Julehefter 2017: Disneys Ender

Julehefter 2017: Disneys Ender

Ved siden av Frost julehefte (som hører til i en annen kategori) skjer det lite nytt i Disneys julehefter. Skjønt det norske teamet glimter til i år, med en sterk og handlekraftig Dolly!

Donald – Norske historier: Gavegrøss
Kr. 59,90
36 sider

Duoen Nærum/Nordberg har hatt stor suksess med jolehefta «Donald på norsk» (som no er blitt så etablert at dei har fått eigen samlebok med 3 eldre utgåver, ute no). Kanskje endå større suksess enn med dei «vanlege» Donald-historiane som går i sjølve bladet Donald Duck & Co.

Der Don Rosa har sitt opplagte ikon i Onkel Skrue kan vi påstå at N&M har sitt ikon i sjølve Donald Duck-figuren. Han er på mange måtar den som dannar kjerna i dei aller fleste forteljingane dei har laga saman (og det er mange).

Men i dette heftet får vi eim ny fokuskarakter, nemleg den vanlegvis utskjelte Dolly. Jenta med rosa pumps og sløyfe som berre er oppteken av fjas og syklubb. På forsida her ser vi ei heilt anna and; ho svingar modig eit balltre mot iltre og slemme leiker med Donald skjelvande i matrosdressen ved si side. Bak dei lurer ein farleg skugge, sjølvaste Fienden. Koss skal dette gå?

Svaret på det finn me i «Gavegrøss», ei vilter og morosam forteljing der altså handlekraftige Dolly er i fokus medan Donald er ein kloss og berre i vegen. Historia dreier seg om jobben som undersøkande journalist i lokalavisa (Lois Lane?) der ho interesserer seg for Onkel Skrues leikefabrikk no rett før jol. Redaktøren er fokusert på at det går gale med leikene til Skrue, produkta dett frå kvarandre og er tydelegvis av dårleg kvalitet. Der ho vil finne ut kva som skjer, så vil redaktøren ha skandalehistoriane.

Vi ser eit mønster: redaktøren har ingen tiltru til henne, Onkel Skrue likeså, og Donald er like ignorant. Dei einaste ho kan spele på lag med er Ole, Dole og Doffen. Historia utviklar seg til ei krimintrige, der Dolly viser handlekraft og kløkt i rein Batman- (Batgirl?) stil.

Dolly er også hovudperson i dei to andre historiane i albumet; ei kort krimgåte og eit lengre, ellevilt israce med jerv, hest og rådyr som ingrediensar. Gleda får ein brå slutt når Dolly finn ut at meininga med racet er at ho er fyrstepremien.

Vi ser her eit oppgjer med tidlegare innarbeidde kjønnsroller, og der vi i 60 år har sett Dolly som ein (uoppnåeleg) premievenninne for enten Anton eller Donald, er ho no si eiga kvinne og bestemmer sjølv.

Moderniseringa til Nærum og Midthun sit som ei kule, dette var moro, og eit av årets aller beste jolehefte.

(Arild Wærness)

 

Donald Duck & Co
Kr. 59,90
36 sider

I årets DD&C julehefte presenteres fire historier hvor tre av dem aldri er oversatt til norsk før, så dette er nok saftige saker for fansen.

«Isfestivalen» (tegnet av Vicar) forteller om en skattejakt på vintertid i Andeby hvor Onkel Skrue skal utkonkurrere Fetter Anton, og Donald og Dolly prøver å vinne en skøytekonkurranse. Ole, Dole og Doffen strir med sitt der de skal forsøke å få solgt kakao til deltagerne. En sjarmerende historie full av kaos og ablegøyer.

Snipp & Snapp–historien (ingen tittel, tegnet av Paul Murry) handler om at de to som har komt i ulage med deres venn, Pernille. Som om ikke det var nok er det en amorøs karakter ved navn Ego Ekorn som tar mye av Pernilles oppmerksom. Det er en snål historie full av rampestreker som antagelig vil velgjøre de fleste Snipp & Snapp – fans.

«Ski-teknikk» handler om Dolly, Donald og fetter Anton som står på ski. Denne og den neste historien, om Mikke Mus, er heftets dårligste historier, både håndverks-og historiemessig. De er rett og slett litt tynnslitte og platte.

Men alt i alt, et fint hefte.

(Andreas Emil Lund)

 

Walt Disneys Julehefte
Kr. 59,90
36 sider

Årets hefte er som vanleg samansatt av fleire kortare historier, men årets utvalg kan ikkje seiast å vere særs vellukka. Vi får som vanleg presentert fleire sider av Disneyuniverset enn det vi vanlegvis finn i DD&Co, bl.a. Skjønnheten og Udyret, Eventyrland (Alice si leikegrind) og antihelten Klodrik. Ingen av desse er meir interessant enn at ein godt kan droppe dei.

Heftets beste innslag er ei vintersoge av William van Horn, ein artist som mange har eit godt tilhøve til. Denne soga er frå 1990, kanskje van Horns beste periode, og handlar om ein av desse rare rasane som Carl Barks elska å inkludere, det er snakk om ein Terratitt (jordskjelvmakarane som lagde så store problem djupt under Skrues pengebinge). Han har forvilla seg opp i Andebys snølandskap og treng hjelp til å komme seg heim(ned)att. Ingen stor forteljing, men kjekt å sjå andre enn Don Rosa bruke Barks sine skapningar.

(Arild Wærness)

 

Donald Duck – God Gammel Årgang
Kr. 59,90
36 sider

Al Taliaferro er som vanlig serieskaperen bak julens tryggeste og meste kjedelige Disney-hefte. Sidene er fra perioden 1951-1954 og består av episoder fra Donald og nevøenes dagligliv. Dette var før Hakkespettenes tid, så Ole, Dole og Doffen kan være noen ordentlige rabbagaster, og det er i grunne litt forfriskende. Ikke noe annet hefte ligger så tett opp til humoren i de gamle Donald-tegnefilmene som dette. Når så mye er sagt, er gagsene ujevne; noen av dem blir litt søkte og antiklimatiske. Men på sitt beste var Taliaferro  utrolig dyktig til å metodisk bygge opp et gag, og det ser vi flere eksempel på her.

(Trond Sätre)  

 

Carl Barks’ Jul
Kr. 59,90
36 sider

Dette heftet presenterer fem Barks-historier av blandet lengde.

I «Pilkeeksperten» skal Donald vise nevøene sine at det er han som er fiskemesteren og nevøene må holde seg til å fiske på land. Det sier seg selv at ting ikke går etter planen for Donald og før han vet ordet av det, kommer han opp i all slags trøbbel, både til lands og til vanns.

I «Dobbel Forveksling» har Onkel Skure og Donald komt opp med samme idé for å unnslippe en knipe, nemlig å kle seg ut som hverandre. Da faller det naturlig at de begge blir dratt inn i hverandres trøbbel. Alt til et underholdende resultat.

«Ren gave» presenterer en rar Andeby–tradisjon, nemlig at tingene man får i gave MÅ man beholde. Men det passer jo bra, når nevøene får henda i et reinsdyr som de trenger for å trekke sleden deres opp bakken.

De to korteste, «Kom som du er» og Aldri fred å få», er to morsomme og koselig historier i snacks-størrelse. Jeg banner nok i kirka nå, men merker at jeg liker Barks best når han holder det kort og godt.

Barks–fans har nok lest disse historiene før, men jeg antar det er et gledelig gjensyn.  De to korteste, «Kom som du er» og Aldri fred å få», er to morsomme og koselig historier i snacks-størrelse. Jeg banner nok i kirka nå men merker at jeg liker Barks best når han holder det kort og godt.

Barks – fans har nok lest dem før, men jeg antar det er et gledelig gjensyn med historiene hans.

(Andreas Emil Lund)

 

 

Donald Ducks Julehistorier
254 sider
Kr. 85,90

Når et dusin italienske Disney-serieskapere skal prøve å skape julestemning hvert år er det ikke alltid like lett å være original. Det blir veldig mye svada om julens og Julenissens positivistiske kraft, og alle må få lov til å redde jula etter tur. Selv Guffen! Blant mye annet er Nissen også avhengig av den positivistiske kraften som ligger i kaker, nemlig. Det gir meningen i konteksten.

Når så mye er sagt er det årets Donald Julepocket faktisk passelig allsidig, og byr på litt mer enn bare variasjoner over amerikanske julespesialklisjeer. Nissen er ikke en gang den eneste gavebringeren vi blir kjent med; Jesper Skauen er tilbake også i år (har italienske serieskapere fått det for seg at de vil ha en julehistorie med denne ur-hillbillyen hvert år, eller bruker de ham mye resten av året også?), og denne gangen hjelper han Juleheksa med å ta innersvingen på selveste Skrue. Og nei, Juleheksa er ikke noe som serieskaperne har funnet på for anledningen. Snarere er hun et av de mer sjarmerende utslagene av den italienske provinsialismen som alltid har vært til stede i Donald-pocketene. Italienske barn tror nemlig på La Befana, en heks som deler ut godter til snille barn og kull til slemme barn på Helligtrekongersdag, og historien handler om hennes forsøk på å tilpasse seg den nye tid.

Men årets mest original innslag er utvilsomt «Under Snø», en fornøyelig liten episode der Andeby er så nedsnødd at gjennom hele historien ser vi kun hattene til figurene (og en hånd, et par ganger). Slike kreative innfall er ikke dagligdags i Donald-seriene.

(Trond Sätre)

 

Samtlige hefter er utgitt av Egmont

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *