-Interessante tegninger

-Interessante tegninger

Hvilke tanker har utenlandske utgivere om norske tegneserier? Vi tok en prat med to forleggere som har utgitt norske tegneserier i utlandet.

Norske tegneserier har gode dager for tiden. Her til lands har vi både en kommersiell og kunstnerisk suksess, og flere norske tegneserier har blitt lagt merke til og er også utgitt i utlandet.

Etter alt å dømme er «Brumle» av Haaken Christensen den første norske tegneserien oversatt til et fremmedspråk. Juleheftene fra 1935 og 1936 kom nemlig ut i Sverige i henholdsvis 1936 og 1937. Brumle beholdt sitt norske navn, mens utgivelsene fikk de svenske titlene «Brumle och Mor och Far på Solbacken» og «Brumle och Michel sätter bo». Sissel Solems «Hobby Hipp» og «Peer Gynt» av Arne Opøien og Arne Øverland hadde avispublisering i utlandet på seksti- og syttitallet. «Peer Gynt» gikk i danske, svenske og tyske aviser, mens «Hobby Hipp» kunne leses i Storbritannia, Sverige, Danmark og Norge.

Fra 2010 har vi sett en blanding av tegneserier utgitt i utlandet. «Nemi» av Lise Myhre og Frode Øverlis «Pondus» kan leses i flere land, og begge tegneseriene har eget hefte i Sverige. «Lunch» av Børge Lund har også et utenlandsk publikum, mens Jason er den norske serieskaperen med oversettelser til flest fremmedspråk. Ellers er blant annet viktige tegneserier som «Olaf G.» av Steffen Kverneland og Lars Fiske, «Kjære Rikard» av Lene Ask, «Moskva» av Øystein Runde og Ida Neverdahl og «Liker stilen» av Bendik Kaltenborn blant norske tegneserier utgitt i utlandet de siste årene. Kaltenborn er for øvrig en del av tegneseriekollektivet Dongery, som har fått stor oppmerksomhet i inn- og utland. Blant annet hadde Dongery en utstilling på en viktig tegneseriefestival i Sveits i 2014, og mange av kollektivets tegneserier er utgitt på engelsk.

Johann Ulrich holder til i Berlin og er forlegger i Avant Verlag. Forlaget har en bred satsing på tegneserieromaner, og det utgis både tyske og oversatte titler. Blant annet har Avant Verlag gitt ut «Munch» av Steffen Kverne land og «Herr Merz» av Lars Fiske på tysk. I tillegg er også samarbeidsprosjektet «Olaf G.» utgitt av Ulrichs forlag. Responsen på utgivelsene har vært god, og «Munch» har allerede solgt ut to opplag mens «Herr Merz» er tilgjengelig i sitt andre opplag akkurat nå.

Johann Ulrich valgte ut verkene til Fiske og Kverneland siden dette er kunstnerbiografier.

-I tillegg er Lars Fiske og Steffen Kverneland to av de beste serieskaperne som en forlegger kan ønske seg, legger han til.

-Hva synes du om ryktet til norske tegneserier?

-Jeg er ikke sikker på om norske tegneserier har noe rykte. Bøkene til Fiske og Kverneland selger godt fordi de har kjente tema. Jeg tror de fant et publikum siden det var kunstnerbiografier mer enn at det var norske serieskapere, forteller han. Ulrich legger til at han synes at hele Dongery-kollektivet er unike.

-Den sære humoren og blandingen av detaljerte og skisseaktige tegninger er veldig spesielt. Er det typisk for Norge? undrer han seg.

I Polen er Pawel Timofiejuk forlegger for forlaget Timof. Forlaget satser også på varierte utgivelser, og både polske og oversatte titler er en del av forlagskatalogen. Timof forlag i Warszawa har gitt ut «Munch» av Steffen Kverneland på polsk sammen med «Moskva» av Ida Neverdahl og Øystein Runde.

Pawel Timofiejuk synes norske tegneserier blir ansett som merkelige, men med interessante tegninger.

-For meg er Jason en unik serieskaper. Han lager tegneserier uten ord der en visjon av omverdenen kommer tydelig frem. Tegneseriene hans viser oss bruddstykker fra livet i kontraster, sier Timofiejuk.

Han forteller at de norske utgivelsene han har gitt ut har fått en moderat respons fra det polske markedet, men kjøperne har vært imponert og satt pris på utgivelsene.

-Jeg valgte å gi ut «Moskva» fordi den handler om Russland og tegneseriefestivalen KomMissia. Jeg kjenner godt til både landet og festivalen, og det var grunnen til at jeg valgte denne utgivelsen. I tillegg var humoren viktig. «Munch» ga jeg ut fordi det var en kunstnerbiografi, og den hadde en interessant vinkling rundt kunstneren, avslutter Timofiejuk.

Saken er tidligere publisert i avisen Sydvesten 19. januar 2017.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *