Fabelvesener og hvor de er å finne

Ikke alle magilærlinger trenger å bli hekser eller trollmenn. Under den megetsigende tittelen «Nikoline – Kryptozoologi for Begynnere» introduseres det norske publikum for en ny fantasyheltinne.  

Tegneren er tidligere Raptus-gjest italienske Paola Antista, som var mest kjent for humorserien «Chats!» (Katter) da hun besøkte den norske festivalen. «Nikoline» virker mer velegnet for talentene hennes, tror jeg vi med en gang kan slå fast, og valget ser ut til å være gjort med stor omhu fra den norske forleggeren Vigmostad & Bjørkes side. Vi snakker om en fantasyserie for jenter, med åpenbare nikk til J. K. Rowlings trollmansunivers, og lekre illustrasjoner fra en tegner av den italienske Disney-skolen. Den utseendemessige likheten med W.I.T.C.H. er mer enn tydelig, selv om serien nok i første rekke er ment å appellere til jenter som er litt for unge til å huske Will Vandom. Men stilarten består, og passer perfekt inn i dagens marked.

Nikoline som kombinert kryptozoolog/biolog/etterforsker

Strukturert rundt noen veldig synlige og lett gjenkjennelige inspirasjonskilder prøver serieskaperne å skape variasjoner over velbrukte tema. Hovedpersonen som en fersk magilærling er kjent, men Nikoline (plusspoeng til oversetteren for å bytte ut det flagrante franske navnet Sorceline) skal lære å bli kryptozoolog, ikke heks, og lærestedet er mer som et kurs med begrenset opptak enn en skole. Konseptuelt er dette frigjørende, da det gir serieskaperne høve til å fokusere mer på seriens kjerneideer enn på omgivelsene. Dessuten betyr det at «magi» ikke trenger å være den forklaringen og løsningen på alt, og historien får derfor karakter av et slags detektivmysterium som Nikoline og vennene hennes må løse.  Ja, for å komme i mål må hun til og med ty til ekte naturfag!    

Praksistime. Første leksjon: Ikke alle fabelfugler er en føniks.

Manus er av franske Sylvia Douyé, som har gode ideer, men kunne trengt litt manushjelp, eller en strengere redaktør. Hun har en tendens til å la karakterene snakke i ring eller forbi hverandre, til forvirring for leseren.  I løpet av de snaut femti sidene historien varer, makter hun dessuten ikke å gi karakterene tilstrekkelig med personlighet. Verst går det ut over Nikolines venn August, hvis eneste (og gjentatt poengterte) karaktertrekk er at han er forelsket i henne. Nikoline og bestevenninnen Vilma har en gitt dynamikk – Hun er nysgjerrig og tenksom, mens venninnen er tøff og sleivkjefta – men den er overflatisk behandlet. Skjønt det er muligheter for utvikling på dette feltet, noe jeg vil hinte om helt avslutningsvis.

Vilma i sin naturlige tilstand

«Nikoline» er en europeisk albumserie (fra Glénat Editions i Frankrike). De siste årene har vi sett flere slike bli markedsført som barne- og ungdomsbokserier på det norske markedet, og da er det ofte vanskelig å komme utenom formatet. Og ja, igjen er det dessverre krympet; helt ned til Spilledåsenbøkenes størrelse denne gangen. I «Nikoline» er dette et mindre problem enn i førstnevnte serie, fordi linjer og farger er så mye klarere, men særlig i scenene der Nikoline driver med etterforsking er det tydelig at visse detaljer taper seg i den reduserte bildestørrelsen.    

Første bind ender med en cliffhanger som tar hele konseptet i en ny og mer interessant retning enn den opprinnelige, og desto mer forståelig er det at forlaget planlegger å gi ut de to første bindene med kort mellomrom. Tross svakheter i scriptet er jeg litt spent selv.



Nikoline 1 – Kryptozoologi for Begynnere
Skrevet av Sylvia Douyé, tegnet av Paola Antista
Oversatt av Agnes Aalde Heyerdahl
52 sider
149 kr (veil)
Vigmostad & Bjørke

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *