Julehefter 2017: Assortert humor

Julehefter 2017: Assortert humor

Gary Larson er ute av det norske juleheftekjøret, men det kommer andre serier til som prøver å selge på en kjent serieskaper hjeller enn en kjent figur. I denne runden ser vi på julehefter uten navngitte hovedpersoner og med mye gags.

Don Martin Flesker Julen inn (Cappelen Damm)
52 sider
Kr. 59,90

Det er veldig lenge siden jeg har lest noe så hysterisk som dette. Jeg ble kokko. Jeg har aldri lest noe av Don Martin før, ei heller noe av Mad. Jeg må jobbe med meg selv der, merker jeg. Dette er jo julegull!

Don Martins karakterer har fantastisk fjollete positurer og er ekstremt karikerte snobber, uansett hvilket yrke de måtte inneha og karakterene er ofte morsomme i seg selv. Ingen i verden oppfører seg så absurd som Martins karakterer.

Don Martin viser tydelig at det ikke finnes noen regler, og om det gjorde det, gir han blanke. Han tar en vits til sluttpoenget og enda litt til. Hvorvidt dette er et tverrsnitt av Martins beste aner jeg ikke og det finnes sikkert klassikere her som er velkjent for fans. Når det er sagt kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor man ikke vil lese dem igjen. Det eneste jeg savner her er flere ordlyder.

(Andreas Emil Lund)

 

Rutetid (Egmont)
36 sider
Kr. 59,90

Etter det året vi har hatt var det kanskje uunngåelig at Donald Trump skulle dukke opp på forsida av et julehefte i en eller annen sammenheng. Ikke overraskende ble det Rutetid. Men slapp av, heftets tema er noe mer nært og koselig, nemlig julespesialer på tv.

Jeg hadde forhåpninger til heftet, men temaet er ikke særlig gjennomført, og de forsøkene som gjøres er veldig variable. Skal jeg utrope noen vinner må det bli Magne Taraldsen med sitt «hva om norske klassikere var julefavoritter i andre land»-tema (forresten Magne, «Grevinnen og hovmesteren» ble innspilt for tysk og sveitsisk tv, og er aldri blitt vist i England. Men joda, jeg skjønner at det ikke er noe man kan gå ut fra at folk vet). Øyvind Langdalen får også inn noen gode poeng.

Mange vil nok også sette pris på at heftet tross alt inneholder et stort antall av Øverlis egne Rutetid-gags, selv om de er lite julerelevante

(Trond Sätre)

 

Firekanta (Strand Comics/Bestselgerforlaget)
36 sider
Kr. 64,90

Oppblåste gangs som fyller ei side hver står i kø, og resultatet er et av årets raskest utleste julehefter. Men mange julerelaterte gags er det, og generelt flere gags som jeg ikke har lest før.

Og to innslag bremser lesefarten: Gjesteserien «Noia» og et intervju med seriens skaper Eirik Andreas Vik. Noia, som handler om den klassiske taperens Stures forsøk inne sjekking på online og på byen, er godt fortalt og har mange original vinklinger. Samtidig er det nok en gang litt for åpenbart at Strand Comics virkelig trengte fyllstoff til årets julehefter: serien er langt fra ny, og i intervjuet innrømmer Vik at den ligger på is.

Så totalt har Firekanta julehefte bidrag fra to gode serieskapere, men sammensetningen er noe halvhjertet.

(Trond Sätre)

 

Jul på Utedassen (Cappelen Damm)
36 sider
Kr. 59,90

Med en forsidetegning som viser en kvinne med blottede bryster og en nisse i skapet som holder seg for tissen idet ektemannen åpner opp døren er det vanskelig å ikke bedømme innholdet basert på omslaget. Noe som jeg gjorde. Og mine mistanker ble umiddelbart bekreftet. Dette er elendig makkverk.

De har åpenbart slitt med å fylle sidene med innhold og bladet bugner over av fun-facts om julen, tekster om hvorfor nissen er rød og en side med bilder av dyr med julekostyme og så sier de noe rart. Det er ikke bare en helsides tegneserie, men to (!) hvor sluttpoenget er at kjøpesenternissen, som barna forteller juleønskene sine til, river av seg skjegget og sier noe slikt som at «Julenissen finnes ikke!». Ingenting har særlig sammenheng og det er trist at redaktørene for bladet åpenbart tenker: «Ja! Det norske folk vil ha vitser om driting, pissing, fyll, pupper og sex!» NEI! Det norske folk vil ikke det! Ingen vil det! Dette er mannssjåvinistisk harrysludder som ville fått Geir Schau til å dette av stolen to ganger. Sjokkerende dårlig.

Det står at bladet burde leses på dass. Jeg har en bedre idè: putt det oppi doen og spyl det nedenom og vekk for alltid.

(Andreas Emil Lund)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *