Fantomet trekker Excalibur

Fantomet trekker Excalibur

Et dystert og sterkt hefte med to ferske historier er februar/marstilbudet i «Fantomet». Bak en bra forside finner vi altså en ny, lang hovedhistorie samt et westerneventyr av første klasse.

Forsiden er tegnet av Henrik Sahlstrøm, som nok en gang gjør en god jobb. Her er det ingen tvil om hva som foregår: menneskeoffer, demon, forbitret Fantomet og glødende djevelsymbol. 5!

Sjefen bringer en fin oversikt over Kong Arthurs «syngende sverd» Excalibur, som spiller en stor rolle i dette heftet. Ikke bare informasjon om sagnet om Arthur og de runde ridderne hans, men også et kjapt blikk på sverdets plass i Fantologien. Bra! 5!

Superduoen Reimerthi/Leppänen (når får vi en norsk superduo?) sitt nyeste prosjekt er en ordentlig røverhistorie med sterke, mytiske anslag; «Gjenferdet i Glastonbury».

Vi møter igjen finnenes kreasjon; arkeologen Minerva Brooks, en av Fantometgalleriets mest interessante kvinner. Hun reiser en tur til England for å bistå under utgravingene ved Glastonbury, et sted som er forbundet med sagnkongen Arthur, samt hans magiske sverd Excalibur. Oppdragsgiveren er en steinrik russisk oligark med verdens nifseste blikk – for å si det slik: jeg hadde aldri jobbet frivillig for en kar med slike øyne!

Så tar det helt av, med arkeologen som opplever skumle øyeblikk rundt Glastonbury-ruinene, Fantomet har mareritt om det samme – og finner ut at han straks må reise til England. Heldigvis (!) tar han både Ulv og Excalibur med seg. Denne handlingen virker nokså uklar, basert som den er på en drøm, et mareritt.

Vel framme i Englands blide landskap tårner problemene seg fort opp for både Ms. Brooks og helten selv, og oligarken Putsarin viser seg å være enda mer fryktelig enn de onde øynene kunne tyde på. Satanisme og menneskeofring står på programmet, og Brooks og Walker står på menyen. Til sjuende og sist seirer Fantomet, men det er som resultat av en rekke tilfeldigheter – for det meste er han bastet og bundet og satt ut av spill. Ulv spiller en svært viktig rolle i denne historien, og fremstår som en nattens demon i kampen mot det onde.

Tegningene er detaljerte og framifrå, Leppänen er en av de aller beste Fantomet-illustratørene. Historien har en del logiske mangler men henger på en måte sammen likevel. Vi får skrive det på fantasy/overtro-kontoen. Karakter: 5.

Sjefen har enda mer faktastoff om Arthur å by på, denne gang kun vedr. Fantomets kontakt med legendene. 5!

Jeg tror heftets absolutte høydepunkt må være westerneventyret «Dødens Fjell» av franskmennene Bec og Brecht. Den består visstnok av to album opprinnelig, og her får vi første hefte i sin helhet; «Mary Graves».

Fortellingen baserer seg på en sann opplevelse, historien om «The Donner Party», nybyggerne som i 1846 prøvde å krysse Rocky Mountains på deres veg mot Oregon; det forjettede land. Det endte forferdelig for de aller fleste. Denne historien går nærmere inn på deltakerne i ekspedisjonen og viser hvilke umenneskelige prøvelser de ble utsatt for underveis. Og enda er dette bare første del.

Historien har dramatisk nerve og personene blir svært levende for oss, dette er så visst ikke «western-klisjeer». Tegningene er meget bra, moderne og stemningsfulle, selv om de mange bitre menn med svarte barter er litt forvirrende. Godt håndverk hele vegen: 6! Gleder meg til fortsettelsen, som vi visstnok må vente litt på.

Totalsum for heftet; meget bra: 5,2. Årets første hefter lover bra for 2018.

 

Fantomet nr. 3/2018
100 sider
Kr. 69,90
Egmont

19 thoughts on “Fantomet trekker Excalibur

  1. Enig at dette var et knallnummer. Nye historier og ny biserie i samme blad, og i neste nummer får vi en sci fi-serie som jeg har sjekket litt opp, den virker lovende.
    Ikke glem å stemme på beste eventyr og beste forside.

    1. Du har et poeng der, at eneste grunn til at Kit tar saken er et mareritt han har, der han ser Brooks bli utsatt for en ofring. Rystet oppsøker han Brooks’ arbeidsplass og får vite at hun er dratt til UK for å sjekke ut Arthurs grav. Hele oppdraget er altså basert på et mareritt, utrolig nok. Men forklaringen ligger jo mellom linjene, der russeren forklarer at han sendte onde vibber til Kits ubevisste for å få ham til å bringe Excalibur til England. Mektig mann, russeren. Jeg tipper at både han, og kvinnen som sov i glasskisten – dukker opp senere! Så Ivan må sannsynligvis godta mer hokus pokus fra superduoen.

      1. Kan love deg at man kan drømme mye rart! Er jo ikke første gangen det er overtro og overnaturlige ting i Fantomets verden. Hadde det vært mer sannsynlig hadde det vært et eventyr med det 2. Fantomet? La oss glede oss over et ny historie, det har vært nok med opptrykk nå. Leppänen er ikke like bra som han var, men er fortsatt ok i slike mørke, dystre historier. Passa fot som hose til den skittengrå Mary Graves.

        1. For det første, jeg godtar ikke at mennesker blir flere hundre år, eller overfører signaler i drømmer, dersom ikke bladet heter Dracula eller «Drømmehistorier».
          Fantomet er en svært jordnær «ånd», han univers er definert på akkurat de samme verdier som vi andre dødelige våkner opp til hver morgen. Visst skal det være mer mellom himmel og jord … mest «smog» tror jeg. Jeg koser meg gjerne over å lese om, eller se på, gjenferd og helt usannsynlige fenomener, men ikke i Fantomet.
          Bort med det og la Fantomet ordne opp med skurker av kjøtt og blod.

  2. Den fengslende «Mary Graves» følger opp en rik tradisjon med virkelige kvalitetssterke albumserier i Fantomet. Når startet denne tradisjonen, med hvilke serier og hvorfor har det tatt så lang tid å anerkjenne at Fantomet er «Bladet med de tusen eventyrene»?
    Befriende å lese at denne nye western-serien blir vurdert etter gjeldende presentasjon og at albumformatet ikke blir etterlyst.

    Så var det forsidene. Av årets tre hefter så langt har jeg mest sansen for den første, selv om toern også står seg bra med et kjønnsnøytralt motiv og nydelige farger.
    Av fjorårets fargesterke motiv likte jeg best forsiden som IKKE kom på norsk, den som var laget til søndagsserien «Gangsterungen», utgitt til svensk Fantomen 24-2017. Hvordan den kunne bli forkastet er temmelig vanskelig å forstå.
    Så har vi forsidene til nummer 7 og 10-2017, begge er meget sterke. Nummer 10 har et motiv som ligner mye på åpningssiden til historien om Det 22. Fantomet av Rafael Ruiz. Betyr det at Ruiz bør krediteres også forsiden, eller skal Henrik Sahlstrøm alene ha æren?

    1. Jeg vet ikke hva Jostein mener med «forkastet», det er vel ikke slik at noen forsider blir vurdert for dårlige for det norske bladet, det er bare ikke plass til alle. Da blir noe trukket fram og brukt, antagelig ved «flippisme». 🙂
      Vi må prøve å ikke se konspirasjonsteorier bak alt som ikke passer. Det er ikke alltid det er en grunn.

  3. Hadde det ikke vært litt lettere å plukke ut Beste eventyr 2017 hvis Den svarte dolken (del 1 & 2) og Den røde drages pirater del 1-3) ble oppført som to egne eventyr?

  4. Forsidene til det norske Fantomet følger jo som regel historien som starter først i bladet, derfor ble Red Zone-forsida valgt istedenfor den til Gangsterungen. Det er derfor jeg abonnerer på det svenske også, slik at jeg får både i pose og sekk.
    Angående forsida til Sahlström så var Sjefen enig med deg der, i Norge er Ruiz kreditert. Det er jo ikke noe nytt at forsidetegnere kopierer fra historien da. Sahlström etter Ruiz hadde vel blitt korrekt, som Velluto etter Gohs.

      1. Du spøker, Kjell … Rafael Ruiz tegnet første bilde i en historie, Sahlsröm laget en forside av det. Han må selvsagt krediteres for den jobben. Akkurat som
        Rolf har blitt kreditert for sine forsider, selv direkte kopier av Barry.

  5. Takk for god innsikt.
    Da blir det fristende å spørre:
    Hvorfor startet ikke Gangsterungen først i bladet (skulle tro det var et naturlig valg for en uvanlig og sterk story på over 40 sider)?

  6. En annen diskutabel redaksjonell vurdering er FA 12-2016, som er et perfekt eksempel på merkelige prioriteringer.

    Bladet inneholder to eldre historier samt den lange og nye dagsserien JOHN X. Hvilken serie får hovedoppslag og coverillustrasjon: Vrakplyndrerne på Kinloch Island. Altså en reprise av en story som for andre gang «stjeler» omslaget.

    Den glimrende JOHN X blir forsøkt gjemt bort, men leserne lar seg ikke forvirre og stemmer den helt til topps som beste historie i 2017.

  7. Nå må de nominerte kandidatene til SPROING 2018 stemmes inn på Norsk Tegneserieforums sider.

    Fjoråret ga oss mange toppserier, bla:

    Bandarutfirdringen (Fantomet),
    Batman Earth One,
    Fabelen om Venezia (Corto Maltese),
    Prinsesse Leia (Star Wars) og
    Jethro (Tex Willer).

  8. Nå må de nominerte kandidatene til SPROING 2018 stemmes inn på Norsk Tegneserieforums sider.

    Fjoråret ga oss mange toppserier, bla:

    Bandarutfordringen (Fantomet),
    Batman Earth One,
    Fabelen om Venezia (Corto Maltese),
    Prinsesse Leia (Star Wars) og
    Jethro (Tex Willer).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *