Fra Dass til 2. verdenskrig

Fra Dass til 2. verdenskrig

For to år siden ga John Jamtli ut tegneserieboken «Dass» sammen med Vegard Skogmo. I utgivelsen kan vi se tegneserienoveller basert på livet til dikterpresten Petter Dass. 9. april er Jamtli aktuell med en ny tegneseriebok med handling fra 2. verdenskrig, «Sabotør».

-Er «Dass» en dokumentarisk tegneserieutgivelse?

-Ja, selvfølgelig er den det? Vi har vært på to sakprosafestivaler med den, så den må jo være det? Eller kanskje ikke. Når vi var på disse festivalene, snakket vi mest om hvordan vi brukte gamle sagn og eventyr, spesielt skrevet av Ole Tobias Olsen, for å finne universet vi har satt Petter Dass i. Men dette er jo selvfølgelig skjønnlitteratur, det er det bare å åpne boka for å se.

-Var det vanskelig å drive research til «Dass»?

-I begynnelsen var det vanskelig å sette Dass’n på sin plass, vi fikk input fra forskjellige Petter Dass miljøer som ville vi skulle gjøre deres greie. Vi trakk oss litt tilbake og fant ut at vi måtte gjøre Dass på vår egen måte, ellers ble det ikke noe moro, og da ikke noe vits i å gjøre prosjektet. Men vi koste oss veldig i å finne ut mer om Nordlandsbåter, dra ut i den vakre Helgelandskysten, og å snakke med masse gammelulker som hadde kvasse meninger om Petter Dass. Selv om at vi er vokst opp i Helgeland (og undertegnede har vokst opp på andre siden av de syv søstre), så ser en verden på en annen måte når en driver research, og man legger merke til ting en ikke ville ha lagt merke til før, noe som jeg liker veldig.

-I disse dager nærmer din nye bok «Sabotør» seg utgivelse. Der har du eneansvar. Savner du samarbeidet med Vegard Skogmo?

-Jeg var helt ærlig litt lei av å samarbeide med folk etter Dass, til slutt hadde 20 personer vært involvert i skapelsen av den boka (der 12 av dem var illustratører), så jeg hadde lyst til å gjøre noe helt alene. Det var slik jeg begynte med «Sabotør». Men jeg og Vegard holder jo kontakten og han holder på med sine prosjekter for Helgeland museum akkurat nå. Vi har ikke planlagt noe framover men vi bruker fortsatt hverandre som inspirasjon og sparringpartner. Jeg håper spesielt da at jeg får dra på flere festivaler med Vegard siden han er jo min homie fra vi var veldig unge og han er hysterisk morsom å henge med.

-Hva handler «Sabotør» om?

-Sabotør handler om karakteren Johan og hvordan han ble med i Osvaldgruppa under krigen. Vi følger han ifra å være en puslete jøssing (antinazist) til å bli en skikkelig hardkokt sabotør.

-De siste tiårene har sett et skifte i den store, norske fortellingen om 2. verdenskrig. Episoder som har vært tonet ned kommer frem, og det er mange og nye stemmer som utbroderer det som på mange måter har vært sett på som sannheten om krigen i Norge. Hvor kommer din bok «Sabotør» inn i dette bildet?

-Osvaldgruppa er jo enda et hett tema for mange. De var jo kommunister, bankranere og de stjal fra milorg for å finansiere motstandskampen mot tyskerne, så de var ikke godt likt etter krigen og de ble ofte kalt terrorister. Flere ble til og med fengslet da de var mistenkt for spionasje i etterkrigstiden. Så jeg har jo en tegneserie her som har historier som ikke har vært så mye ute i lyset enda. «Sabotør» handler da ikke om å glorifisere krigshandlinger og patriotisme eller å sette en «sannhet» fram i lyset, men heller å sette spørsmål om hva som er rett og galt i krig, og hva som regnes som den rette  krigsinnsatsen. Det er da muligens den tunge tanken bak tegneserien, men den skal også oppleves som et lettere alternativ til krigsårenes litteratur. Det er mye tungt å ta inn fra krigen, og da denne er satt til ti årsgrense så er den mer lik «Sprint» og «Krüger og Krogh», enn den er «Maus» og Tardi sine krigsskildringer. Så det blir mye mer spenning og action i denne vil jeg påstå.

-Kommunistenes fortellinger fra Norge under 2. verdenskrig har vært lite fremme i historiebøkene. Hvorfor er dette viktig å få frem?

-Jeg vil ikke si jeg slår et slag for kommunisme under krigen. Det var et intervju med Harry Sønsterød (Osvald-medlem som dessverre gikk bort før jul), der han forklarte at han var i Milorg og ble lei av å vente på å ta tyskerne. Da ble han med i Osvaldgruppa – ikke på grunn av at de var kommunister, men fordi han så at de gjorde noe med situasjonen vi var i. Så i tegneserien min handler det da om en som går igjennom en lignende opplevelse. Harry hjalp meg faktisk litt indirekte igjennom en kontaktperson med noen tips om bomber og slikt. Det ble litt for detaljert for å ha med i tegneserien, men jeg setter pris på at han iallfall visste om og fikk se noen tegninger fra prosjektet før han gikk bort.

-Hvordan har arbeidsprosessen rundt «Sabotør» vært?

-Ekstremt effektivt vil jeg si. Jeg fikk pre-produksjonsstøtte fra Fritt ord så jeg kunne starte skikkelig i april 2016. Jeg bestemte meg for å gjøre ting mye mer strukturert en jeg gjorde på «Dass» og det funket veldig bra. Mens «Dass» tok tre og et halvt år å lage, så tok Sabotør med støtte fra Illustrasjonsfondet og Kulturrådet, cirka to år å lage. Neste blir ett år, og etter de en måned, en uke og tilslutt kan jeg kanskje hive meg med på 24 timers tegneserie opplegget til Oslo Comics Expo.

John Jamtli på Oslo Comics Expo i 2017. (Arkivfoto: Trond Sätre)

-Du er kjent for å arbeide digitalt. Klør det noen ganger i tegneblyanten?

-Nei. Jeg har ikke noe nostalgi til å tegne analogt. Jeg er nå vant med å tegne digitalt, og de gangene jeg tegner analogt gjør jeg det for å selge for cash slik at jeg har øl på festivaler. Jeg er fan av at folk bruker det som passer dem. Det skal være sagt at jeg tok med skisseboka mi i en to ukers ferie i jula. Jeg tegna ikke en dritt i den. Jeg er egentlig ganske lei av å tegne, da jeg sitter åtte til tretten timer hver dag – også i helgene – og pumper ut så mye jeg kan. Da er det lov å ta seg en tegne friferie, vil jeg påstå.

-Utdrag fra «Dass» har vært tilgjengelig i engelsk språkdrakt. Håper du å få utenlandske lesere også for «Sabotør»?

-Jeg håper på utenlandske lesere på alle mine prosjekter. På «Dass» prøvde vi å få dette til med appen, men vi så at publikummet var definitivt mye større innenlands – spesielt med lokal tilknytning til prosjektet. Jeg håper jo å få ett eller flere prosjekter ut til verden, men jeg har heller lite erfaring med utenlandske utgivere. Jeg satser da på å dra litt ut på skandinaviske tegneseriefestivaler i framtiden, slik at jeg kan snike meg inn som en ninja i underbevistheten til forlagene. Magnus Aspli finansierte jo nettopp en engelskspråklig tegneserie gjennom Kickstarter nylig, så dette er noe jeg er veldig interessert i å forstå bedre og muligens teste ut i fremtiden. Det er mange muligheter, det er bare å få tid til å teste de ut.

-Hvor går veien videre? Har du tanker om nye tegneserieprosjekter?

-På alle mine prosjekter er jeg rimelig sliten av tegneserier når jeg er ferdig, og har lyst til å bare begynne å jobbe på Kiwi så jeg får bedre økonomi. Men jeg kjenner jo at lidenskapen vinner uansett, og jeg fortsetter på den samme stien – iallfall foreløpig. Jeg håper å fortsette samarbeidet med Cappelen Damm på en eller to eller ti utgivelser til, men jeg er også interessert i å jobbe mer med virkelig små forlag. Det er noe deilig med å ha så mye kontroll over prosjektene sine.

Når det kommer til konkrete prosjekter kan jeg ikke si mye, jeg har fem konkrete prosjekter jeg har lyst til å få gjort, derav to av dem er ganske sikre at de kommer en gang om ikke så alt for lenge. Ett av dem er jo «Norges Ninjakommandør», som jeg reklamerte om endel i sommeren 2017. Jeg gikk på en smell da ingen forlag ville gi den ut som et hefte/ blad. Så da måtte vi bare sette oss ned å lage en bok. Og den blir da skikkelig deilig, om jeg tør påstå det. Jeg jobber jo på disse to prosjektene med Aleksander Kirkwood Brown som en bør kjenne til igjennom «Edward Rubikon», «Donald Duck», «Rutetid» og den nye «Askeladden»-filmen. Vi kommer veldig godt overens. Han er ekstremt proff i måten han jobber på, så jeg er veldig glad for å kunne jobbe med han.

Avslutter med en fun fact: Brown tok kontakt med meg for å skrive «Dass», men da den allerede var skrevet ferdig heiv jeg «Norges Ninjakommandør» rett i fleisen på han, og han rydda opp i alt virrvarret jeg hadde gjort på det prosjektet siden 2011. Resultatet ble mye bedre enn det jeg hadde forestilt meg.

 

Intervjuet er tidligere trykt i Sydvesten 22. februar 2018.

Les også:
Jamtli går i krigen
Svarteboka samlet

One thought on “Fra Dass til 2. verdenskrig

  1. Spennende prosjekt og dyktig serieprodusent. Gleder meg til å lese denne, for Okkupasjonen interesserer meg. Har bare ett lite ankepunkt mot tegningene. Jamtli er en helsikes bra tegner, og skildrer anatomi og interiør veldig bra. Så har han valgt disse overdrevne «fransk-belgiske» øynene i ellers normalisert anatomi. Det skurrer litt for meg, disse golfballøynene. Skjønner jo at øyne er de sterkeste indikatorer på forskjellige stemninger, men syns det blir vel mye her. Nuvel, skal lese serien (med stor interesse, som sagt) og danne meg en mening om det fungerer bedre «in story».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *