«Girl power» må ha troverdighet

«Girl power» må ha troverdighet

Sist helg inviterte Bergen Offentlige Bibliotek til Tegneseriefredag i bibliotekkafeen Amalies Hage. Serieskaperen Štěpánka Jislová og tegneseriejournalisten Tereza Drahoňovská fra den tsjekkiske tegneseriegruppen Laydeez Do Comics Praha var kommet fra Tsjekkia blant annet for å diskutere kvinner i tegneserier.

Ordstyrer var Kristian Hellesund, som hadde satt opp en liste over seks viktige, kvinnelige serieskapere fra Norge. Han unngikk å snakke om lista som et forslag til en kanon, men nøyde seg med å omtale disse serieskaperne som noen som «har gitt meg noe gjennom lesing av tegneseriene deres»:

  • Solveig Muren Sanden
  • Lise Myhre
  • Sissel Solem
  • Lene Ask
  • Ida Neverdahl
  • Anja Dahle Øverbye

Av disse er Sissel Solem vel å regne som en outsider, og Hellesund er kanskje den som har engasjert seg mest for å gi henne oppreisning. Som skaper av «Hobby Hipp» sto hun bak en av Norges tidligste stripesuksesser. At hun ble glemt, har sammenheng med at hun døde tidlig. Dessuten kom det bare én Hobby Hipp-bok noensinne, på noe språk. Den var på dansk.

I tillegg til å snakke om Laydeez Do Comics og tsjekkiske tegneserier var Štěpánka Jislová og Tereza Drahoňovská invitert for å snakke om kvinnelige tegneseriefigurer sammen med den tredje gjesten, Ingebjørg Jensen. Sistnevnte er aktuell med «Dødsleiren», det nyeste albumet i serien hennes med dokumentariske tegneserier fra krigen.

F.v. Kristian Hellsund, Štěpánka Jislová, Tereza Drahoňovská og Ingebjørg Jensen

Det var en litt blandet forsamling som skulle drøfte kvinnelige seriefigurer denne ettermiddagen. Ingebjørg Jensen er etter eget utsagn mer opptatt av tema enn av karakterer. Jislová og Drahoňovská er unge kvinner, og kommer fra en kultur som på grunn av den kalde krigen ikke har alle de samme populærkulturelle referanserammene som i vesten. Dolly Duck kjente de bare fra tegnefilmer, f.eks. Blondie, Røde Sonja og Den Usynlige Kvinnen ringte heller ikke mange bjeller. Knøttene hadde Jislová lest, men hun ser på Lucy Van Pelt (Sofie) som «en arketype mer enn en karakter». Når derimot nyere, kvinnelige tegneseriefigurer ble nevnt, var interessen større. Både Marjane (Persepolis) og Kamala (Ms Marvel) er figurer som tsjekkerne hadde satt seg inn i. Aya (Aya Fra Yopougon) var en figur og en serie som Ingebjørg Jensen kjenner godt, og hun bemerket hvordan serien illustrerer at folk i Afrika stort sett vil ha det samme ut av livet som oss.

Hvem er tøffest, Lumberjanes (t.h.) eller Paper Girls (t.v)? Og er det egentlig det viktigste spørsmålet?

Tsjekkerne hadde for øvrig klare meninger «girl power». Tereza Drahoňovská er skeptisk til behovet for å ha med en kvinnelig karakter bare fordi hun skal være der. – Noen ganger prøver en for hardt, og da kan det bli unaturlig, legger Štěpánka Jislová til. Og her framhevet hun tegneserien «Lumberjanes» (om en gruppe med heltemodige speiderjenter/overnaturlige detektiver) som eksempel nettopp på en serie som hun mener prøver for hardt. Jean Grey er et annet eksempel. – Kvinnelige superhelter måtte være vakre, de måtte være flinke i alt, mente hun, – Jean ble guddommelig, og det gjorde det vanskelig å relatere seg til henne. Men tsjekkerne har også eksempel på «girl power»-karakterer som de mener fungerer.  Jislová trakk fram Luke Pearsons Hilda som en interessant skikkelse, og senere også jentegjengen i «Paper Girls», som hun finner mer troverdige enn Lumberjanes. Drahoňovská gikk til Marvels tv-verden og pekte på Jessica Jones som en kvinnelig helt hun synes er mer troverdig enn «forgjengeren» Agent Carter.

Štěpánka Jislová hadde egen opptreden både på Amalies Hage samme ettermiddag, og på Sølvberget kulturhus i Stavanger dagen etterpå. Du kan lese mer om opptredenene hennes her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *