Julehefter 2017: Yngre Amerikana

Julehefter 2017: Yngre Amerikana

Noen av dem har ganske lange tradisjoner, andre har litt lange tradisjoner og en av dem gjør et overraskende comeback i år. I denne runden ser vi på amerikanske etterkrigsserier.

Pusur (Egmont)
36 sider
Kr. 59,90

Pusur er en av disse halvgamle amerikanske favorittene som det er helt ålreit å se igjen sånn en gang i året. Det hjelper også at selv om den ikke er så utrolig bra, holder den seg likevel bedre enn de fleste oldis-seriene. Dermed kan heftet rettferdiggjøre det å ha med helt nytt eller ganske nytt materiale hvert år. Stripene i årets hefte er fra i fjor. Et viktig fortrinn er at serien er så visuelt uttrykksfullt at selv svake poeng kan reddes av presentasjonen. Som vanlig er det også mye julestemning i heftet.

(Trond Sätre)

 

Billy (Egmont)
36 sider
Kr. 59,90

Humor er ofte en generasjonsgreie, og det er nok tilfelle her. Jeg vet for eksempel at naboen til mor elsker Billy og går av skaftet av en hver stripe. Det gjør ikke jeg.

Humoren er ekstremt forutsigbar og ofte er bare karakterenes personlighet hele sluttpoenget. Han general er damegal, Billy er lat, Nullet er dum, Løytnant er regelrytter, Jeger’n er også damegal og Frøken Fryd går rundt i korte skjørt hele tiden.

Fargene er døll og det virker som at det virkelig har blitt gjort en innsats for å gi sidene et kjedelig utseende. Mort Walker er også irriterende dårlig til å tegne sko som ikke står helt flatt på bakken.

Jeg vet jeg slakter en klassiker her og det finnes nok nyanser her som jeg ikke ser, men har man lest en Billy – stripe før kommer det neppe noen overraskelser i dette bladet.

(Andreas Emil Lund)

 

Hårek (Egmont)
36 sider
Kr. 59,90

Hårek er et hefte jeg nyter først og fremst av nostalgiske årsaker, noe som er enda lettere når de går tilbake til en bra årgang som jeg kjenner fra før og husker med glede. Sånn som i år, når vi er tilbake i 1985.

Det meste her er kjent materiale, men hyggelig er det å fortsatt kunne oppdage en og annen søndagsstripe jeg ikke hadde lest før. Her er det generelt mye trivelig moro, og til og med julestemning over et par-tre sider på slutten

(Trond Sätre)

Ernie (Bladkompaniet)
44 sider
69 kr.

Da jeg var liten likte jeg Ernie godt. Som voksen liker jeg det helt greit.

Bladet består av striper og historier av variert lengde med alle karakterene fra Ernie–universet man antagelig kjenner fra før.

Heftet har noen morsomme vitser og Bud Grace vet å dra vitsene langt. Tilsynelatende drar han de innimellom så langt at han som serieskaper selv må tegne seg inn i serien og rydde opp. Et forstyrrende element egentlig, men også en litt gøyal idé. Jeg syntes det at onkel Sid har blekksprut til middag så ofte er morsomt i seg selv. Jeg syntes kannibal–stripene han tegnet i 2007 er unødvendige. Jevnt over syntes jeg dette er underholdning på sitt mest middelmådige og det er flere kjipe striper enn virkelig gøyale, men de gøyale finnes absolutt.

(Andreas Emil Lund)

Tommy og Tigern (Egmont)
36 sider
Kr. 59,90

At Tommy og Tigern julehefte nødvendigvis bare inneholder Tommy og Tigern-serier jeg har lest mange ganger før, er noe jeg har vent meg til nå. Serien varte bare i ti år, den kommer ikke tilbake, juleheftet vedvarer, og repriser hører jula til. Sånn er det. Og ettersom det går lenger tid mellom hver gang jeg leser de gamle bladene og bøkene igjen, er det i grunnen et hyggelig årlig gjensyn. «Alice» er derimot fortsatt et savn. «Perler For Svin» har kommet inn i stedet, og det er en god erstatter. I år har serien til og med en fornøyelig liten «hva gjør figurene fra Tommy og Tigern i dag?»-sekvens, en nådeløs påminner om hvor lenge det faktisk er siden Bill Watterson la opp. Men middelmådigheten «Bar Bikkje» er fortsatt med. Kunne de ikke byttet ut den i stedet for Alice?

(Trond Sätre)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *