sala, eller hver for seg? Hva har skjedd?

  7. Her er mange fine innspill (fra litt for få folk, dessverre, men det er jo vanlig i Fantomet-debattene – de er få, men sterke mninger ute og går). Ser hva Jostein spør etter, men er enig med Thomas – avslutningen var ufullendt. Det er det verste som kan skje med et slikt prosjekt. I tegneserieverdenen (vår) er det mange eksempler på forlagsstyrte events som enten fungerer eller ikke. Meningene er delte om de fleste, men en ting er sikkert – ideen er ofte god nok men hvis styringen sklir ut eller forsvinner – ender slikt opp som fiaskoer. Denne her er for utydelig. Oppstarten var veldig bra, med et OK hvileskjær i 2. del, så et års venting – deretter noe som falt nokså flatt.

  8. I stedet for å kalle historien ufullendt vil jeg heller si den gir gode muligheter for videre eventyr fulle av potensiale og spennende mysterier. Dette i likhet med utallige tv-serier, filmer og bøker i dag. Sammenlign gjerne med hvordan en tv-sesong vanligvis nøster opp løse tråder samtidig som den legger ut helt nye for å sikre seernes (eller her lesernes) videre interesse. Dette gjør Reimerthi en utmerket jobb med i mine øyne. Jeg dør etter å vite hva som har skjedd med det 21. Fantomet!

  9. Og til Jostein: jeg trenger i alle fall ikke en «tenkt serie» i dette tilfellet. Det at dette skjer «på ekte» i seriens univers gir fortellingen en helt annen kraft enn en what if historie, synes nå jeg.

  10. Paul Andreas: Minner meg om Lost-serien, irriterende nye ting som kommer hele tiden. Vi sitter igjen med flere spørsmål enn svar.

    Arild: Poenget var at det ikke skulle være noen avslutning etter tre deler, Reimerthi har laget en cliffhanger som det kan spinnes mye på. Og leserresponsen vil nok avgjøre hvordan dette går videre.

    Vi er få, men sterke!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *