Gaveideer 2017: Hovedbøkene

Gaveideer 2017: Hovedbøkene

Førjulsesongen bugner som vanlig over av større tegneseriebøker som nok ofte vil finne veien til juletrefoten innen den 24. Serienett ser i denne omgangen på de årlige samlingene til Norges «fire store» innen stripeserier.

Pondus – Hjerneceller & Dansefot (bok 16)
Av Frode Øverli
Forord av Lise Klaveness
176 sider
349 kr. (veil.)
Egmont

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: tittel-temaet fungerer ikke lenger, ikke når vi er oppe i 15-16 bind. Men Frode Øverli og redaktørene hans har vel låst seg fast i dette mønsteret for lengst.

Som vanlig er det ikke noe ekstramateriale årets Pondusbok; dette er ikke en serie som trenger å by på mer enn seg selv. Delvis av samme grunn inneholder den en stor andel oppblåste striper. Pondus trenger ikke å selge på kvantitet (det ser du ikke minst i juleheftene). Og det er nå en gang sånn at utgiverne er så selvsikre med god grunn. Kvaliteten er svært høy. Pondus’ univers har vokst seg stort, men likevel lett gjenkjennelig. Frode Øverlis evne til å komme på nye vrier på typiske Pondus-situasjoner, den ene morsommere enn den andre, er ikke til å tro iblant. Man må nesten spørre seg selv hvor lenge dette kan vare. I denne boka får vi glimt fra Pondus’ og Jokkes ungdom (inkludert en Københavntur med uante konsekvenser), Chelsea-supportere får gjennomgå, Ivar kan fortsatt bare drømme om å nå Jokkes nivå engang (langt mindre Eddies), og vi får oppleve dvergkasting på høyt profesjonsnivå.

Ekstra plusspoeng for inspirert forord av Lise Klaveness (tidligere landslagspiller), som ser ut til å ha tatt mye av inspirasjonene fra Øverlis egne talegaver.

 

Nemi – Jentestreker (bok 13)
Av Lise Myhre
Forord av Unni Lindell
Ekstramateriale: Bladforsider, kommentarer
160 sider
349 kr. (veil.)
Egmont

«Samler striper fra en av de fineste periodene av Nemi hittil, 2011 og litt inn i 2012», heter det i presseskrivet. Vel, det er en måte å skjønnmale det faktum at Nemi-bøkene fortsatt ligger så langt etter kronologisk. I sitt 20 års jubileum burde Nemi vært tilgodesett med to samlebøker. Lunch fikk det jo.

Men gamle striper eller ei, er dette virkelig en av de fineste periodene for serien? Dårlig er den i alle fall ikke. Nemi har her fått den entusiastiske, sympatiske personligheten som har festet seg ved henne, og har gjort serien morsommere. Persongalleriet hennes blir omsider vel etablert, noe som også gjør serien mer levende. Grimm er uinteressant i seg selv, men fungerer når han skal være et motstykke til Nemis personlighet, og det er det er vanligvis oppgaven hans. Et par steder prøver Lise Myhre å gi ham noen litt særere personlighetstrekk selv, men det er halvhjertet. Ophelia er ikke ferdig utviklet som figur på begynnelsen av samlingen, men ble det stort sett i løpet av 2012 (som for henne sto i Mayakalenderens tegn).  Så i det hele tatt fant serien sin nåværende form i løpet denne «Jentestreker»s tidsforløp.  Allerede her har Lise Myhres begynt å ty til memes (dvs. sitat og et bilde), men de er mer forseggjorte enn i dagens Nemi-striper.

 

Lunch – Ikke For å Være Negativ (bok 5)
Av Børge Lund
Forord av forfatteren
Ekstramateriale: kommentarer, forsider
190 sider
349 kr. (veil.)
Egmont

I anledning Lunch’ tiårsjubileum kommer det to bøker i år (den forrige var Hva var det jeg sa?). I Negativ er vi kommet til perioden da Lunch fikk sitt eget blad, så boka inkluderer forside og bonusmateriale av typen «Kjells Gründerskole». Dermed får boka mer av et tema-og kapittelpreg. Juleheftehistorier følger selvsagt også med. Høydepunkt inkluderer Kjells forsøk innen innovasjon, og en viktig lekse om faren ved eskalerende kamper om merkevalg ved innføring av standard bedriftstelefoner. Men selv synes jeg Lunch er på sitt beste i de enkeltstående stripene. Og dem er det fortsatt mange av. Børge Lund fortsetter å ta ikke bare næringslivet, men også hele det norske arbeidslivet på kornet.

 

Kollektivet – Formfulle Høyder (bok 12)
Av Torbjørn Lien
Forord av Siri Pettersen
Ekstramateriale: Forsider, kommentarer, skisser, Blacktööth-serier
180 sider
299 kr. (veil.)
Bladkompaniet

I kontrast til Frode Øverli byr Torbjørn Lien på mest mulig av seg selv i Kollektivet-bøkene. Unntatt juleheftene for 2014-2016; ingen julehefter er inkludert i denne samlingen, fordi han satser på egenutgivelse av disse senere.  Det med å samle tidligere julehefter i egen bok er en jo en ide som har begynt å ta av i år, med Varg Veum og Arild Midthuns Donald som sesongaktuelle eksempel.

Kollektivet gjør uansett god bruk av de andre høytidene. Mer enn noen annen av disse bøkene får du følelsen av å leve gjennom et helt år når du leser den. Serien utmerker seg også med et rikt persongalleri, med humor som veksler uanstrengt mellom høy og lav, og framfor alt den før nevnte vekten på kontinuitet. Ingen ting skjer helt ut av det blå.

Perioden som denne boka omfatter, var også da Lien gjenopplivet avleggerserien «Blacktööth» (om Ronnys blackmetalband) for bladet Metal Hammer. Disse seriene følger selvsagt med.

Kommentarene er ellers det som gjør denne boka til noe ekstra. Mens Lise Myhre og Børge Lund litt mer sporadisk deler sine refleksjoner omkring de tidligere stripene sine, er Torbjørn Lien overflødighetshorn på dette området. Er det en ting jeg er svak for, så er det kontekst, og på dette feltet er «Formfulle Høyder» en skikkelig godtepose

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *