Fantomet nettopp nå – og da

Fantomet nettopp nå – og da

Årgang 2016 må trekkes frem som en sann klassiker, med mange topphistorier. Inneværende år holder dessverre ikke samme skyhøye nivå, og flere utgaver i det siste har skuffet, så også siste nummer.

For ordens skyld: Av diverse årsaker hadde jeg ikke anledning til å anmelde nr. 4 og 5 i år, men for komplettister gir jeg herved karakter på heftene, uten videre kommentar.

4-2017; 4,25

5-2017; 3,5

Som vi ser, langt svakere innhold (etter anmelderens mening) enn de aller fleste i 2016. Kan det være savnet av Ryan som alt har begynt å melde seg? Vi får ta en nærmere kikk på mai/juni-heftet, nummer 6 i år.

Forsiden er beklageligvis rotete og unødig kompleks, med en situasjon hentet fra lederhistorien. Jeg savner virkelig de malte forsidene fra tidligere! Karakter: 2.

Første historie er en «forfar-saga», hentet fra Konstantinopel 1895. Fantomet er på besøk i det osmanske rikets hovedstad, og dumper tilfeldigvis oppi et komplott for å styrte sultanen, det store rikets enehersker. Maddens historie er direkte svak, med et plott snekret sammen på gutterommet, fullt av tilfeldigheter og logiske brister. Boix sine tegninger er ikke stort bedre, men er uansett stemningsfulle. Karakter: En skuffende 3.

Fantomets fakta er som vanlig glimrende, og denne gang en skikkelig innføring i det osmanske/tyrkiske rikets problemfylte forhold til armenerne Karakter: 5

Thorgals Verden/Ylva er det lengste innslaget i heftet denne gang. «Svartalvenes Rike» skuffer dessverre også. Tegningene av Surzhenko er fabelaktige, men Yanns manus er knotete og komplekst. Ylva er på eventyr i den magiske verden, og det finnes nesten ingen menneskelige innslag (bortsett fra noen korte innstikk med moren Aricia). Her er dverger og nisser, guder og halvguder, alver og djevler i en sann røre. Alle babler og mener noe om alt, og til slutt blir det nesten meningsløst – hva skjer? Betyr det noe som helst? At den har åpen avslutning gjør det ikke bedre, dette er en megahistorie over mange bind. Denne episoden var ikke blant de beste, så det ble (for meg) nok en trist 3.

Knut Westads bortgang omtales som seg hør og bør, og noe mindre enn karakter 6 skal ikke denne hedersmannen av en kunstner ha.

Siste Fantomet-historie i heftet er nok en forfar-sak, denne gang fra 1751. Tid for store hatter, langt hår og firkant-briller! Fantomet er på sjøfart hjemover, og får selskap av en broket bande medpassasjerer. I tillegg en hard kaptein og ulykkelige sjøfolk. Et spøkelsesskip dukker opp – og det er tid for mystiske mord. Reimerthi skriver på rutinen, og Bade har en slarkete strek som ikke kler de små, tette rutene i fortellingen. Fargerikt, men ujevnt. Nok en karakter 3.

Samlet får vi en snittkarakter (3,7) som ligger midt imellom de to foregående heftene, så en viss jevnhet finnes det da i all tristessen. Vi får håpe neste hefte (i salg rundt slutten av juni) byr på bedre varer; de skilter i alle fall med en Paul Ryan-historie, og det gleder jeg meg til. Dette heftets høydepunkt var faktisk annonsen på baksida, som forteller at det snart kommer en bokserie med «Savage Sword of Conan» i kronologisk utgivelse. John Buscema! Hurra!

Fantomet 6/2017
100 sider
67 kr.
Egmont Publishing

14 thoughts on “Fantomet nettopp nå – og da

  1. Arild, jeg er sååå enig med deg denne gangen.

    Trist forside og det å bruke den samme blasse fargeskalaen som på forrige nummers forside bidrar vel neppe til større salg? For et utrenet øye kan dette nummer nesten se ut som det forrige. Savner Henrik Sahlströms og Hans Lindahls nydelige forsider….

    Dette nummers Fantomethistorier inviterer heller ikke til fest…. jeg liker vanligvis Heiner Bades litt røffe tegninger, men denne gangen vet jeg ikke hva han driver med….se på ansiktene f.eks. Historien er jo også som du nevner Arild, rutinemessig og kunne like gjerne vært lablet «klassiker» da det føles som jeg lest den 100 ggr tidligere.

    Hvorfor ikke i tillegg til artikkelen om Knut Westad i stedet hylle ham ved å ta inn en «klassiker» tegnet av Westad?

    Er også enig i dine betraktninger vedr. «Ylva» Arild, jeg sliter skikkelig med denne. Men det får så stå for meg (og tydeligvis også Arild) da det sikkert er noen som digger denne 🙂

    Arild savner Ryan, jeg savner Lindahl.

    Mye ris denne gangen…..så her håper jeg på en opprykking! Dessverre kommer det vel ikke neste gang da bladet, i tillegg til en ny historie, er fylt med «klassikere».

  2. Neste år kommer det endelig nye historier. Forsiden stikker ikke ut i butikken, nei. Den svenske redax sa en gang at de har for mange tegnere og forfattere, men tydeligvis ikke nok historier? Hmmm…

  3. Da får jeg kaste meg over Ylva & Co for å se om jeg får noe mer ut av denne komplekse historien.
    Om ikke annet så er et personlig høydepunkt for meg resultatet av Leseravstemningen. Svært gledelig at en så sterk og annerledes serie som JOHN X kapret topplassen (nummer 3 i Sverige).
    Et godt bevis for at lange episke serier fenger leserne, fordi de gir mer rom til å utdype karakter og plott.
    Flott innsats Tony DePaul, nå kan du ta motorsykkelen ut på veien og se om både Lee Falk og Paul Ryan vinker bak horisonten.
    Paul Ryan virker dessuten inspirert med ypperlige tegninger.

    Underlig å tenke på at for ikke mange årene tilbake var det sterk motstand mot i det hele tatt å benytte avisseriene i bladet, kanskje mest fra svensk hold, usikkert av hvilken årsak.

  4. Og i neste nummer kommer Paul Ryan siste historie som Mike Manley avsluttet. Ser også frem til Jeff Weigels historier blir publisert, det er et stort løft fra Terry Beattys tegninger.

    Ylvas historie var laaang og ennå ikke ferdig, og jeg følte meg ikke noe videre inspirert til fortsettelsen heller. Kriss fra Valnor er bedre, gamle dager med Thorgal av Rosinski/van Hamme var best. 11. juni kommer en ny Thorgal i Sverige. Så får vi se om den kommer i samme blad som del 3 av Det 22. Fantomet, skjønner ikke hvorfor det tar så lang tid.

  5. Er enig i at 2017-årgangen ikke har vært like bra som forrige år. Konstantinopel-historien i det hele tatt, selv om Philip Madden normalt er en utmerket forfatter. Historien om spøkelsesskipet er til gjengjeld ganske bra. Hovedproblemet med begge er vel kanskje at de føles temmelig forhastede ut og bærer preg av de reduserte sidetallene en opererer med i dag.

    Synes Jonas’ sin idé om Westad-historier i reprise er bra, hvis man absolutt skal ha så mange repriser. Tror tegningene hans hadde kledd fargelegging. De to historiene om Svarthansken, samt Kvinnemorderen, er personlige favoritter. Har alltid irritert meg at Westad tegnet relativt få historier, han var en av de beste tegnerne på åttitallet og kanskje den beste forsidetegneren gjennom tidene i mine øyne.

    Enig med Thomas at det tar for lang tid å få fortsettelsen på det 22. Fantomet. Hvordan forventer redaksjonen at leserne skal huske de forrige avsnittene når det går så evig lang tid mellom andre og tredje del? Utrolig merkelig avgjørelse, begriper ikke hvorfor nordmenn må vente så mye lenger enn svenskene, spesielt når man i stedet prioriterer repriser framfor dette flunkende nye eventyret.

    Ellers skal australske Frew begynne å produsere en del nye historier, kanskje disse kan brukes av Egmont også?

  6. Del 3 av Det 22. Fantomet kommer heller ikke i nr. 8. Derimot to rykende ferske historier av Leppänen.

  7. Hei Arild, takk for en veldig god oppsummering av siste utgivelse. Dessverre er jeg enig i alt du beskriver. Spesielt savner jeg også de gode forsidene fra i fjor. Henrik S. gjør en fantastisk jobb med å skildre Fantomet. Og hvor blir det av det 22. Fantomet? Vi venter fortsatt i spenning…

  8. Nr. 7 har en glitrende forside av Henrik Sahlström. 2017 har vært en merkelig årgang. Tydeligvis mangel på nye historier selv om man har for mange manusforfattere/tegnere ifølge den svenske redaksjonen. Det blir bedre neste år!

  9. Ja, har vært en merkelig, svak årgang så langt. Langt mellom de store leseropplevelsene, selv om det har vært noen ganske gode historier også er det få av dem jeg husker særlig mye av etter å ha lest dem. Den nye Phantom-historien fra irske (!) utgiveren Lightning Strikes ser ut som årets mest interessante Fantomet-opplevelse, gleder meg til den i alle fall. Ypperlige tegninger har den også.

    1. Ja, den irske skal jeg også skaffe meg. Spennende. Og Frew har virkelig fått fart på sakene! Derfor litt rart med den nordiske satsingen akkurat nå…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *