«Julehefte» for en ny generasjon?

«Julehefte» for en ny generasjon?

På årets OCX satt en mann på stand med en telefonkatalog av en tegneserieroman. Denne mannen var Andreas Rønning, og boka hans, «Z for Zombie: A Christmas Carol», var et prøvetrykk, ikke til salgs. Men han håper å kunne utgi den ganske snart. Serienett slo av en prat med mannen.

-«Z for Zombie» begynte som en ide som jeg skrev til en spillefilm i 2010. Som manusforfatter vet jeg at det aller meste blir jo ikke laget, men jeg tenkte at det ville vært gøy å få realisert noe, å ta ett lite steg til med et manus. Jeg lenget etter å ha noe fysisk bevis på det jeg holder på med. Så da tok jeg tak i en som jeg hadde jobbet masse storyboard med, Trond Kulterud, og fikk ham til å tegne.

Bokas fulle navn er «Z for Zombie:A Christmas Carol». En forhåndskikk som du kan finne her, tyder på at den opphavelige Julenissen, den hellige biskop Nikolas, kan være en av zombiene. Noe som i så fall forklarer sammenhengen mellom zombier og jul. Om tittelen forklarer Rønning videre:   

– Orson Welles hadde en film som het «F for Fake», så det var egentlig derfra «Z for Zombie» kom. Jeg ville han en tittel som skiller seg litt ut, men som likevel er rett i kjernen. Når det gjelder «Christmas» så er det bakteppet for hele historien – Julen, det å bli født på ny, det religiøse ved det, er et tema som ligger bak. Dessuten jobbet jeg på Narvesen da jeg var ung, så jeg sto og solgte disse juleheftene i alle år, og synes egentlig at det har blitt litt utdatert, det med julehefter. Mange kjøper de samme hvert år uten å lese dem. Så dette er julehefte for en ny generasjon.

Hva så med selve historien? Etter hvert må det vel bli vanskelig å finne på noe nytt med zombiesjangeren?

-Historien handler om en skurk som desperat vil bli helt, og om en helt som ikke vil være helt. Det er kjernen i historien, og det er et ganske tungt drama i bunnen, egentlig. Hvis du fjerner det med zombiene er det fortsatt en historie som står på egne bein. Skurken lider av noe som heter «Munchausen by proxy-syndrom»; han først skader mennesker, og deretter redder dem, for å bli en helt. Og han er et geni. Vi er i en science fiction-verden her, så han finner opp zombiegenet – «The Immortality gene». Han injiserer mennesker og sender dem ut i verdenog det går til helvete.

Andreas Rønning på årets OCX

Rønning har jobbet med serien i sju år nå. Lenge nok, faktisk til at han har begynt med å holde foredrag om prosessen. Serieskaperne hadde en kickstarter i april, og den har muliggjort produksjonen av tusen kopier. Det blir egenutgivelse. Men han møtte noen interessenter på OCX, og skal bl.a. få selge boka på Outland.

-Jeg har ikke turt å tenke utgivelse ennå, for det har vært så mye jobbing med selve innholdet, så jeg har skjøvet og skjøvet på det. Men nå har vi kommet så langt, og er nesten ferdige. Så i sommer trykker vi eksemplarene, og skal begynne å selge dem til høsten. Jeg har aldri vært involvert i dette her før. Nå har jeg noe, nå er jeg her og får vist meg fram.

Rønning har aldri vært med i seriskapermiljøet, men han har en langvarig interesse for tegneserier:

Jeg har samla på tegneserier siden jeg var liten gutt, og har en ganske stor samling. Så jeg leser veldig mye tegneserier, og jeg elsker formatet. Men jeg visste ikke at det var mye jobb og vanskelig, så det har vært en ganske bratt læringskurve. Jeg har lært veldig mye, så den neste blir ikke så omfattende.

Andreas på WonderCon (eget bilde)

I april var han på WonderCon (Anaheim, California) for å skape blest om kickstarteren. Slik beskriver han det:

-Jeg fikk et innblikk i en helt sinnssyk verden, da jeg oppdaget hvor svært tegneserier og sånt er i USA. Kickstarteren suksess er nok takket være WonderCon. Det var mange der som ville støtte. Økonomisk var det helt galskap, men nå blir det serie, takket være det besøket, for nå er den funda og kan gå i trykken.

Boka blir på 288 sider, med over 3000 tegninger, basert på et spillefilmmanus på 102 sider. Samtidig gir han ikke opp håpet om at historien likevel kan bli film en dag:

-Jeg føler at dette her er lettere å lese enn et spillefilmmanus. Sånn sett er den ganske tilgjengelig, den er storyboarda ut, på en måte. Mye av jobben er gjort for å visualisere det, så jeg føler at jeg har skapt en verden som er ganske kul. Og jeg tenker at hvis noen gang har lyst til det, så ligger den der. Hvis ikke så er det en tegneserie, og jeg er fornøyd med det. Nå har jeg fått den laget, kan ha den i bokhylla, og kan gå videre.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *