Fantomet nettopp nå – Ned fra stjernene

Som overskriften antyder mener jeg at utgave 4 i år er svakere enn de tre foregående, i en ellers svært god årgang. 

Forsiden er ikke av ypperste merke denne gang, faktisk synes jeg den opprinnelige (fra 1984) som vi ser i Sjefens forord, er bedre. Sal Vellutos versjon er mer moderne men litt kaotisk, så leseren ikke helt skjønner hva som foregår i denne «Trolldomsrøyken». 4

Hovedhistorien er en gjentrykk fra 1984, skrevet av Darell, tegnet av Bess. Fargelagt for anledningen ut fra den opprinnelige svart-hvite utgaven. Jeg hadde ikke lest den tidligere, men ble litt skuffet over den nå. Tegningene og fargeleggingen er kanskje det aller beste, og vedlagte rute som viser Fantomet av Bess, illustrerer dette bra.

Det er nok en ganske typisk 80-tallshistorie, slike det ikke lages lenger. Litt uoversiktlig og uklar, som trolldomsrøyken som legger seg så kvelende over alle som er uenige med den litt stakkarslige medisinmannen i jungelen. Vi har sett disse arketypene mange ganger, faktisk ganske nylig, med den veldig uklare historien om det manglende Fantomet og de to unge arvingene. Som sagt, tegningene og fargeleggingen er best. 4

Bladet har ellers satset ganske ambisiøst på en ny og hel albumhistorie i hvert nummer nå. Sist fikk vi del en av den glimrende historien om «The Donner Party» som hadde slik en ulykksalig skjebne i Rocky Mountains i nybyggertiden. Denne gangen er det science fiction, nærmere bestemt første del av serien «Resiliens», fortalt av Augustin Lebon. I neste nummer er det krig, med historien «Airborne 44, del 1».

Temaet her er «dystopi» og tittelen skal tydeligvis gjenspeile på seigheten til de overlevende, de som kjemper for et bedre samfunn. Problemet er at vi ikke blir noe særlig kjent med personene, det er minst 4-5 grupper som kjemper om å overleve, med de korrupte genmodifiserte åkerbaronene på toppen. Denne historien er unødvendig komplisert, og en blek skygge av Auclairs «Simon fra Floden» som er et mesterverk innen dystopier, og et forbilde for alle påfølgende historier. «Simon» var enkelt fortalt og dyktig presentert, dette er det motsatte.

Ikke helt overbevisende. Som første del av en to-delt albumhistorie skal den presentere hovedpersonene og bakgrunnen for historien. Dette er uklart utført og ansporer ikke til entusiasme. Folk er desperate, ja vel, men vi skjønner ikke så mye mer. Fortsettelse følger om et års tid eller så. Nettopp her er vi ved et problem; disse tre historiene er alle fortsettelsesfortellinger og presenteres (sannsynligvis alle) med et års mellomrom. Forlaget burde levert historien over to påfølgende nummer, mener nå jeg. 3

Litt lunkent gjennomsnitt: 4/4/3 : 3 = 3,7.

 

Fantomet 4/2018
100 sider
69,90
Egmont Serieforlaget

4 tanker om “Fantomet nettopp nå – Ned fra stjernene

  1. Digget Resiliens, jeg, akkurat passe komplisert. Men så er jeg en komplisert person, da. Del to kom nettopp ut i Frankrike, så skulle man ventet et år mellom hver gang for å publisere delene etter hverandre blir det jo bare venting.

    Fikk den svenske utgaven av neste nummer i dag, og både Mikael Sol og Carlos Pedreazzini og Airborne 44 gjør dette til et knallnummer!

  2. Nå har mye vann rent i elvene siden april og Fantomet har straks rukket å komme til utgivelse nummer 11 i 2018.

    Airborne 44, Samurai og Dødens fjell (del 2) har passert revy.

    Men hvor er Arild Wærness og hans kompetanse på området?

  3. Kanskje han ble altfor opptatt med Lightning Strike-historien, som jeg håper jeg får i neste uke. Savner anmeldelsene ja, det har jo skjedd mye spennende I Fantomet i år. Fantomen 24 inneholder en historie som flere tegnere har tegnet, det er jo et bra eksperiment. Hvis den kommer i Norge i nr. 13 er det i hvert fall mye å skrive hjem om!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *